I 30 år har jeg hatt trøbbel med ryggen. Det har ikke medført andre store problemer enn at jeg aldri sitter. Jeg står på kino (kjøper alltid ytterst til høyre eller venstre). Jeg står på jobben (journalist), jeg står når jeg spiser middag og når jeg ser på TV. Men jeg har, inntil nylig, kunnet sparke fotball - og jeg setter meg ned i tre minutter av gangen når jeg spiller en av mine yndlingslåter på piano.

Men nå har jeg blitt så dårlig at jeg har trøbbel med å bevege meg. «Haltepink», kalte vi det i gamle dager. Og det er nok dessverre bare fornavnet.

Diagnosen er helt grei: Der det skal være brusk og vev og muskler, spesielt mellom rygg og hofte/lår på venstre side – der er det ingenting. Knokkel mot knokkel. Vondt. Dette viser røntgenbildene, og jeg har etter hvert ikke oversikt over hvor mange MR’er jeg har tatt.

For noen måneder siden ble jeg sendt inn i et system med tanke på hofteoperasjon. Kan det være noe sånt helseminister Bent Høie hadde i tankene da han snakka om «pakkeforløp»?

Jeg har lagt alle de gamle MR’ene bak meg – noen av bildene har rett og slett «forsvunnet» i systemet. Men nå var det blitt så galt at jeg måtte gjøre noe drastisk. Fastlegen (veldig flink) rekvirerte røntgen på Lovisenberg. Han (også han veldig flink og hyggelig) ville ha meg til en hjerteundersøkelse før mulig narkose. Mer eller mindre rutine, om jeg forsto det rett.

Etter to kontroller i løpet av to dager, sier hjertelegen (som ikke hadde hørt noen ting om at jeg kom dit i forkant av en mulig hofteoperasjon): «Alt er fint! Du har ikke høyt blodtrykk!» (Han sa det med ettertrykk, det er derfor jeg bruker utropstegnene.)

Fint, tenkte jeg – da kommer vel resultatet av disse undersøkelsene til kirurgen som har til hensikt å operere meg? Sånn at jeg snart ligger under kniven? Feil! Disse papirene er (kanskje) sendt til min fastlege (det må DU undersøke), og det kan godt hende de er sendt per post, altså på papir, ikke digitalt.

Er’e mulig, tenker jeg. Her sitter legen og skriver alt inn på en datamaskin – så kan det hende at alt han skriver om meg sendes per post, etter å ha blitt printa ut på papir, til rette vedkommende?

I morgen tidlig skal jeg ringe min fastlege, og spørre om hun a) har mottatt papirene fra hjertelegen? og b) om hun kan være vennlig å sende dem, i posten eller digitalt, til ortopeden på Lovisenberg – han som hun henviste meg til for noen måneder siden?

Det hele toppa seg i kveld. Jeg bestilte pasienttransport i god tid. Den kom 25 minutter for seint, og jeg fikk hetta med tanke på at legetimen min kanskje gikk fløyten. Det ordna seg heldigvis, selv om jeg kom en halv time for seint.

Det var nemlig ikke sånn at bare pasienttransport-systemet svikta. Han som kjørte drosja ante ikke hvor Lovisenberg sjukehus var! Dermed tok han meg med på en rundtur på Grünerløkka, der MDG har sørga for at det er enveiskjøring eller forbudsskilt overalt!

Vel framme kunne han melde at jeg ikke skulle betale – «for du har frikort». Vel, tenkte jeg. Dette har jeg aldri hørt noe om, men takk som byr. Etter å ha vært hos legen bestilte jeg pasienttransport hjem, og vel hjemme tenkte jeg at jeg nå var oppført som «frikort-kunde» i systemet. Nei! Denne taxi-sjåføren mente jeg skulle betale 159 NOK – «men alt registreres i Helfo-systemet».

Hvilket system? tenker jeg. Og det er egentlig dit jeg vil. Med unntak for han eller hun som har latt en mann kjøre pasient-taxi i hovedstaden, uten å vite hvor Lovisenberg sjukehus ligger … Dette handler om systemet, ikke om den enkelte aktør.

Her snakker vi systemfeil på systemfeil på systemfeil. Altså: Hvis stereoanlegget mitt ikke funker, så finner jeg fram en loddebolt. Eller ringer en mer fingernem kamerat. Eller kjøper en ny kabel. Hvis heller ikke det fungerer, må jeg gå grundigere til verks. For, for faen – jeg skal ha suveren lyd i stua!

Helsevesenet i hovedstaden er hakket mer betydningsfullt enn lyden av mitt stereoanlegg. Men noen må ta tak i dette, få ting til å funke. Hvor mye kunne vi spare, bare ved at resultatet av medisinske undersøkelser fløyt fritt mellom de legene som skal utføre relevant behandling?

Jeg har full forståelse for dette med personvern. Men at fastlegen min, hjertelegen min og ortopeden min ikke automatisk kan dele informasjon – én sjukejournal? Nei, det skjønner jeg ingen ting av. Meg bekjent, er jeg ett menneske, der alt definitivt henger sammen med alt.

PS! I skrivende øyeblikk får jeg tak i forværelset til fastlegen. Der kan de melde at epikrisen fra hjertelegen har ankommet, men at de er usikre på om de kan sende den digitalt til ortopeden på Lovisenberg. «Det kan hende du må komme ned og hente den, og selv sørge for at den kommer til Lovisenberg.»

Er dette en fleip? Skal jeg ta pasient-taxi til fastlegen, videre til Lovisenberg – for personlig å levere utskrift av epikrisen min hjertelege noterte på en datamaskin midt i Oslo sentrum for noen dager siden?