Fremtidens helsebudsjetter må ha et tilstrekkelig investeringsnivå i møte velferdssamfunnets store utfordringer. Andelen yrkesaktive faller i takt med at vi stadig blir flere eldre. Dette betyr at bærekraften i vårt helsevesen er på bristepunktet. Helsenæringen representerer en næring som hjelper mennesker til å få et bedre liv og være lengre i arbeidslivet – samtidig som den bidrar til økt, norsk velferd. Dette kan bli en av Norges viktigste næringer i fremtiden, og som kan løse mange av utfordringene vi står overfor.

10. juni publiseres årets utgave av «Helsenæringens verdi», en rapport utarbeidet av Menon Economics, som beskriver hele den norske helsenæringen i tall, samfunnsverdi og betydning for økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren.

Les også: En turnusleges bønn om bedre arbeidsvilkår

Funnene viser at den norske helsenæringen opplever vekst, både i verdiskaping og omsetning, og er en av landets raskest voksende næringer.

Helsenæringen omsatte totalt for 154 milliarder kroner i 2020 og eksporterte for 27,2 milliarder kroner i 2021. Til sammenligning er dette nesten 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten i 2021. Næringen har 83.500 sysselsatte i Norge, og det har vært en vekst i sysselsettingen på hele syv prosent fra året før.

En betydelig andel av omsetningen i den private helsenæringen kommer fra samarbeid med det offentlige, som for eksempel gjennom leveranse av tjenester, medisiner, teknologiske hjelpemidler og utstyr som det offentlige helsevesenet er avhengig av.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det viktigste samfunnsbidraget fra oss i helsenæringen er knyttet til reduksjon av sykdomsbyrde. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til sykdom og ulykker er estimert av Menon Economics til 2.200 milliarder kroner per år. Til sammenligning er Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på litt over 3000 milliarder kroner.

Helseinnovasjoner har de siste hundre årene bidratt til en reduksjon i Norges sykdomsbyrde. Det har faktisk vært med å endre vårt samfunn fundamentalt.

Les også: Men fastlegen min får du aldri

Mens man på tidlig 1900-tallet kunne dø av en liten infeksjon i en finger, har antibiotika og mange ulike metoder og forbedringer bidratt til å gi nordmenn 30 ekstra leveår.

Korona-pandemien har også minnet oss på at det er få andre området i samfunnet hvor teknologiske gjennombrudd har en så fundamental betydning for våre liv. Menon Economics trekker fram i helsenæringens verdi fram at denne innovasjonen vil være helt avgjørende også i møte med fremtiden.

Les mer fra Norsk debatt

Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å sikre et helsevesen som er i stand til å møte den demografiske utviklingen, uten å gå på bekostning av kvalitet på tilbudet og samtidig unngå en todeling i helsevesenet.

Rapporten peker på at svaret ligger i flere kliniske studier, økt satsing på utvikling og innføring av produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helsevesenet, samt et tett samarbeid med private helse og velferdsvirksomheter innen flere kliniske studier, behandling, rehabilitering og forebygging for å sikre helsetjenester av høy kvalitet, nok kapasitet og kostnadseffektivitet.

For at dette skal blir en realitet og for å gjøre helse til en næring for hele Norge, må vi tørre å satse på den med politisk vilje og prioritering.

Dette kan bli Norges viktigste næring i fremtiden.

Arild Kristensen, daglig leder Norwegian Smart care cluster

Ole Kristian Hjelstuen, CEO Inven2

Hanne Mette Dyrlie Kristensen, CEO The Life Science Cluster

Erling Nordbø, CEO Aleap

Lena Nymo Helli, CEO Norway Health tech

Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo cancer cluster

Karita Bekkemellem, konstituert administrerende direktør i NHO Geneo