De 41.000 norske bøndene får omtrent like mye i støtte fra den norske staten som alle verdens fattigste.

Verdien av direkte statsstøtte, tollmurer på utenlandske matvarer og årets ekstraordinære tilskudd er omtrent 900.000 kroner per bonde, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI.

900.000 kroner i støtte per årsverk!

Likevel tjener bøndene dårlig.

Hvordan er det mulig?

Forklaringen er enkelt og greit at bøndene driver med negativ verdiskaping. I økonomisk forstand ødelegger de verdier ved at de sitter igjen med mindre på bunnlinjen enn de fikk i tilskudd.

Sagt det folkelig: Hadde vi gitt dem en sjekk på 900.000 ville de hatt bedre økonomi enn å ta imot den samme summen og produsere varer som ikke er konkurransedyktige.

Les også

Bønder sitter på alle sider av bordet når de skal sikre seg nye milliarder fra staten

Dette er ikke et angrep på hver enkelt bonde. De aller fleste av dem arbeider hardt med dårlige forutsetninger for å drive lønnsomt, og de blir låst inne i et system med lite innovasjon fordi statsstøtten bidrar til overproduksjon og hindrer import av billigere korn, egg, melk og kjøtt.

Her er det utrolige regnestykket:

Statsstøtte per bonde: 900.000 kroner

- Underskudd på driften: 535.000 kroner

= Bondens lønn *: 365.000 kroner

* Såkalt vederlag til arbeid og kapital, ifølge Budsjettnemnda for landbruket

Fortellingen om selvberging

Årets jordbruksoppgjør blir ekstremt gunstig for bøndene, deriblant fem av seks Senterparti-statsråder som enten driver gård selv, eller som kommer fra en familiegård.

Den grunnleggende fortellingen er at pandemien og Ukraina-krigen gjør at vi må være selvforsynte med mat.

I Hurdalsplattformen har næringen fått gjennomslag for denne formuleringen: «Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent

Underforstått at vi vil sulte ihjel i en internasjonal krise fordi vi ikke produserer maten vår selv.

Denne fortellingen blir slaktet av eksperter på matvaresikkerhet: - Selvforsyningsgraden sier lite om matvareberedskap, sier seniorforsker Bob van Oort i Cicero til Nationen.

Har de glemt fisken?

Cicero-forskeren peker på flere logiske feil i fortellingen:

  • Selvforsyning måler bare hva vi produserer av det vi spiser i dag.
  • Endrer vi kosthold i en krise, vil selvforsyningsgraden endres på dagen.
  • Dessuten regner man utrolig nok ikke med fisken som vi eksporterer.

Mer logisk er å se på dekningsgrad, altså hvor mye mat vi produserer i Norge i forhold til hvor mye vi trenger. Den norske dekningsgraden er 87 prosent. - Hvis man er opptatt av å ha nok mat til befolkningen i en krise, er det heller dekningsgraden man må se på, sier Bob von Oort ved Cicero til Nationen.

- Det må en megakrise til for at alle land skal stenge grensene for eksport og import og bli selvforsynt. Det virker på meg som en uvirkelig virkelighet, legger han til.

Fiskeeksporten har gått til himmels

Senterpartiet spekulerer i velgernes frykt for å sulte ihjel under en internasjonal krise, men skrekkscenariet blir mindre faretruende når vi tar hensyn til fiskeeksporten. I verste fall får vi spise fisk, men det er selvsagt helt urealistisk at et av verdens rikeste land ikke får kjøpt landbruksprodukter - og at ingen korn-eksportører vil bytte korn mot fisk i en krisesituasjon.

Det er lettere å tenke en krise som setter norsk jordbruk ut av spill, for eksempel et atomuhell ved ett av de svenske atomkraftverkene.

Faktum er at norske fiskeeksportører tjener enormt med penger i disse dager. Hver uke selger vi mellom 18.000 og 22.000 tonn fersk oppdrettslaks til utlandet. Det er rundt regnet tre millioner kilogram fisk om dagen - eller en halvkilo på hver av oss. Og så kommer all annen fiskeeksport på toppen.

Så lenge vi har fiskeriene og fiskeoppdretterne vil ikke nordmenn sulte ihjel under en internasjonal matvarekrise.

Tvert imot så håver vi inn ekstreme eksportinntekter på økende matvarepriser internasjonalt. Prisen på fersk oppdrettslaks har nå klatret opp mot 110 kroner per kg.

Dyrere mat, men ingen matvarekrise

Krigen i Ukraina har skapt problemer for ukrainsk og russisk korneksport, og de internasjonale prisen har økt.

Men dette er børsnoterte varer der du kan kjøpe korn frem i tid, og hvis vi ser på de såkalte futuresprisene, så frykter ikke markedet noen matvarekrise. Akkurat nå ligger hvete rundt 30 prosent høyere enn før Ukraina-krigen, men markedet forventer at prisene vil falle kraftig utover året.

Her kan du lese markedsrapporten til organisasjonen for de amerikanske hveteekportørene.

Dersom vi er bekymret for hvetemangel, så kan vi kjøpe alt vi orker for rundt 11 dollar per bushel - rundt regnet 3,80 kroner per kg.

Det er for øvrig et annet (godt) forslag i Hurdalsplattformen, nemlig å bygge beredskapslagre for korn.

Hvert år produserer vi rundt 1,3 milliarder kg korn i Norge, ifølge Opplysningskontoret for brød og korn.

Det skal ikke mye penger til for å ha kjempestore beredskapslagre for sikkerhets skyld.

Les også

Tidenes milliardpakke til bøndene bør gi sykepleierne og lærerne blod på tann

Bøndenes uutholdelige virkelighet

Ulike instanser regner litt ulikt på hva bøndene får i statsstøtte, og hvor mye de sitter igjen med i lønn.

Men ingen påstår noe annet enn at bøndene sitter igjen med mye mindre til lønn enn de får i tilskudd.

For mange bønder er virkeligheten at de jobber deltid på gården, mens de livnærer seg med andre jobber.

Finansminister og kornbonde Trygve Slagsvold Vedum er eksempelvis en deltidsbonde, som sper på gårdsinntekten med 1,5 millioner kroner i statsrådslønn.

Produserer for fullt tross alt

Når staten legger 10,2 milliarder kroner på bordet, så er det fullt gjennomslag for bondenæringen og deres medlemmer og støttespillere i regjeringen. Ser vi bak klagene, så går det relativt bra med norsk matvareproduksjon.

Faktisk bruker vi mer av arealet her i landet til jordbruk nå enn for 50 år siden. Bøndene har blitt færre, men driftsenhetene større. Og vi har vridd produksjonen fra melkekyr til korn.

I regjeringen er landbruksminister Sandra Borch mest typisk, siden hun kommer fra en sauegård. Det er også den mest utbredte produksjonen, til tross for ny forskning som viser at sau gir mest klimagassutslipp.

Når bøndene nå skal få minst 10,2 milliarder kroner, så kommer noe fra statskassen - og skattebetalerne - mens noe kommer som såkalte høyere målpriser, altså dyrere mat for norske forbrukere. Ifølge statens tilbud skal målprisene økes med 1,3 milliarder kroner i året.

Her er de økte målprisene

  • Melk, ku, geit: 18 prosent dyrere
  • Poteter: 15 prosent dyrere
  • Grønnsaker: 12 prosent dyrere
  • Norsk matkorn: 24 prosent dyrere

Dette gir altså 1,3 milliarder kroner mer til bøndene, men prisøkningene skal gjennom flere ledd av grossister og utsalgsledd før de når forbrukerne.

- Forslaget til økning i målpriser og anslag på prisøkninger i sektorer uten målpris, anslås til å gi en økt utgift til mat på om lag 1.200 kroner per husholdning i året, heter det i statens tilbud.

Dette er vel å merke utgifter som tas av vanlige folks inntekter etter at skatt og avgifter er betalt.

Og det er tross alt de færreste som har 1,4 millioner kroner i årslønn, slik finansministeren regnet på NRK Debatten.