Gå til sidens hovedinnhold

Her kommer dårlige nyheter for alle som har hytte, utleieleiligheter eller verdifull bolig

Høyre-finansminister Jan Tore Sanner vil skjerpe skatten på dyre boliger, hytter og sekundærboliger - altså partiets egne velgere.

Nett på sak

Årets statsbudsjett er dårlige nyheter for folk som har pengene sine i dyre hus, hytter og utleieboliger - ironisk nok en gruppe som normalt stemmer på nettopp Høyre.

Samlet skal denne gruppen betale 330 millioner kroner mer i årlig formueskatt, ifølge budsjettforslaget til den avgående regjeringen:

  • Regjeringen vil doble formueberegningen til 50 prosent for boliger verdt over 15 millioner kroner.
  • Samtidig vil den øke verdsettelsen av sekundærbolig (ofte utleieboliger) til 95 prosent.
  • Og skatteverdiene av fritidsboliger og hytter skal økes med 10 prosent.

Det man i praksis gjør er å fjerne endel av verdsettelsesrabatten på slike eiendommer. Da blir ligningsformuen likere de virkelige verdiene, og skatten øker. De som først og fremst rammes er arvinger og eldre personer som kanskje har bodd i et verdifullt hus hele sitt liv, og som har lav inntekt å betale skatten av.

Teoretisk bra, men utfordrende i praksis

Mange økonomer vil være enig i vridningene som ligger i statsbudsjettet, og spesielt forslaget om å skjerpe formueskatten på eiendom til fordel for å investere i aksjer.

I teorien skal det føre til at mer sparing går til å investere i arbeidsplasser i næringslivet. Men vanlige - om enn formuende - folk vil se det annerledes i sin hverdag. Disse har arvet eller spart penger der det føles trygt, nemlig i eiendom.

Nå komme skatteskjerpelsen.

Vridningen er derimot gode nyheter for alle som har pengene i aksjer.

I sum skal formueskattene ned 535 millioner kroner, og lettelsen går til å øke verdsettelsesrabatten for aksjer til 50 prosent (790 millioner kroner påløpt) og 300 millioner kroner til å øke bunnfradraget for formueskatt fra 1,5 til 1,6 millioner kroner.

Se politikernes første reaksjoner etter at statsbudsjettet 2022 ble lagt frem:

Store vridninger, få lettelser

Hovedinntrykket fra skatteopplegget er å redusere skattene på normale inntekter, vri formueskatten mellom ulike typer eiendeler - og skru opp miljøavgiftene kraftig.

Men statskassen spares: Oljepengebruken går kraftig ned, til tross for at milliardene regner inn over regjeringen.

Les også

Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over

For vanlige folk vil det merkes om man gjeninnfører flypassasjeravgiften med 1,8 milliarder kroner.

Det blir altså dyrere å fly.

Samtidig økes engangsavgiften for ladbare hybridbiler, noe som gir en milliard kroner mer til staten.

I tillegg kuttes i fordelen for elbiler med 440 millioner kroner ved å innføre full trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift for elbiler. Altså mer penger til statskassen.

Til gjengjeld foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 1,5 øre er kilowattime, noe som koster 1,1 milliarder kroner i året.

Beskjeden kutt i skatt på lønnsinntekter

For lønnsmottakere er det en god nyhet at regjeringen vil kutte skattesatsene med i gjennomsnitt 0,2 prosentpoeng.

For alle som tjener under en million kroner i året betyr det årlige skattelettelser på stort sett mellom 1.000 og 1.500 kroner.

Inntekter over en million kroner får i gjennomsnitt en skattelette på 2.500 kroner i året.

Hvis man synes det er urettferdig, så hører det med i bildet at de høytlønte betaler vesentlig mer skatt enn de lavtlønte.

Utfordrende for Sp/Ap-regjeringen

Mens finansminister Jan Tore Sanner har brukt ett år på sitt budsjettforslag, får den nye regjeringen en knapp måned på å lage sitt reviderte forslag før 10. november.

I praksis betyr det at man kan flytte på noen titalls milliarder kroner på utgiftssiden.

Det innebærer at det aller meste blir som foreslått, og at regjeringen begynner i motbakke hvis den skal gjennomføre valgløftene sine.

Årets statsbudsjett har utgifter på totalt 1.577 milliarder kroner, så det blir i praksis bare flytting av noen få prosenter.

Oljepengebruken er redusert fra 397 til 300 milliarder kroner fra kriseåret 2021 til et mer normalt 2022. Det er rom for å bruke mer innenfor handlingsregelen, men blir vanskelig så lenge oljepengebruken har vært kritisert av opposisjonen som nå overtar.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært enige om å fjerne det årlige kravet til produktivitetsvekst - den såkalte avbyråkratiserings-og effektivitetsreformen (ABE) - av de rødgrønne kalt «ostehøvelkutt». Denne går ut på at alle driftskostnader kuttes med 0,5 prosent - noe som sparer utgiftene med 1,9 milliarder kroner i 2022 - penger som kan omfordeles.

Hvis Sp/Ap-regjeringen gjør alvor av å fjerne dette generelle kuttet, så må de spare nesten to milliarder kroner et annet sted. Sannsynligvis blir det også komplisert å plusse på 0,5 prosent overalt i dette budsjettet.

Her kommer det trolig endringer:

Regjeringen foreslår at fagforeningsfradraget står fast på 3.850 kroner, mens de rødgrønne har lovet en dobling på denne øremerkede skatteletten som hovedsakelig treffer LOs medlemmer.

Skattesatsene er enkelt å endre slik at det blir større fordeling uten at det blir mer eller mindre til statskassen. Men det blir litt vanskeligere siden regjeringen har kuttet skatten mest i prosent for de med lave inntekter.

Hodepinen blir skatterabatt til aksjonærer (noe SV er veldig imot) og økte CO2-avgifter og bensinpriser (som Sp er sterkt imot). Dette er forslag som splitter Arbeiderpartiet, der mange vil være for å vri formueskatt fra eiendom til aksjer - og for mer miljøavgifter.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært nøye med å påpeke at de ikke rekker all verdens endringer på den korte tiden.

Og alt i alt er ikke budsjettet så veldig høyreorientert, noe som trolig fører til at det aller meste blir vedtatt.

PS! Hva mener du? Er det riktig å øke skatten på dyre boliger, fritidsboliger og utleieleiligheter? Skriv et debattinnlegg!