«Rentefare», roper Nettavisen i dag, «kraftig økning i prisveksten». «Ikke sett på 40 år», forteller Dagbladet: «Prisveksten fra januar til januar er på sju prosent. Det er høyere enn ventet på forhånd.»

Dette er dårlig nytt for alle med boliglån. Norges Bank setter rentene opp for å dytte prisveksten ned.

Dette er dårlig nytt for alle med dårlig råd. Dyrere varer betyr økende fattigdom. Ingen reallønnsvekst.

Dette er dårlig nytt for vår felles velferd. Den høye prisveksten inngår i begrunnelsen når Aps helseminister ber sykehusene kutte behandlingstilbud.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ved årets inngang utropte finansminister Trygve Slagsvold Vedum høy prisvekst til «den største trusselen» mot norsk økonomi i 2023.

Men hva skyldes den ekstreme prisveksten?

Her ligger hunden begravet

For Sp-lederen må det være meget interessant å finne den viktigste driveren for inflasjonen i Norge. Der ligger hunden begravet.

I dag kom svaret. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver i sin nye artikkel om konsumprisindeksen: «Utviklingen i strømprisene er den viktigste årsaken til at den i januar økte til 7,0 prosent».

Strømprisen, altså. I et land som produserer vannkraft til en snittkostnad på 12 øre.

Men er det ikke matvareprisene også? Går ikke prisene bare opp og opp over hele fjøla?

Jo, det gjør de. Når vi måler prisutviklingen med energi og avgifter holdt utenfor, slår faktisk årsveksten i januar alle rekorder, med 6,4 prosent.

Dette liker statsrådene våre å påpeke. De har jo ansvaret for den politisk valgte høye strømprisen vi får via børsbasert og EU-regulert frihandel med arvesølvet.

Da er det litt behagelig for de politisk ansvarlige at det ikke bare er engergivarene som øker i pris, men alt annet også.

Les også: Har vi vannmangel, sørger vi for å sette proppen i badekaret før vi fyller det opp

Men hør hva SSB sier: I NRKs Nyhetsmorgen i dag fikk seksjonssjef Espen Kristiansen spørsmål om «årsaken til at den underliggende prisveksten er den høyeste noensinne».

Kristiansen svarte: «Vi så i 2022 at vi kom inn i året med veldig høy prisvekst på energivarer. Så begynte matvareprisene å stige. Og vi ser at kostnadene som energivarene utgjør, strøm og drivstoff, sprer seg utover i økonomien og fører til økt prisvekst på veldig mange andre varer og tjenester».

Dette, konkluderte SSB-eksperten, «er bakgrunnen for at vi nå ser en veldig kjerneinflasjon».

«Og før vi får kontroll på det, så får vi ikke kontroll på prisveksten,» spurte NRK.

«Nei.»

Det er svaret fra SSB.

Her ligger hunden begravet, Vedum. Her kan du ta ondet ved roten. Tør du dét? Får du lov av regjeringssjefen?

Drivstoff er én ting. En dieseltraktor går ikke på vannkraft. Så her er det ikke så mye mer å gjøre enn avgiftskutt.

Strømmen, derimot. Den viktigste driveren av spinnvill inflasjon i Norge. Der er det mye regjeringa kunne gjort.

Kunne ikke brydd seg mindre

Forslagene til hvordan vi får kontroll på innenlands strømpris har ligget på bordet siden våren 2022. Jeg har omtalt dem i Nettavisen før og kan gjerne foreslå dem igjen:

1) MAKSPRIS for sluttbrukere med adresse i Norge, la oss si 35 øre per kilowattime.

2) OPPDEKKINGSPLIKT som pålegger kraftprodusentene å sikre innenlands forbruk før krafta går til eksport, og denne plikten fordeles rettferdig mellom produsentene.

3) ENERGISPARING gjennom et to-prissystem der overforbruk er dyrere enn normalt forbruk.

4) KRAFTUTVEKSLING med nabolandene fortsetter, med eksport av hele kraftoverskuddet.

Les flere kommentarer fra Magnus Marsdal

En meningsmåling i august 2022 viste 79 prosent støtte til demokratisk innført makspris i Norge. Jonas Gahr Støre kunne visst ikke brydd seg mindre om hva vanlige folk synes.

Regjeringa tviholder på et politisk bestemt høyprisregime for norsk vannkraft i Norge, i misforstått lojalitet til et EU vi ikke er medlem av.

Resultatene har ikke uteblitt. Torsdag kom nok en «sjokkmåling» med bunnotering for Ap, med 16,8 prosent.

Jonas Gahr Støre kan være i ferd med å ofre Aps oppslutning på alteret til fortsatt EU-tilpassing av Norges viktigste fortrinn.

Hvorfor? Jeg kan ikke se annen rasjonell forklaring enn at det må være fordi han drømmer om et mulig, framtidig EU-medlemskap.

Er Støre villig til å slamre døra i trynet på EU-drømmen?

Sett at regjeringa nå gjør det den bør og må: Løsriver prisdannelsen fra den EU-regulerte energibørsen. Setter en makspris innenlands. Forhandler med britene og EU. Får varige løsninger som ivaretar de 100 prosent legitime og forståelige behovene til det kalde vannkraftlandet Norge, langt mot nord.

Da hadde Støre gjort jobben sin. Da hadde han fått ned strømprisen. Og inflasjonen. Og renteveksten. Da ville Aps oppslutning gått oppover igjen. Jeg lover.

Men samtidig: En varig kraftløsning for Norge utenfor EU er ikke noe vi kan oppnå innenfor EU. Skal vi inn i EU, må vi også fullt og helt inn i EUs energimarked.

Dette energimarkedet, dette teoretiske eksperimentet med folk og næringsliv, er driveren bak de spinnville strømprisene. Dette eksperimentet går ikke det norske folk frivillig tilbake til, hvis vi først har kommet oss ut.

Så dette er Støres dilemma. Han er leder for Ap og skal holde orden på Norge. Men også en brennende EU-tilhenger, som drømmer om medlemskap.

Hvis Støres regjering nå frigjør norsk vannkraft fra EUs mislykkede markedseksperiment, bygger han samtidig det sterkeste Nei-argumentet i manns minne. Vi går ikke frivillig inn i det der en gang til. Konsekvensene av å rasere Norges varige energifortrinn er altfor store.

Ingen bør misunne Jonas Gahr Støre den ekstremt trengte situasjonen han står i nå.

Er statsministeren villig til å slamre døra i trynet på drømmen om et mulig, framtidig EU-medlemskap? Eller tar han sjansen på å ofre Aps oppslutning, for å holde EU-drømmen i live?

Dette er Støres dilemma. Og Norges problem.