Natzweiler, vest for Strasbourg, er en liten landsby i Alsace. Mest kjent for konsentrasjonsleiren av samme navn, eller Struthof som franskmennene sier. Den eneste på fransk jord.

Her satt 504 nordmenn fra juni 1943 til juli 1944. 224 kom aldri hjem.

Bratteli og Ottosen

Det gjorde blant annet Trygve Bratteli, men i en bedrøvelig forfatning. Kristian Ottosen var også fange i Natzweiler en stund. Han ble pågrepet for sin virksomhet i den såkalte Theta-gruppen, en motstandsgruppe fra Bergen som særlig drev med maritim etterretning og blant annet lokaliserte «Tirpitz» i Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Også han overlevde, og har beskrevet fangeoppholdet i detalj i flere bøker.

Bratteli og Ottosen, som de fleste av nordmennene, var motstandsmenn og ble såkalte Nacht und Nebel-fanger (NN). De var i realiteten dødsdømte og skulle helst forsvinne i natt og tåke uten spor.

Jon Sølvberg, også NN-fange, skrev dagbok, som han klarte å gjemme og ivareta gjennom hele fangenskapet. Den gir uvurderlige opplysninger om livet i leiren. Fangene måtte jobbe i et steinbrudd med rosa granitt som tyskerne hadde oppdaget. Tunge steiner skulle fraktes ned til bunnen av leiren, som lå i en skråning. I springmarsj.

Mange klarte ikke mer enn noen få runder. Da jaget SS-folkene dem opp igjen, med køller og schäferhunder. De som ikke orket å reise seg ble banket helseløse.

«Hengninger og brutal vold var en del av hverdagen. Vi måtte bare skru av følelsene, ellers ville vi ikke overleve», sa Jon Sølvberg. Noen fanger hadde en mindre tøff jobb med å reparere flymotorer. Men leveforholdene var umenneskelige. 22.000 av i alt 52.000 fanger døde på grunn av harde vintre, tvangsarbeid og dårlig behandling.

Her kan du lese flere kommentarer av Vibeke Knoop Rachline

Arkeologiske funn

Hittil var det først de overlevende, og så historikere som kunne vitne om konsentrasjonsleiren. Dessverre dør de gamle fangene ut, nå er det få igjen. De kan aldri erstattes. Kanskje derfor har Frankrike nå sluppet arkeologer til. De har håndfaste spor å gå etter. Og de finner «ting», som de sier selv.

De må gå varsomt frem, for nazistene etterlot seg leiren nesten intakt, og dermed er Natzweiler et viktig minnested med 200.000 besøkende hvert år. Dessverre er også en god del borte, og brakkene ble tatt ned og så bygd opp igjen i 1954.

Arbeidene skal fortsette neste sommer. For arkeologene er det viktig å finne ut hva steinene ble brukt til. Sannsynligvis ble de sendt til Tyskland. Albert Speer ville bruke rosa granitt i Berlin og Nürnberg.

Les mer fra Norsk debatt her

Arkeologene kan finne ut hvor store steinene var og hvilke redskap som ble brukt. Bruddet kan ha vært større enn det som er synlig nå, eller det kan ha vært flere.

Det er ikke første gang arkeologer får slippe til i en tidligere konsentrasjonsleir, Auschwitz var den første i 60-årene. Men funnene som allerede er gjort i Natzweiler tyder på at det vil skje i andre leire også.

Hittil har minnene om dem vært ført videre av ord og noen ganger bilder. Fra nå av vil også utgravninger telle. Det vil forhåpentligvis sette en stopper for de som fornekter at Holocaust og konsentrasjonsleirene fant sted.

Norske NN-fanger:

Natzweiler - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no

(4) Natzweilergruppen: Den norske Natzweiler- og Dachaukomiteen - Innlegg | Facebook

Natzweiler-Struthof:

Le KL Natzweiler - Mémorial Struthof

Det er nå mulig å få omvisning med en arkeolog hver torsdag i august (+ 33 3 88 47 44 57, resa.groupes@struthof.fr) I 2005 ble et helt nytt museumsbygg, med beliggenhet utenfor det opprinnelige leirområdet, og viet Europas motstandskjempere, åpnet. På 2000 kvadratmeter fortelles historien om europeiske motstandsbevegelser mot naziregimet og tysk okkupasjon.