Gå til sidens hovedinnhold

Historisk satsing på barnefamiliene

Det er ingenting som er viktigere og mer avgjørende for en trygg oppvekst og gode liv enn trygge familier. Derfor har denne regjeringen jobbet målrettet for å styrke familiene.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Familiene vet selv best hva som fungerer for dem. Vi vet at hverdag og logistikk er krevende for mange. Derfor må vi gi familiene fleksibilitet og mulighet til å ta valg som passer deres hverdag.

Regjeringen vil styrke og ikke styre familiene. Barna våre skal vokse opp i trygge familier med rom til å ta gode valg. Derfor har regjeringen prioritert en historisk satsing på barnefamiliene.

Historisk løft

Regjeringen er opptatt av å sikre muligheter for alle. Alle barn i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid, delta i samfunnet og oppleve tilhørighet. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne skape relasjoner og vennskap, og føle seg verdifulle.

Dessverre vet vi at det er familier som lever med vedvarende lavinntekt i Norge, og at dette går ut over barnas mulighet til å delta på viktige arenaer. Økningen i antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er bekymringsfull. Å vokse opp i fattigdom påvirker barn og unges liv.

Vi vet at disse barna har større risiko for å falle utenfor, og i mindre grad enn andre barn deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Nettopp derfor har regjeringen prioritert et historisk løft for å styrke barnefamiliene.

Viktig økning av barnetrygden

Vi har tatt flere viktige grep for å styrke økonomien til barnefamilier. I 2019 økte vi barnetrygden for alle barn for første gang på over 20 år. Siden den gang har vi økt barnetrygden for de yngste ytterligere to ganger. Totalt har regjeringen økt årlig barnetrygd for barn under seks år med 8 200 kroner.

Statistisk sentralbyrå har tidligere omtalt barnetrygden som den enkeltstønaden med størst betydning for å redusere andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, i hvert fall på kort sikt. Økninger i denne styrker barnefamiliers økonomi her og nå. For mange vil dette gjøre en vanskelig hverdag enklere, og gi større handlingsrom til å gjøre gode valg for den enkelte familie. Det kan være forskjellen på å delta eller å stå på sidelinjen.

Å investere i barna og familiene er den beste investeringen vi kan gjøre for fremtiden. Økt barnetrygd gir barn som vokser opp i familier med lav inntekt, bedre muligheter.

Fritidskort til alle barn over seks år

Samtidig som vi har jobbet for å styrke økonomien til barnefamilier, har vi også vært opptatt av å sikre at flere barn og unge kan delta i ferie- og fritidsaktiviteter.

Barns fritid er mer organisert enn tidligere. Det å delta i organiserte fritidsaktiviteter som fotball, korps eller speider er en viktig del av barn og unges liv.

Les også: Dette er arven etter Ernas seks justisministere

Vi vet at mange barn ikke får delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd til det. Å stå utenfor fritidsaktiviteter kan hindre barn og unges utvikling og deltakelse i samfunnet, og kan også utgjøre en risiko for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksen. Dette bekymrer meg, og viser hvor viktig det er med tiltak som bidrar til å redusere de økonomiske hindrene til deltakelse.

Derfor foreslår regjeringen å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet som skal dekke deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Målet er at alle barn skal få mulighet til å delta, og slippe å kjenne på følelsen av å ikke få være med fordi foreldrene ikke har råd. Vi har nesten tredoblet tilskuddet til ferie- og fritidsaktiviteter for utsatte barn og unge siden 2014, og nå foreslår vi ytterligere satsing.

Koronapandemien har ført til at organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge har vært stengt eller sterkt redusert over lang tid. For regjeringen er det viktig at idretts- og fritidsaktiviteter nå kan gjenopptas og inkludere alle barn og unge. Målrettede tiltak som fritidskortet skal bidra til dette.

Krafttak mot barnefattigdom

Barnetrygden og fritidskortet er en viktig del av løsningen for å styrke barnefamiliene og gi barn og unge en trygg oppvekst, men for å unngå at fattigdom går i arv må vi jobbe sammen på tvers av sektorer. Derfor har regjeringen lagt frem en samarbeidsstrategi som skal fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

Vi vet at utfordringene disse familiene kan møte er sammensatte, og gjennom samarbeidsstrategien jobber vi for å øke barn og unges deltakelse på viktige oppvekstarenaer og styrke foreldre og ungdommers mulighet til å delta i arbeidslivet.

Les mer fra Norsk debatt

Vi har også nær tredoblet engangsstønaden for kvinner som får barn og er utenfor arbeidslivet. Familievernet, som tilbyr hjelp og støtte til familier og par, er styrket med litt over 192 millioner kroner i perioden 2014 til 2021.

Det er ingenting som er viktigere og mer avgjørende for en trygg oppvekst og gode liv enn trygge familier. Å hindre at barn opplever utenforskap er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Derfor har denne regjeringen jobbet målrettet for å styrke familiene. Det har resultert i en historisk satsing på barnefamiliene.

Kommentarer til denne saken