Vi snakker om utvalget med det talende navnet Avkommersialiseringsutvalget, også kalt Nullprofittutvalget.

Et utvalg som er nedsatt av regjeringen med tydelig mandat om å «fase ut» kommersielle selskaper fra omsorgs- og velferdstjenestene – altså helsevesen, barnehager, eldreomsorg og slikt.

Mange var raskt ute og påpekte det rare i at utvalget ikke fikk i oppgave å sjekke hvordan vi kan få best mulig omsorg – eller kanskje mest mulig omsorg for hver skattekrone.

Nei da, her var konklusjonen allerede satt:

Her skulle de såkalte velferdsprofitørene ut. Uansett om det altså i gjentatte undersøkelser viser seg at småbarnsforeldre, for eksempel, er mer fornøyde med de private barnehagene enn med de kommunale.

Dermed ble det, unnskyld uttrykket, et helvetes spetakkel.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Forrige helg kunne for eksempel Aftenposten fortelle om ekspedisjonssjefen som hadde ropt «Hva faen er dette her, da?! Det er jo en ren trussel, dette. Det er faen ikke sånn vi opererer!» i telefonen til et ikke navngitt utvalgsmedlem – som «tilfeldigvis» passet på å ta opptak av samtalen.

Men da var krangelen allerede i full gang, og i ettertid har beskyldningene haglet parallelt med varslingssakene – der departementet først ville bruke tidligere politimester og politidirektør Ingelin Killengreen for å se på saken.

Men siden det kom innvendinger mot henne, måtte altså departementet ut på det kommersielle markedet. Og i dag kan Klassekampen fortelle at nå er organisasjonspsykolog Kari Gystad fra AFF (Administrativt Forskningsfond) tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen hyret inn.

På fundamentalistenes side

Avisen tar ikke selv ironien, men forteller at det nå er det kommersielle konsulentselskapet som – antakelig for en passende sum (min anmerkning) – skal få utvalgsmedlemmene til å stille på møter igjen og helst bli enige om hva mandatet er.

Og her står Klassekampen selvsagt fullt og helt på «fundamentalistenes» side.

Det er de som vil holde seg til det originale mandatet om at alle «profitørene» skal ut, helst i går. Her finner vi blant annet de to varslerne, LO-jurist Gøril Bjerkan og Linn Herning i organisasjonen For Velferdsstaten (hun er også forfatter av boken Velferdsprofitørene).

Mens for eksempel utvalgets leder, tidligere departementsråd Tor Saglie, har påpekt at det i tilleggsmandatet også står en formulering om at «det fortsatt vil kunne være innslag av kommersielle aktører på noen områder».

Les mer fra Erik Stephansen

Kristin Clemet i Civita kommenterte saken onsdag, og skriver rett ut at hun tviler sterkt på at en ekspedisjonssjef mister besinnelsen bare fordi et utvalgsmedlem er uenig i mandatet.

Hun mener det må ligge noe mer bak, og mistenker at de to varslerne bruker bråket og telefonopptaket for alt det er verdt for å «diskreditere utvalgslederen og delegitimere hele prosessen».

Det fnyser Klassekampen av, og mener at det heller er Civita og «deres donorer» som har interesse av å «delegitimere hele utvalget».

Og slik går nu dagan.

Lover ikke godt

Var det noen som snakket om polarisering i samfunnet? Eller det var visst bare i kommentarfeltene?

Personlig synes jeg det er vanskelig å ta stilling til en telefonsamtale der vi bare blir presentert for hva den ene parten sier, og ikke får høre helheten, hva som fører fram til et eventuelt munnhoggeri. Det mener fornuftig nok departementet også.

Og for oss som ofte finner oss selv et sted mellom ytterpunktene, er det lett å innrømme savnet etter det såkalte barnehageforliket i 2003.

Da sto SV og partileder Kristin Halvorsen i spissen for en storstilt barnehageutbygging – der private og offentlige aktører på rekordtid sørget for en høyst nødvendig barnehageutbygging.

«Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, bare den fanger mus», sa Deng Xiaoping, den kinesiske lederen som midt på 80-tallet åpnet opp og ga Kinas økonomi en kraftig boost før diktaturet igjen svøpte sin kappe over landet.

Les også: Politikere lærer aldri – til tross for ydmykelser gang på gang

En slags kortvarig oppvåkning, altså, og nå skal vi ikke dra en kinesisk diktator for langt.

Men jeg tror at offentlige og private institusjoner har massevis å lære av hverandre. Og skal vi klare de enorme, framtidige utfordringene i for eksempel eldreomsorgen, har vi jammen bruk for alle de kreftene vi har.

Og om det verste skulle skje: at noen klarer å drifte et velfungerende sykehjem med offentlige midler, og samtidig tjene penger på det, er det helt ok for meg.

I dag ville Halvorsen fått refs for «høyreavvik» – et begrep fra velmaktsdagene til Pål Steigans gamle AKP (ml) – fra både Rødt og SV. Men oppsiktsvekkende nok også fra deler av Ap.

Det lover ikke godt. Verken for vår kommende eldreomsorg eller for Arbeiderpartiet.