At jeg her i Nettavisen gjennomgikk hvor mye MDG-byråders totale mangel på styring av vannforsyningsprosjektet, Fornebubanen og en del andre prosjekter har kostet innbyggerne, faller partiet tungt for brystet.

Les Sisseners kommentar her: Så mye har MDG kostet Oslo

I Nettavisen 25. mai kommer partiets bystyrerepresentant, Arne Haabeth, med et tilsvar som selv etter MDG-standard ligger langt under pari.

Han klarer overhodet ikke å diskutere fakta, men lirer i stedet av seg noe som selv den verste propagandaavdeling vil se er skivebom.

Les Arne Haabeth sitt tilsvar her: Sissener serverer et fullstendig useriøst serviettregnestykke over hva MDG har kostet Oslo

Forholder seg ikke til virkeligheten

I min kommentar gikk jeg gjennom hvor mye MDGs totale mangel på styring av en del prosjekter og symbolpolitikk har kostet.

Jeg hadde ikke regnet med at partiet ville like dette, men hadde i det miste håpet at bystyrerepresentanter var vi stand til å argumentere imot basert på fakta.

Men neida. I stede fyrte MDGs Haabeth av en bredside mot meg. For å ha en opplyst debatt er det normalt å møte fakta med fakta, men i de grønne kommunisters verden er det helt andre prinsipper som gjelder for det offentlige ordskifte.

Personangrep

At MDG har sin egen måte å drive politikk på, er for så vidt ikke nytt. Jeg er derfor ikke veldig overrasket over at partiet i sitt tilsvar velger å benytte metoden personangrep. Jeg beskyldes allerede i ingressen for følgende: «Uten et friskt blikk er vi redd han snart ramler av lasset».

Det er fristende å bestemme seg for å aldri mer skrive eller tenke noe rundt MDGs maktpolitikere i Oslo, byen jeg selv har bodd igjennom 67 år. Deres mange forkastelige metoder gjør at mange som meg snart ikke gidder mer.

Personangrepsmetoden er svært giftig, fordi den på sikt tar fra folks rett til å ytre seg om hva makten driver med. Selv må jeg likevel mest smile av Haabeths hjelpeløshet i debatten.

Når man angriper person fremfor sak slik han gjør, så viser det at han allerede har tapt.

Her kan du lese flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

En trussel mot demokratiet

Personangrep tjener også en annen funksjon: Nemlig å flytte fokus vekk fra det som er ytrerens poenger. Dermed avspores debatten fra det den burde dreie seg om - meningsytring basert på fakta.

For demokratiet er dette skadelig. Når ordskiftet reduseres til skittkasting og personangrep, vil heller ikke offentligheten lenger være opplyst om hva de politiske uenighetene går på eller hvordan viktige samfunnsspørsmål bør løses.

Debatten og politikken blir da uinteressant, og det blir mindre meningsfullt å engasjere seg. Enten det gjelder å stille til valg eller å stemme. Demokratiet forvitrer på den måten.

MDG vil ikke ta ansvar

Utover det jeg allerede har vært inne på, så er Haabeths tilsvar stappfullt av stråmannsargumentasjon. Dette kommer svært tydelig frem når han skriver: «Men kanskje han skulle tatt nytt mot til seg, kastet et nytt, friskt blikk også på samferdsel, miljø, klima, og bærekraft?» Jeg kan love Haabeth at dette er i fokus hos meg helt uten hans hjelp. Jeg er ikke imot noe av dette.

Det jeg derimot er imot, og det bør også andre være, er ansvarsløshet.

Politikere har et ansvar for å styre godt, uavhengig av hva de politiske målene er. Det er nettopp der MDGs byråder svikter så totalt. Den uansvarlige styringen av vannforsyningsanlegget, Fornebubanen og andre prosjekter har kostet titalls milliarder kroner til sammen. Det er dette som allerede har gitt en byrådsavgang. Det bør komme flere. Og dette har ingenting å gjøre med hva man mener om de politiske målene. Det er utførelsen det handler om.

Dette er Nettavisens spaltister

Når MDG ikke forstår akkurat dette, så er det et sterkt bevis på at partiet ikke vil ta ansvar. Når det gjelder ansvar synes MDG helt hjelpeløst. Denne hjelpeløsheten bør velgerne merke seg.