Gå til sidens hovedinnhold

Hjelper ikke å være Norges hyggeligste fredagskommunist

Mimir Kristjanssons Rødt er eksperter på å tegne opp problemer de verken kan eller burde løse.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Som et parti over sperregrensen bør vi ha større forventninger til Rødt enn at de behandles som et vandrende seminar. Partiet er eksperter på å tegne opp problemer de verken kan eller burde løse.

Mimir Kristjansson, nyvalgt stortingsrepresentant for Rødt og Norges hyggeligste fredagskommunist, reagerte nylig på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. I Norge tjener de rike penger – og de tjener stadig mer penger. Man trenger ikke være radikal for å skjønne at det kan være et problem.

Får ikke konsekvenser

Problemet er først og fremst Kristjanssons klippekort i nyhetsredaksjoner der han kritiserer det eksisterende - uten å bli avkrevet et svar på konsekvensene av egen politikk.

«Det er ikke et problem at det finnes en kjøpmann på hjørnet med en butikk, men det er et problem når alle kjøpmenn på hjørnet er utkonkurrert av to-tre store konsern», sa Kristjansson i Dagsnytt atten 23.09, før han avsluttet med å si at denne makten må de fratas, og da må de fratas en del av formuen.

Vil bryte opp eksisterende bedrifter

Å kreve økt formuesskatt og å forbedre konkurransesituasjonen i markedet er et legitimt standpunkt. Selv Høyre-folk er enig i at konkurransesituasjonen for mat er for dårlig. Men det var altså ikke det Rødt tok til orde for.

Kristjansson tok til orde for å bryte opp eksisterende bedrifter som NorgesGruppen, Orkla og andre privateide bedrifter med statens makt. Om staten som skal drifte det som gjenstår av selskapene - eller om bedriftene skal kollektiviseres - er ikke sikkert.

Les også: Hun som var Willy Brandts dørvokter

Bedrifter har Mimirs velsignelse dersom du er kjøpmann på hjørnet. Er du derimot en ekstra dyktig kjøpmann slik at butikken din går med overskudd, så skal du aktivt hindres i det. Sett at overskuddet ikke blir skattet direkte til staten, selvsagt. Vi trenger et eget Justervesen for å måle selskapers størrelse og overskudd slik at de ikke blir for store.

Eventuelt må staten ta over driften på egenhånd. At Kristjansson slipper unna med et slikt verdenssyn er spesielt. For spørsmålene man sitter igjen med er mange. Skal Orkla og NorgesGruppen nasjonaliseres, slik at staten utkonkurrerer kjøpmannen på hjørnet, eller skal de kollektiviseres? Hvor mye kan bedrifter gå med overskudd? Hvor mange butikker kan jeg eie? Og hvor mye kan jeg tjene?

Insentivene forsvinner

Nasjonalisering av store og mellomstore norske bedrifter og en statlig maksgrense på bedrifters størrelse er ingenting annet enn autoritært, og det er vanskelig å beskrive det som noe annet enn kommunisme i praksis.

Les også: Minner om politisk korrupsjon når rødgrønne sponsorer krever makt, penger og posisjoner

For folk flest som går på jobb i en privat bedrift er det ikke heller ikke et problem at bedriften er eid av etterkommerne av personen som skapte bedriften. En høy arveavgift vil true det eierskapet. Det er en fordel at vi har mange familieeide bedrifter i landet med et langsiktig perspektiv på driften.

Dersom de som skapte bedrifter i landet visste at staten ville ta over den dagen de dør, forsvinner insentivene til å ta risiko, skalere opp, eller drive den bra.

Bærer galt av sted

Kristjansson har derimot rett i at maktkonsentrasjon på få hender er skadelig for samfunnet. Det er nettopp derfor forsøk på å underlegge eiendom og private initiativ statens velsignelse er farlig. Jeg vil heller at NorgesGruppen skal fortsette som nå, enn at markedsmakten samles i statens hender med Rødts velsignelse. Det blir fort autoritære samfunn av sånt.

Man trenger ikke ha lest mye historie for å vite at statlig monopoler, statlig markedsmakt og statlig regler som begrenser eiendomsretten fort bærer galt av sted. Uavhengig av hvor hyggelig forslagsstilleren eventuelt måtte være måtte være.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken