Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad vil reforhandle avtalene om kraftutveksling mellom Norge og utlandet.

Det er fornuftig nok.

Men når hun skal peke på de ansvarlige, så handler det om markedet og at nå «må vi ansvarliggjøre kraftprodusentene og strømleverandørene i større grad», som det heter i et større intervju med Dagens Næringsliv.

Det er naturlig å følge opp intervjuet med to spørsmål.

• Hvem tjener milliarder av kroner på de høye strømprisene?
• Og hvem styrer disse kraftprodusentene som utgjør kraftbransjen?

Svarene på de to spørsmålene er ubehagelig for politikere i stat og kommuner, som begge tjener grovt når strømprisen i Sør-Norge de siste ukene har vært oppe i over 6,00 kroner per kilowattime før avgifter og nettleie.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi kan begynne med å se på hvem som tjener milliarder kroner på de høye strømprisene.

At noen stikker av med enorm fortjeneste, er utvilsomt så lenge det koster 10-20 øre å produsere strømmen - og den kan selges for 60 ganger mer - en profittmargin du må til narkotikahandel for å finne paralleller til.

Politikere som Marit Arnstad snakker heller om kraftmarkedet, kraftbransjen og kraftprodusentene enn om dårlig politisk styring, og skaper et feilaktig inntrykk av at det er ulike markedskrefter som har skylden.

Strømprofitørene: I Norge er kraftproduksjon i praksis et offentlig monopol. Statseide Statkraft eier 346 vannkraftverk og har en årlig kapasitet på 56 terrawattimer. Den nest største aktøren er Hafslund Eco - eid av Oslo kommune - som har 80 kraftverk og produserer 18 TWh per år.

Dette er de største produsentene av kraft i Norge (med største eier i parantes):

1. Statkraft (staten)
2. Hafslund Eco (Oslo kommune)
3. Hydro (staten)
4. Lyse Kraft (kommuner)
5. Sira Kvina (stat/kommuner)
6. Eviny (stat/kommuner)
7. Agder (stat/kommuner)
8. Nord-Trøndelag Energi (kommuner)
9. Skagerak (stat/kommuner)

(Kilde: NVE/Hafslund Eco/Proff.no).

Det er altså ikke en eneste helprivat aktør på listen over de aller største kraftprodusentene som til sammen står for nesten 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Nylig har Hydro og Lyse gått sammen i Lyse Kraft DA, uten at hovedbildet blir endret.

Hva betyr det? Jo, at alle de største kraftprodusentene i Norge er under politisk og offentlig styring. Det er altså ikke markedskreftene som råder, men politiske beslutninger i stat og kommuner.

Dermed kan man også si at de høye strømprisene er en politisk besluttet ekstraskatt.

Men hvem er det som styrer disse kraftprodusentene som selger strømmen vår til høystbydende?

Svaret er at stat og kommuner eier det aller meste, og har makt til vedta utbytter og sette inn sine folk i styrer.

Hvis man ser igjennom årsberetninger nevnes det knapt at målet er å skaffe innbyggerne billig strøm - tvert imot handler det om å tjene så mye penger som mulig, slik at stat og kommuner kan ta saftige utbytter betalt av strømkundene.

Når du betaler 60 ganger kostpris for strømmen, så deles fortjenesten mellom ulike offentlige kasser gjennom utbytte og diverse skatter. I tillegg kommer elektrisitetsavgiften og merverdiavgiften (som til alt overmål er en avgift på avgiften) - så staten og det offentlige er landets strømprofitør.

Og det aller meste havner i statskassen til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

La oss se litt nærmere på Statkraft, som altså er 100 % eid av staten og dermed styrt av Stortinget og regjeringen.

I normale år sitter Statkraft igjen med rundt 15 milliarder kroner på bunnlinjen.

Fjoråret var et dårlig år, for da var strømprisene lave.

Men i år er det bonanza. Verdien av strømsalget er fordoblet, og etter tre kvartal sitter Statkraft igjen med 22,5 milliarder kroner på bunnlinjen.

Med de høye strømprisene mot slutten av året, er det ikke urealistisk at det 100 % statseide selskapet har et overskudd før skatt på over 35 milliarder kroner.

Hvor går så disse pengene?

Først går mye rett til stat og kommuner i form av skatt, og deretter går det meste av resten av overskuddet samme veien: - Eiers utbytteforventning er at Statkraft deler ut et utbytte på 85 prosent av realisert overskudd fra norsk vannkraftvirksomhet, står det om utbyttepolitikken.

For å ta det helt tydelig: Staten har kjøpt opp tidligere kommunale kraftverk og sikret seg en totalt dominerende posisjon. Norske innbyggeres eget kraftselskap selger strømmen så dyrt at norske strømkunder betaler grov overpris. Og profitten havner rett i statskassen.

I det siste normalåret 2019 hadde Statkraft-konsernet et driftsresultat på 17,0 milliarder kroner. Av dette ble 6,9 milliarder kroner betalt i skatt, mens 8,5 milliarder kroner ble betalt i utbytte og disponert av Statskrafts såkalte foretaksmøte - altså møtet der staten som eneeier dikterer hvordan man skal dele utbyttet.

Her nøyer ikke det offentlige seg med ett sugerør i kassen, men mange. Statkraft må betale vanlig skatt på overskudd, men også en naturressursskatt og en grunnrenteskatt.

Her ser du hovedpostene i det offentliges profitt på strøm gjennom Statkraft i 2019 (hentet fra resultatregnskap og balanse):

• Betalbar resultatskatt: 2,5 milliarder kroner
• Betalbar naturressursskatt: 0,6 milliarder kroner
• Betalbar grunnrenteskatt: 3,4 milliarder kroner

Strømmarkedet fungerer slik at kraftprodusentene selger kraften til en børs (NordPool). Der blir den kjøpt en gros, og solgt videre til strømkundene. Dermed tror forbrukerne at de kjøper elektrisitet fra selskaper som Fjordkraft, og får strømmen levert via nettselskaper som Elvia. Når det står Fjordkraft og Elvia på strømregningene, så er det lett å overse hvem som egentig drar av gårde med superprofitten.

Kortversjonen av historien er enkel og grei: Norske kraftkunder og skattebetalere har betalt enorme kraftutbygginger som nå er nedbetalt, der det koster 10-20 øre å produsere en kilowattime strøm. På toppen har strømprisen vært 60 ganger høyere fordi den norske strømmen ellers kunne vært solgt til utlandet. Det aller meste av denne strømprofitten havner i statskassen, og styres akkurat nå av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet).

Det store spørsmålet er hvorfor Statkraft og de andre kraftprodusentene kan ta så høy pris på strømmen?

Svaret er monopol, null konkurranse og kraftmangel i hele Europa som følge av høye gasspriser, nedstengning av kjernekraft og kulde - kombinert med at det er relativt lite vann i norske kraftverk.

At vi har kabler til utlandet, gjør at vi kan importere billig strøm når den er billig i Europa (i fjor var den gratis) - men også at kraftprodusentene kan selge strømmen vår til utlandet når den er dyr (som nå).

Jo større kabler og grådige profitt-ønsker fra stat og kommuner, desto høyere blir strømprisene.

Det hører med til historien at Senterpartiets Ola Borten Moe som statsråd fikk vedtatt å bygge kabler til Storbritannia og Tyskland i 2012. Den gang uttalte han at det ikke ville bety høyere strømpriser: - Det er ikke gitt at økt utvekslingskapasitet til utlandet betyr økt pris. Det gir økt forsyningssikkerhet, sa han i Stortinget.

Siden da har strømprisen i Norge økt, og det er liten tvil om at den perfekte stormen strømprisene er inne i nå skyldes ekstrem energimangel og høy betalingsvilje i Europa - kombinert med stor overføringskapasitet, og vilje hos stat og kommuner til å la strømkundene blø.

Det gir enorm profitt for staten, og ditto høye strømregninger for folk flest.

Men dette er historie. Nå ligger kablene der, og Norge har inngått avtaler om kraftutveksling og knyttet oss til EUs indre strømmarked. De ekstremt høye prisen plyndrer strømkundene, men fyller opp stat- og kommunekasser.

Da Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i høst ble enige om endringer i statsbudsjettet, stakk de et nytt sugerør inn i folks strømpriser - nemlig ved å øke utbyttet fra Statkraft med 2,3 milliarder kroner.

Så skal det i rettferdighetens navn tas med at et enstemmig storting vil yte 5,5 milliarder kroner i støtte til forbrukerne i tre måneder for høye strømpriser.

Så hvordan blir regnestykket til slutt?

Energi Norge har regnet ut at staten vil tjene rundt 30 milliarder kroner mer i skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene i år enn i fjor, mens kommunene får ni milliarder kroner mer enn i 2020. Totalt tjener altså det offentlige rundt 40 milliarder kroner mer i år enn i fjor på grunn av de høye strømprisene.

Som om det ikke er nok, så tjener staten enorme beløp på de høye gassprisene (som er hovedårsaken til at prisen på elektrisitet har skutt i været i hele Europa).

Den ekstraordinære strømstøtten gir litt tilbake, men mye mindre enn folk tror. Beregninger tyder på at staten bare tar 15-20 prosent av den ekstraordinære strømregningen - resten må betales av vanlige norske strømkunder.

Det er på tide at norske strømkunder og velgere følger pengene og ikke lar seg avspore av politiske bortforklaringer.

Den store strømprofitøren er staten. Og da er det meningsløst å snakke om strømmarkedet og kraftbransjen når det i praksis er én dominerende aktør - nemlig statseide Statkraft - og profitten går rett i statskassen.

PS! Hva mener du? Er det rimelig at staten tjener milliardbeløp på å selge dyr strøm til norske forbrukere? Skriv et debattinnlegg!