Gå til sidens hovedinnhold

Høyres vrangforestillinger

Statsrådene Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen påstår at ulikhetene ikke øker i Norge, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski i sitt tilsvar til Høyre-duoen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Om de bevisst forvrenger eller ubevisst fortrenger virkeligheten, vet jeg ikke. Påstandene deres er i alle fall gale.

Virkeligheten er at de rike drar fra mens de lavtlønte blir parkert, de rikeste tjener mye mer enn vi trodde, betaler mindre andel skatt enn folk flest, og eier stadig mer.

Dette er saken: Venstresidens bilde av en galopperende økning av ulikhet i Norge er feil

Sanner og Isaksen viser frem en relativt flat graf over utviklingen i det mest brukte målet på inntektsulikhet, Gini-indeksen, de siste 20 årene som belegg for at ulikhetene ikke øker. De påstår at økningen i ulikhet siden 2013 har vært marginal, med en økning i Gini-koeffisienten fra 0,241 til 0,250.

Det kan høres lite ut.

Men hvis vi ser nærmere på hvordan inntektsveksten har fordelt seg mellom inntektsgrupper, får vi et helt annet bilde. Da ser vi at de lavtlønte har blitt parkert, mens de høytlønte har dratt ifra, mens Solberg, Sanner og Isaksen har styrt. Slik har veksten i realinntekt fordelt seg:

Kilde: SSB tabell 12682: Desilfordelt inntekt etter skatt per forbrukseining (EU-skala), etter desil, statistikkvariabel og år

Jo mer man tjener, jo mer har inntekten økt. De som tjener minst (desil 1) har i praksis stått stille i reallønnsutviklingen under Solbergs regjeringstid, med en økning på 0,2 prosent av en inntekt som allerede er svært lav - en økning på 400 kroner i årlig realinntekt etter skatt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Den nest nederste gruppen (desil 2) har hatt en økning på skarve 0,9 prosent, eller 2300 kroner over disse seks årene. Den tiendedelen som tjener mest, har til sammenligning hatt en økning på 6,1 prosent, eller 53.100 kroner.

De rikeste av de rike kommer best ut under Solbergs styre: Den prosenten som har høyest inntekt, har hatt den klart høyeste økningen i perioden, med en økning på 14 prosent, eller 266.000 kroner.

Les også: Sjokkerte med MDG-overgang: Håper Støre dropper Vedum

En tilsynelatende liten endring i Gini-koeffisienten kan altså skjule store endringer i reell økt ulikhet, målt i kroner:

Siden Sanner og Isaksen bruker SSB som sannhetsvitner for sin uholdbare konklusjon, vil jeg trekke frem ytterligere to konklusjoner fra SSB om ulikhetsutviklingen.

Den første er: «Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser».

Grunnen er at eiere holder inntekter i selskaper som ikke telles med i statistikken bak Gini-indeksen. Dette er midler de rår over, og kan ta ut som utbytte hvis de vil.

Landets rikeste eiere bruker selskaper som «sparebøsser.

Gjennom disse selskapene kan man kjøpe privatfly, luksusyachter, leiligheter og biler i selskapets navn - og unngå å skatte av pengene først, slik vanlige lønnsmottakere må gjøre.

Jeg håper landets finansminister er klar over dette problemet, selv om innlegget tyder på noe annet.

Når SSB regner med eierinntekter, ser vi at de rikeste 370 personene i Norge tjener seks prosent av all inntekt i landet! Det er seks ganger så mye som den offisielle statistikken (Gini-tallene) sier, og en økning på 50 prosent siden Høyre kom til makten.

Les også: Hvem i en rødgrønn regjering skal ta ansvar for neste migrantkrise, som allerede er under utvikling i Afghanistan?

Gini-koeffisienten øker fra om lag 0,25 til om lag 0,34 om man tar høyde for tilbakeholdte overskudd som eierne rår over. Med dette målet har også ulikhetene økt dramatisk over tid - fra 0,26 i 2001 til 0,34 i 2018, som følgende figur fra SSB viser:

Forskningen til SSB viser også at de aller rikeste betaler en mindre andel skatt enn folk flest. Den rikeste prosente av befolkningen betaler ikke høyere andel i skatt enn en sykepleier, og de aller rikeste i Norge betaler kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt av den reelle inntekten sin.

Da blir påstanden til Sanner og Isaksen om at de som tjener mest, betaler relativt sett mest skatt, feil.

Den andre konklusjonen fra SSB er: «Formuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene, og fordelingen ble enda skjevere i 2019». De rikeste 10 prosentene eier over halvparten av nettoformuen i Norge. De rikeste 0,1 prosent eier 11,6 prosent av nettoformuen, altså godt over en tiendedel, og de har økt sin andel med 40 prosent bare siden 2013.

Norge har en formuesulikhet på høyde med Storbritannia, og en større ulikhet enn land som Spania, Frankrike og Italia.

Sanner og Isaksen vil likevel bagatellisere ulikheten. De trekker frem at det er økte aksje- og boligformuer som gjør at formuesulikheten øker. Formuesulikheten øker altså fordi formuesulikheten øker!

Les også: Klar anbefaling til deg med boliglån: Det gir mye ekstra penger på konto - hvert år (+)

Det er ingen naturlov at de som eier aksjer og eiendommer skal få ta del i en vekst andre ikke får ta del i; det er et resultat av det økonomiske systemet og den økonomiske politikken som Høyre står for.

Ulikheten er alltid politisk og ideologisk, som økonomen Thomas Piketty formulerer det. Og det må politikk til for å bekjempe den.

Det er vanskelig å tro at ministrene ikke vet at de taler mot bedre vitende når de påstår at ulikhetene ikke øker.

Jeg er ellers enig i at Arbeiderpartiets forslag om å nedsette en ulikhetskommisjon er for dvaskt; vi kan føre en kraftfull politikk for å bekjempe de økte ulikhetene med en gang.

Les mer fra Norsk debatt her

Likevel går det et helt avgjørende skille mellom venstresiden og høyresiden:

Mens venstresiden anerkjenner realiteten med økte ulikheter, og vil ta på oss ansvaret for å bekjempe dem, vil høyresiden bare forvrenge eller fortrenge virkeligheten.

Det er et elendig utgangspunkt for å styre landet, men et godt utgangspunkt for landets rike elite.