Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen». I alle fall samfunnsforskere. Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?»
Det er god grunn til å problematisere det Aftenposten kaller «mer normative eller aktivistiske» tendenser innen forskningen. Forskere skal være aktivistiske på vegne av vitenskapelig metode, gjerne selvrefleksiv og fagkritisk sådan, ikke på vegne av en ideologi med forutbestemte konklusjoner. En forsker som ikke ser forskjell på forskning og ideologisk aktivisme blir antakelig ikke en veldig god forsker.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Aftenpostens oppslag handler mest om noe annet, nemlig hva samfunnsforskerne stemmer på. Rødgrønn side, og særlig SV, Rødt og MDG, er markant overrepresentert. Betyr det at ytringsfriheten i akademia er truet?
Jeg kjenner på gikta at deler av norsk høyreside nå vil rope opp om ideologisk ensretting, politisk korrekthet og meningsdiktatur. Før panikken tar oss, la meg nevne noen balanserende momenter i denne debatten.
De 20 prosentene av norske samfunnsforskere som er holdt utenfor undersøkelsen er den femdelen som ikke er fagorganisert. Det er ikke urimelig å gjette at de høyreorienterte er mer representert i den gruppen enn blant de fagorganiserte.
Les også: Eliten i Oslo er rammet av mental avindustrialisering
Hvilket yrke du har, og hvilken bransje du jobber i, er ikke «politisk nøytralt» - slik bosted heller ikke er det. Slik Høyre alltid vinner de rikeste valgkretsene, tør jeg vedde hatten min på at borgerlige partier vinner med god margin blant de rikeste maktutøverne innen finansbransjen. Å jobbe ved et offentlig finansiert universitet er heller ikke «politisk nøytralt», sosiologisk sett. Fordi:
Det er ulike typer, med ulik politisk innstilling, som (statistisk sett) søker seg til et felt som «samfunnsforsking» og et felt som «finans». En samfunnsforsker vil ofte ha et samfunnsengasjert og kanskje samfunnskritisk utgangspunkt for å velge sitt virke.
Kan vi da forvente at samfunnsforskernes rekker skal fylles proporsjonalt opp av Høyre-stemmende tilhengere av den bestående samfunnsordenens hierarkier? Hva slags kvotering måtte vi tatt i bruk for å komme dit?
Statistisk sett tipper jeg de mer høyreorienterte med særlig høy utdanning er mindre interessert i å drive med «samfunnsforsking» - og mer interessert i lønnsomme karrierer sammenlignet med de venstreorienterte i samme høyt utdannede elitegruppe.
Ikke noe galt med å prioritere finans eller petroleum. Men ikke kom etterpå og klag på at du ikke i tillegg har den ulønnsomme karrieren som samfunnsforsker.
Premisset for Aftenpostens oppslag synes å være at vi bør forvente at norsk samfunnsforsking skal være en slags nøytral instans, som kollektiv, der de partipolitiske preferansene er omtrent som i befolkningen som helhet. Dette er totalt usannsynlig i det norske systemet, der det meste av samfunnsforskningen er offentlig finansiert.
Her kan du lese flere kommentarer fra Magnus E. Marsdal
Vi kan anta at flertallet av norske samfunnsforskere er opptatt av å forsvare de offentlige universitetenes vitenskapelige autonomi og avstand til de kommersielle prinsippene som hersker i kommersiell sektor. Dette er ikke partipolitisk nøytralt i dagens Norge, all den tid aktører som Høyre vedvarende har presset på for å svekke universitetsdemokratiet til fordel for styringsmåter inspirert av kommersielle bedrifter. Som å gå vekk fra demokratisk rektorvalg.
Sånn sett er det ikke overraskende hvis mange offentlig finansierte samfunnsforskere heller mer mot venstre enn mot høyre i partipolitikken.
Det følger nærmest automatisk av deres egne yrkesmessige interesser. Hvis de heller mot å stemme til venstre, er det ikke så mye mer oppsiktsvekkende enn at (det mye mektigere) finansfolket heller mot høyre. Også dét følger ganske automatisk av egeninteressen.
70 prosent av nordmenn jobber i privat sektor, mens de fleste samfunnsforskere er offentlig finansiert. Bare dét gjør det helt usannsynlig at denne gruppens høyre/venstre-orientering skulle være identisk med gjennomsnittet i befolkningen.
Statistisk sett har nemlig sektor-tilhørighet en sterk påvirkning på om folk stemmer borgerlig eller ikke-borgerlig.
Det finnes altså gode forklaringer på funnene fra Institutt for samfunnsforskning. Hvis forskernes partipreferanser likevel oppleves som kvelende for det frie ord blant de konservative blant oss, kan jeg foreslå en byttehandel:
Høyresida får samfunnsforskerne, venstresida får finanssektoren. For å styrke de konservatives ytringsfrihet kan høyresida få Klassekampen, Morgenbladet og de uavhengige teatrene mot at venstresida får Schibsted. Jeg kan også gi bort Kulturdepartementet, mot at vi får Finansdepartementet.
Kristin Clemet, har vi en deal?