Gå til sidens hovedinnhold

Husk at langsiktig sparing krever langsiktige rammebetingelser, Støre

Mandag var en trist dag for norske sparere og investorer.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Mandag 8. november la Støre-regjeringen frem sitt forslag til tillegg til statsbudsjettet for 2022. I tilleggsbudsjettet for 2022 kunne vi lese om økt skatt på aksjer, økt formuesskatt, svekkelse av IPS-ordningen samt avvikling av skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer.

Støre: Husk at langsiktig sparing krever langsiktige rammebetingelser!

I slutten av innlegget lister jeg opp de viktigste forslagene når det gjelder skatt på formue og inntekt. Merk at dette er forslag, og at det kan bli endringer når statsbudsjettet skal vedtas i Stortinget.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«Gir blaffen i mer enn en million aksjesparere»

Ordene i overskriften tilhører Bernt Bangstad, styreleder i Aksjonærforeningen, og sto på trykk i Finansavisen tirsdag 9. november. Han viser til at skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster foreslås økt fra 31,68 til 35,2 prosent. Jeg er hjertens enig.

Argumentet regjeringen bruker for å øke skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster er å «redusere forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og dempe incentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte».

Dette krever en forklaring: Den marginale skattesatsen på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) er 53 prosent, mens den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) er 46,7 prosent, ifølge skatteetaten. Ved øke justeringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 vil den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) være 49,5 prosent. Forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres dermed fra 6,3 til 3,5 prosentpoeng.

Her mener jeg regjeringen bommer, og skyter spurv med kanoner. Hvor utbredt og hvor problematisk er det at eiere som også er ansatte velger å ta ut deler av arbeidsavkastningen som utbytte? Og hvor mange nordmenn eier børsnoterte aksjer og aksjefond – og som også vil bli rammet av høyere skatt på aksjegevinster – og som ikke har muligheten til å sjonglere mellom å ta ut lønn som utbytte eller arbeidsinntekt?

Førstnevnte er i alle fall en veldig liten gruppe i forhold til de over én million nordmenn som eier aksjer og aksjefond – et tall som har økt voldsomt de to siste årene.

Prioriterer eiendom foran bedrifter og arbeidsplasser

Det er også uheldig at forslaget legger opp til økt ulikhet i beskatningen av ulike aktivaklasser. Inntekter fra aksjer og aksjefond skal skattlegges hardere. Mens skattleggingen av renteinntekter og skattepliktige leieinntekter og salgsgevinster ved bolig/eiendom forblir uendret, med en sats på 22 prosent for personlige skattytere. (Gevinst ved salg av egen primærbolig er normalt skattefritt.)

Forslaget innebærer altså at aksjer vil skattlegges 60 prosent høyere (35,2 vs 22 prosent) enn renteinntekter og skattepliktige inntekter fra eiendom! Ønsker regjeringen virkelig at flere nordmenn investerer i eiendom og færre i norske bedrifter og arbeidsplasser? Norsk økonomi skal omstilles. Norsk næringsliv trenger flere eiere og mer risikokapital, ikke mindre!

Les også: Venstresiden har innført et nytt ord i det norske språket

Regjeringen foreslår også å avvikle ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift. Den skattefrie fordelen er inntil 7500 kroner per år i 2021. Det er typisk større selskaper, gjerne børsnoterte, som bruker disse ordningene for alle ansatte, både som en supplerende avlønningsmodell og for å få de ansatte med på eiersiden.

Jeg kan ikke forstå at fagbevegelsen, med LO i spissen, støtter dette forslaget. Blir forslaget en realitet vil vi se færre ansatte som er medeiere i bedriften de jobber i. (Regjeringen viser til at forslaget må ses i sammenheng med at den opprettholder Solberg-regjeringens forslag til en ny og mer skattegunstig opsjonsskatteordning for oppstartsselskaper. Men det ene bør ikke utelukke det andre.)

Vingeklipper individuell pensjonssparing

Støre-regjeringen foreslår å gjøre det mindre lønnsomt å spare privat til pensjon, ved å redusere maks innskudd i individuell pensjonsparing (IPS) fra 40.000 til 15.000 kroner. På Twitter foreslo jeg noe spøkefullt å heller legge ned Norsk Tipping i stedet, som i realiteten er en ekstraskatt på lavinntektsgrupper.

Her vil jeg komme med et lite hjertesukk på vegne av norske pensjonssparere: Regjeringens standpunkt bryter både med pensjonsforliket som både Ap og Sp var en del av, og løftet partiene har gitt til de som allerede er i gang med langsiktig sparing i IPS.

Da pensjonsreformen ble vedtatt for 17 år siden var det bred enighet på Stortinget om at pensjonssystemet bygger på tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordninger og privat pensjonssparing. Jeg synes det er leit for spareglade nordmenn at den siste pilaren ikke har bedre levegrunnlag. Les mer om den politiske vinglingen i dette innlegget – en vingling som er uverdig og som ikke stimulerer til langsiktig sparing.

Økt formuesskatt

I tråd med det som er varslet i Hurdalsplattformen fremmes flere forslag som innebærer en skjerpelse av formuesskatten. Formuesskattesatsen økes fra 0,85 til 0,95 prosent. I tillegg øker verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. fra 55 til 65 prosent. Dyre primærboliger og fritidsboliger får også økt verdsettelse.

Med disse grepene skal formuesskatten virke mer omfordelende og rettferdig, ifølge regjeringen. Økt formuesskatt har vært varslet lenge, og skatteskruen strammes for alle aktivaklasser, så her skal jeg ikke klage.

Les også: Det er mye godt å si om Jens Stoltenberg. Men denne jobben er han uegnet til

For mye Møllers tran

Sparing i aksjer og aksjefond er langsiktig av natur. Minst fem års horisont, er anbefalingen. Endres skattereglene for hyppig og med liten forutsigbarhet, vil det resultere i mindre sparevilje i befolkningen.

Små endringer opp og ned med skiftende regjeringer er naturlig, men politikerne bør unngå store og overraskende hopp og rasering av spareordninger (IPS og aksjer i egen bedrift).

Jeg synes Støre-regjeringen har tatt for mye Møllers tran hva gjelder skatteskjerpelser for aksjesparere og pensjonssparere, og håper en forhandling med opposisjonspartiene vil bøte litt på det endelige utfallet.

Dette er de viktigste forslagene når det gjelder skatt på formue og inntekt:

Endringer i formuesskatten

  • Formuesskattesatsen økes til 0,95 prosent: Solberg-regjeringen reduserte formuesskatten fra 1,1 prosent i 2013 til 0,85 prosent i 2021. Støre-regjeringen svarer med å øke formuesskatten til 0,95 prosent.
  • Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes til 65 prosent: I første omgang økes altså denne satsen fra dagens sats på 55 prosent til 65 prosent. I Hurdalsplattformen fremgår det at målet er 80 prosent.
  • Økning i verdsettelsen av primærboliger: Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med 50 prosent for den delen av boligens markedsverdi som overstiger 10 mill kr. Støre-regjeringen reduserer dermed innslagspunktet fra 15 mill kr, som var Solberg-regjeringens forslag.
  • Formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent: Regjeringen foreslår å øke oppjusteringen av formuesverdien på fritidsboliger med hele 25 prosent. Også her er økningen markant sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, som foreslo en økning på 10 prosent.
  • Bunnfradraget økes fra 1,5 mill kr til 1,65 mill kr per skattyter.

Les mer fra Norsk debatt

Endringer i inntektsskatten

Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte og aksjegevinster. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,6. Det resulterer i en effektiv skattesats på 35,2 prosent, mot dagens sats på 31,68 prosent.

Trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosent.

Trinnskatten endres slik:

  • Trinn 1: Innslagspunkt 190.350 kr (+ 3,0 prosent), skattesats 1,7 prosent (uendret)
  • Trinn 2: Innslagspunkt 267.900 kr (+3,0 prosent), skattesats 4,0 prosent (uendret)
  • Trinn 3: Innslagspunkt 651.250 kr (uendret), skattesats 13,3 prosent (+0,1)
  • Trinn 4: Innslagspunkt 1.052.200 kr (+3,0 prosent), skattesats 16,3 prosent (+0,1)

Les alt om statsbudsjettet på regjeringen.no.

Dette debattinnlegget ble først publisert på Nordnetbloggen.

Bjørn Erik Sættem: Spareøkonom i Nordnet med mer enn 20 års erfaring innen personlig økonomi. Tidligere journalist og redaktør i Dine Penger og sist kommunikasjonssjef i Storebrand.

Twitter: @BjornNordnet

Shareville: BjornNordnet

Kommentarer til denne saken