Mandag møttes Stortinget til et ekstraordinært krisemøte om strømprisene, i et møte som var støttet av partier fra hele skalaen av politikken – fra Rødt til venstre, og over til Høyre og Fremskrittspartiet til høyre.

Dette falt LO-leder Peggy Hessen Følsvik tungt for brystet. Ifølge en pressemelding fra LO, er hennes budskap at partiene på Stortinget ikke bør kaste bort tida på politisk spill, men støtte regjeringens strømpakke.

Så nærsynt kan man bli som leder for en interessegruppe, som snakker på tvers av interessene til vanlige folk og bedrifter over hele landet – de som faktisk har valgt representantene til landets øverste folkevalgte forsamling.

Til alt overmål blir fagforeningsledere som er kritiske, anklaget for å stå i ledtog med høyreekstremister.

LO-lederens utspill er ikke det eneste forsøket på hersketeknikk. En annen gjenganger er at opposisjonen ikke legger nok vekt på at det er krig i Ukraina.. Som om det skal være en unnskyldning for tafatt håndtering av en strømpriskrise som rammer norske husholdninger og arbeidsplasser.

Årsakene er så åpenbare at de knapt er verdt å diskutere:

• Høye energipriser i Europa skyldes Vladimir Putins struping av gasstilførselen til Europa.
• At disse høye energiprisene rammer norske forbrukere, skyldes eksport og kraftkabler.

Mer interessant er det å diskutere hva – om noe – regjeringen og flertallet på Stortinget, akter å gjøre med strømpriskrisen.

Strømkompensasjonen treffer få

At regjeringen har støtte fra LO, NHO og Virke i å foreslå kun tre milliarder kroner i strømstøtte til bedriftene, burde være irrelevant for opposisjonen på Stortinget. Organisasjonene kan ikke ha et sugerør inn i statskassen, og det må være nasjonalforsamlingen som har det avgjørende ordet om hvordan en strømkompensasjon skal utformes.

Norge har nær 600.000 virksomheter, og strømpakken treffer bare 20.000 av dem, ifølge regjeringens eget forslag. Strømkompensasjonen treffer altså 1/30 av bedriftene, der de aller fleste har høye strømpriser.

En maksgrense på 3,5 millioner kroner og kun 25 prosent av strømprisen over 70 øre, gjør at mange bedrifter fortsatt rammes hardt av de høye strømprisene. Bildet blir ikke noe bedre av at den foreløpig bare gjelder frem til nyttår. Det er mulig LO-lederen er godt fornøyd med dette, men det synet deles ikke av titusenvis av firmaer som faller utenfor, eller deres ansatte.

Staten tjener 100 milliarder, gir tilbake tre milliarder

Som største produsent av kraft, tjener staten grovt på de høye strømprisene. Hvis vi legger til grunn strømpriser på 2,50 kroner per kilowatttime, kan strømregningen for næringslivet (40 terawattimer i året) anslås til 100 milliarder kroner i 2022.

Til sammenligning er altså kompensasjonsordningen som regjeringen foreslår (med støtte fra LO, NHO og Virke) på tre milliarder kroner.

Det er ikke rart at folk er forbannet, at bedriftsledere fortviler, og at mindretallet på Stortinget forsøker å presse regjeringen til å være mindre tafatt. LO-lederen kaller det politisk spill, mens det i virkeligheten er folkestyret.

«Brunbeiser» meningsmotstandere

Landsorganisasjonen har 970.000 medlemmer, hvorav mange er pensjonister. Til sammenlikning har Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» nå 620.000 medlemmer. Ifølge LO-lederen er gruppen sammensatt av mange krefter langt ute på høyresiden.

Det er uklart hvilken dekning LO-lederen har for å stemple et folkelig engasjement for billigere strøm på denne måten, og gruppens administrator anslår også at rundt 100.000 av gruppemedlemmene er LO-medlemmer, og at denne høyrestemplingen er en ren konspirasjonsteori.

Interessant nok deltok både Oslo LO og Trondheim LO i punktdemonstrasjonen utenfor Stortinget, støttet av Industriaksjonen – frontet av fagforeningsleder og Rødt-sympatisør Boye Ullmann - en mannsom er faglig leder i Nei til EU, med bakgrunn fra Fellesforbundet.

Det er nytt for meg at han egentlig er en høyreekstremist i forkledning.

Farlig å trosse folkeviljen

LO-lederen representerer en interessegruppe som driver lobbyvirksomhet for å få viljen sin gjennom i Stortinget. Statsviteren Stein Rokkan kalte det norske demokratiet for numerisk demokrati (valg) og korporativ pluralisme (mangfold av interessegrupper).

Dette systemet av interessegrupper og folkevalgte har vi hatt i mange tiår, men det er et alvorlig sykdomstegn hvis en interessegruppeleder har blitt så husvarm, at hun vil at nasjonalforsamlingen skal holde fingrene av fatet.

Mange meningsmålinger viser at folk flest synes at strømkompensasjonen er for dårlig, og det er stor støtte for både makspris, en bedre ordning og for støtte til bedriftene. Til syvende og sist er det velgerne som bør bestemme om staten skal fortsette å ilegge vanlige folk og Bedrifts-Norge, det som virker som en ekstraskatt på strøm.

Og da er det i grunnen nokså uinteressant om det er Vladimir Putins angrepskrig som har økt energiprisene i Europa, når de smitter til Norge gjennom dårlige offentlige vedtak, og forblir uløst gjennom tafatthet.