I mai 2013 sa statsministerkandidat Erna Solberg til NRK Sápmi nei til økt innflytelse og makt til Sametinget.

Konsultasjonsavtalen med avtaleprosedyrer og lovfastlagt unntak for innsyn, skulle ikke lenger være styrende i samepolitikken. Slik ble Solbergs forsikringer oppfattet.

Les også: Høyre må legge fra seg berøringsangsten for Kina

Men så. 2014 ble starten på paradigmeskiftet. Regjeringens samepolitikk blir til sametingspolitikk. Sametingets virksomhet skal videreutvikles. Statsminister Erna Solberg melder seg med dette på som sterk kandidat til en pallplass i verdensmesterskapet i politisk snuoperasjon.

Hva er forklaringen på denne politiske helomvendingen? Det korte svaret er Norske Samers Riksforbund (NSR) og etnopolitikernes smarte og virkningsfulle strategier i kommunikasjon. («Vi har alltid forsøkt å kjempe med list», (Aili Keskitalo 1. jan 2018)).

Høyrepolitiker Ellen Kristiana Saba (æresmedlem i NSR og Høyres ordførerkandidat i Tana 2019) var leder av høringsinstansen til Høyres Sentralstyre i samepolitiske saker, før og i deler av Solberg-regjeringens første periode.

Hun sier til NRK Sápmi 8. november 2012: «Jeg har vært medlem i NSR nesten hele livet, og det er viktig å understreke at det er kulturorganisasjonen jeg er medlem av. Politisk har jeg imidlertid ikke alltid vært enig med dem. NSR er i mitt hjerte, og dermed ikke det dummeste samarbeidsalternativet». Smak på den.

I Høyreelitens tankegang og handlinger i den såkalte samepolitikken, er fotavtrykk til Norske Samers Riksforbund (NSR), lett gjenkjennelig.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er glad for at Høyre i «sitt valgprogram har forsikret at Høyre vil mot 2030 bidra til å videre utvikle Sametingets virksomhet» (!!) og sier til NRK Sápmi 17.10.11 at hun stoler «på at Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken. Hittil har det ikke vært noen grunn til å tvile på det».

Høyres program «Vi tror på Sápmi» viser at Keskitalo har dekning for det hun sier.

Sametingsrådet/NSR har bygd ut et imponerende nettverk og kontakt- og referansepunkter som grunnlag for sin kommunikasjonsstrategi:

  • 1: Offentlighetsloven §19; unntak for innsyn i KMDs arbeide med samepolitiske saker.
  • 2: Avdeling for samer og nasjonale minoriteter (SAMI) i KMD.
  • 3: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM); Gáldu – «kompetansesenteret for
  • urfolks rettigheter» integrert i NIM.
  • 4: Samekonferansen hvert fjerde år og Samerådet (Norge, Sverige, Finland og Russland).
  • 5: Samisk forum for domstolene.
  • 6: Etnopolitisk relaterte lover som diskriminerer fordi de skiller på etnisitet
  • 7: Sametinget, Sametingsrådet, med 8 kontorer og 19 språksentra fra Nesseby til Oslo
  • 8: Innmeldte i Sametingets valgmanntall som sitter i kommunestyrer og fylkesting.
  • 9: Sametingsrepresentasjon i offentlige styrer, råd, utvalg, komiteer og fora.
  • 10: Samisk parlamentarisk råd (SPR) sametingene Finland, Sverige og Norge.
  • 11: Samiske organisasjoner i Russland, Sverige og Finland.
  • 12: Sametingsrepresentasjon i/samarbeide med internasjonale urfolksorganisasjoner.
  • 13: Barentsrådet i Barentsregionen.
  • 14 Samisk høgskole. 15: Den norske kirke. 16: Samisk kirkeråd.
  • 17: Samisk senter/fakulteter ved UiT (Tromsø og Alta). 18: Samiske veivisere.
  • 19: Kommuner i Sametingets språkforvaltningsområder.
  • 20: Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og kommuner.
  • 21: Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommuner
  • 22: Samisk råd i kommuner og fylker.
  • 23: Utpekte saksbehandlere for «samiske saker» i kommuner, fylker og i statsapparatet.
  • 24: Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjonen
  • 25: NRK Sápmi, NRK Radio og TV. 26: Riksaviser.
  • 27: Foreningen Norden. 28: Nordisk Råd. 29: Store Norske Leksikon (SNL).
  • 30: Norges Naturvernforbund. 31: Samarbeidsavtale Norske Reindriftssamers Landsforbund.
  • 32: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og UiO forvaltning menneskelige levninger UiO.
  • 33: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
  • 34: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Helse Nord RHF.
  • 35: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Innovasjon Norge.
  • 36: Samarbeidsavtale mellom UiT og Sametinget.
  • 37: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Samisk kunstråd.
  • 38: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner.
  • 39: Samarbeidsavtale mellom Sametinget og KS.
  • 40: Store Norske Leksikon (SNL). 41: Reguleringsutvalget for fiskeriene
  • 42: NSR-sympatisører i organisasjoner og politiske partier

Oversikten over NSRs nettverk, kontakt- og referansepunkter for indirekte og direkte myndighetspåvirkning, er sannsynligvis ikke helt dekkende.

Les mer fra Norsk debatt her

Dynamikken i NRSs strategier og arbeidsform innebærer at NSRs tankegang er sikret tilgang til stadig flere politisk premissgivende kanaler.