Gå til sidens hovedinnhold

Hva er problemet med ruspolitikken og debatten om rusreformen?

Vi er lei av å være vitne til personangrep på mennesker som har snakket imot rusreformen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Rusreform og ruspolitikk debatteres som aldri før. Det er positivt at folk er engasjerte. Vi er opptatt av en ruspolitikk med nyanser, som favner kompleksiteten og forsterker det som fungerer. Debatten har vært altfor ensidig preget av avkriminalisering, og for lite av hva som kan hjelpe folk ut av en ruslidelse.

Debatten om rusreformen var steil og hadde mange fronter. De som ropte høyest var liberalistene, som bidrar til å senke terskelen til å prøve rusmidler. Vi mener vi må ha fokus på å reduksjon av illegale rusmidler i samfunnet, skadevirkninger og flere lengre døgnbaserte behandlinger.

Økt polarisering

Mange partier mener mye om ruspolitikk, og høsten burde ha vært arenaer for god debatt. Istedenfor ser vi at media bidrar til økt polarisering i debatten og ikke kommer til kjernen av hva ruspolitikk er. Det skapes et narrativ om at konsekvensene er det som skader, og ikke selve rusen. Som for eksempel kunstutstillingen «Straff skader», hvor hele problematikken blir snudd på hodet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), som står bak forestillingen, ønsker klart en liberalisering av ruspolitikken. Men, er det hensiktsmessig når vi ser utviklingen i samfunnet vårt?

Økt forbruk

Ungdom bruker mer rusmidler enn før, selv om Norge ligger bra an i forhold til andre land. Men økt bruk av hasj fører til flere psykoser og økt rekruttering til andre stoffer. Ungdata-undersøkelser viser en økning i bruk av cannabis de siste årene. Det er urovekkende.

Det kommer en ny overdosestrategi, som vi håper bidrar til å senke overdosene. Overdoser har økt, og tallet er det høyeste siden 2001, med 324 overdoser i 2020. Tilgjengelighet av heroin og opioider ved siden av pandemien ble antydet som årsak. 2. februar i år kunne vi lese om 77 pasienter, som ble kastet ut av rusbehandling. Det fikk for noen katastrofale følger for noen av dem.

Les også: Gi oss ei nasjonal valgliste!

Vi har ropt varsko om lite fleksibilitet og for få tilbud for rusavhengige. I januar skrev vi en kronikk om «Når alt svikter i rusomsorgen».

Alkoholforbruket økte med 20 prosent under pandemien, og mange flere barn og ungdom sliter som følge av foreldrenes alkoholforbruk. Antall alkoholrelaterte dødsfall økte også fra 309 til 386 i 2020. Pandemien har stengt ned viktige tilbud, og i tillegg økt tilgjengeligheten av rusmidler, noe som har fått katastrofale følger for de som allerede er sårbare.

Forebyggende arbeid

Det er bekymringsfullt at vi bygger ned døgnbehandling og vektlegger i større grad poliklinisk behandling og medikamenter, uten tilstrekkelig oppfølging. En nylig undersøkelse viser at de i liten grad medvirker i sin behandling og de rapporterer dårlig helse. Flere rapporter at de ikke får bistand når de ønsker å gå ut av LAR.

Da LAR ble innført i 1998, var målet å ha totalt 400 av de tyngste rusmisbrukerne i programmet. I dag rommer programmet 8000 brukere på landsbasis. Sterke vanedannende medikamenter går på bekostning av sårbare mennesker, da det er mye sidemisbruk og lekkasjer fra LAR, som også øker faren for overdoser. Sårbare overganger bidrar til økt fare for overdoser, og vi må unngå at brukeren ikke blir en kasteball i systemet.

Vi trenger bedre sammenheng i tjenestene, flere medikamentfrie tilbud, tverrfaglig samarbeid og å styrke det forebyggende arbeidet.

Valgfrihet

Høyre er opptatt av valgfrihet, noe Erna nylig frontet. Hun sa også: noen blir rusfrie ved å møte Jesus og andre møter en fantastisk sosionom. Videre påpekte hun: Velger du selv, er du motivert for behandling.

Valgfrihet bør vektlegges i behandling og videre å fremme menneskers ressurser, hva som styrker håp, identitet og tilhørighet. Mennesker med ruslidelse trenger involvering i behandling, men ikke fler medikamenter. De trenger hjelp til å bli rusfri, inkludering i samfunnet og en mening i livet.

En som er avhengig vil alltid ha mer, men er det løsningen vi skal gi?

Les også: Kanskje Støres politikerkollegaer i Tyskland kunne trenge noen flere råd før valget

Media oppfordres til å følge bedre med

Vi er lei av å være vitne til personangrep på mennesker som har snakket imot rusreformen. Det har til tider bare vært trist å observere, og media kaster seg dessverre på. Flere har også uttrykt at de ikke våger å reise stemmen, da det kan komme massive angrep i ettertid.

Når Dagbladet skriver om en som mistet sønnen, og videre tidenes svik av Ap da de sa nei til rusreformen, må vi stoppe opp litt her og se på retorikken som blir brukt her. Det er en tragisk hendelse at noen dør, men å lenke det opp til et parti sitt valg i forhold til rusreformen, er drøy journalistikk.

Ap gjorde det eneste forsvarlig når de stoppet forslaget til rusreform. Forslaget til rusreformen fikk motbør fra tunge forskningsinstitutter som FHI og SERAF.

Pressen må være varsomme med å bidra til polarisering i debatten og holde seg for gode til å bli dratt med inn i et spill. Her må ballen tas, og ikke mannen. Det er viktig at media forstår hva som foregår, og evner å ha en god nok distanse til personangrep og til å forhåndsdømme, som NNPF har erfart.

En tankevekker

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen, som selv har laget en organisasjon som han kaller Norges Narkotikapolitiforbund, leverte et varmt forsvar for avkriminalisering av narkotika. Han har tidligere tatt til orde for at politidirektøren Benedicte Bjørland bør gå, fordi hun var uenig med rusreformen.

Les mer fra Norsk debatt

Noe som er sikkert, er at vi trenger en bedre debatt fremover. At media går til angrep på de som faktisk vil forebygge og bidra til å å minske tilgjengelighet av rusmidler, bør være en tankevekker.

Vi trenger flere som ønsker å jobbe rusforebyggende, bidra til bedre hjelp og heve, ikke senke terskelen til bruk av rusmidler i samfunnet.

Kommentarer til denne saken