Gå til sidens hovedinnhold

Hva gjør du når klimakrisen blir så negativ at du ikke orker å forholde deg til den?

Klimapsykolog, Knut Ivar Karevold, forklarer hvorfor klimakrisen er vanskelig å ta inn over seg, og hvordan man best kan takle den «nye» hverdagen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

FNs klimarapport var nedslående, med trusler om mer ekstremvær, oversvømmelser, tørke, branner og stormer. Løsningen er mindre utslipp. Men hvor mye kan egentlig den enkelte nordmann bidra med?

De psykologiske konsekvensene av klimakrisen står i konflikt med hva folk liker å tenke, føle og gjøre. For å løse krisen, må vi forstå mer om klimabenektning og klimamotstand.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Den neste tiden vil det bli lagt frem mange klimatiltak. For gjøre dem treffsikre må vi bruke psykologisk kunnskap om følelser, motivasjon og beslutninger.

Negative følelser og nye ord

Mye av klimakommunikasjonen er katastrofal med svært negative fremtidsbilder. For noen kan krisefølelse mobilisere engasjement. For mange kan krisen bli så negativ at de ikke orker å forholde seg til den. Krisen har gitt oss nye psykologiske ord som klima-angst, klima-motstand, klima-apati og klima-depresjon.

Alt som er negativt kan utløse psykologisk forsvar og motstand. Noen føler at begeret blir fullt når klimakrisen kommer på toppen av koronakrisen. De negative prognosene passer ikke med folks håp om en god fremtid. Krisens uforutsigbart skaper utrygghet og eksistensiell fortvilelse.

Klimaproblemet kan også oppleves som urettferdig. Vi rammes av tidligere tiders utslipp og av andres utslipp andre steder i verden. Akkurat nå er det mange som slipper ut mer enn oss og det er mange store land som har tenkt å fortsette som før. Så hvorfor må noen få nordmenn gå foran for å redde verden?

Svak klimamuskel

Klimakrisen likner på folks problemer med pensjonssparing, slanking og trening, hvor vi må spare i dag for å oppnå noe fremtiden. Både forskning og erfaring viser at folk ofte velger kortsiktige gevinster fremfor langsiktige fordeler.

Vi vet også at viljestyrke alene ikke nok. Hvis vi stadig må ta oss sammen for å få til gode klimavalg, vil vår personlige klimamuskel slites ut, og vi risikerer å sprekke og gi helt opp.

Demotiverende sparing

Selv om mange forstår at vi må spare CO2-utslipp, kan det være vanskelig å motivere seg. Det er fordi selve spareprosjektet er et fellesprosjekt og hver av oss får lite igjen for hva vi bidrar med.

Les også: De venstreradikale sosialistene er farlige for Norge

Spareprosjektet er også negativt vinklet. Det vi sparer teller lite i den store sammenhengen og selve sparingen kan oppleves som et tap av livskvalitet. Vi må spare nå for å bremse problemer som skyldes overforbruk for mange år siden.

Våre besparelser vil heller ikke virke før om lang tid, og det vil uansett sparing bli temperaturøkning i mange år til. Sparingen vår blir ikke målt og vi får ikke tilbakemelding om hvor mye vårt bidrag teller. Det kan også hende at andres overforbruk ødelegger gevinsten av vår personlige sparing.

Konkurrerer med livskvaliteten

Mange av klimatiltakene er negative, med fokus på hva det må bli mindre av. Folk liker ikke at de må slutte å spise god kjøttmat, forandre på daglige reisevaner, eller slutte å dra på ferie med fly til utlandet. Klimakrisen kommer i konkurranse med livskvaliteten.

Kommunikasjonen av tiltakene kan også føles negative med moralske, skyldbetyngede eller formanende budskap. Folk kan få en følelse av klimaproblemet innskrenker friheten deres.

Eget klimaregnskap

Det kan være forvirrende hva vi konkret kan gjøre når ulike ekspertene kommer med forskjellige anbefalinger.

Et utfordring er at hver av oss mangler oversikt over vårt faktiske klimaregnskap. Uten våre egne klimatall blir mange av klimabeslutningene omtrentlige og vi er aldri sikre på om vi har gjort nok. Dessuten er folk gode til å rettferdiggjøre egne valg og kan tenke at den elektriske bilen veier opp for kjøttmiddagen.

Les også: 99 prosent av klimajobben må gjøres utenfor Norge

For mange tiltak

Klima konkurrerer med andre viktige ting i livet som familien, jobben, helsen, huset, fritiden og ferien. De viktigste kildene til folks utslipp er mat, bolig og transport. Hver dag fatter vi dermed mange beslutninger med klimakonsekvenser.

Hvis vi forventer at alle disse valgene skal være klimavennlige, kan det bli for mye. Vi klarer ikke å ta inn klima i så mange beslutninger hver eneste dag, slik at klimavennlighet ender opp som en ekstra belastning som er fristende å skyve unna.

Klimapsykologiske løsninger

Psykologisk kunnskap kan bidra til enda mer effektive klimatiltak.

Kommunikasjonspsykologi kan brukes til å skape håp og optimisme. Selv om mange over hele verden i lang tid har mobilisert og fått til mye for å redde sin del av kloden, skrives det mest om mest om problemer og trusler. Men, det går også an å formidle negativ informasjon på positive måter.

Les også: Klimaskamløshet smurt i olje

Det høres bedre ut at vi allerede har fått 10 prosent enn at 90 prosent gjenstår, og det er mer motiverende å høre at det vi gjør teller enn at det vi ikke får gjort straffer seg.

Klimakalkulator

Psykologiske regnskap gir bedre valg i hverdagen. For å hjelpe folk til å regne ut hva de sparer, kan klimakalkulatorer være til hjelp. Når folk ikke helt vet hva de skal gjøre, kan det lønne seg med enkle råd om hva som teller mest.

Produktutvalg

Siden mange av folks valg er styrt av hva de ser i valgets øyeblikk, kan butikker og nettsteder hjelpe oss til å handle mer bærekraftig ved å plassere, merke, prise og porsjonere de beste produktene riktig. Økt salg av bærekraftige produkter vil i neste omgang gjøre det lønnsomt for næringslivet å satse på disse.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Klimavennlig på jobben

Vi mennesker er sosiale vesener og påvirkes av hva andre gjør. Arbeidsgivere kan påvirke ansatte i klimavennlig retning. Hva vi lærer på jobben og hva arbeidsgiveren forventer, kan få ringvirkninger inn i familien, venneflokken og nabolaget. Det er også mer motiverende å samarbeide enn å holde på alene.

Ved å gå sammen om lokale initiativ eller støtte organisasjoner som jobber for å redde naturen og klimaet, kan vi få til mer.

Demotiverende og negativ klimakommunikasjon kan altså hindre folk i å bry seg om klimaproblemet, mens psykologisk kunnskap kan øke effekten av tiltakene rettet mot å redusere folks utslipp.

Kommentarer til denne saken