Gå til sidens hovedinnhold

Hva lærte vi av et døgn med stengt pol?

Forrige helgs lange polkøer og rabalderet som fulgte i kjølvannet av myndighetenes beslutning om å stenge Vinmonopolet, er illustrerende for hvor sentral plass alkoholen har i vårt samfunn.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er lett å harselere med Oslo-folks tilsynelatende panikk over å ikke får den rette Pinot Noiren til søndagssteika. Men hvem var det egentlig som stod i køen og hutret i januarkulda? Og hvorfor stod de der? For mange handlet det nok om å sikre seg et kjærkomment glass vin som et avbrekk i en skummel og uforutsigbar tid, men for en liten gruppe var det nok også langt mer alvorlig.

Les også: Polet stengt én dag - forbudstid går ikke i 2021 heller

For personer med tung alkoholavhengighet er det ikke bare-bare å plutselig miste tilgangen til alkohol. Abstinensene kan være både fysiske og psykiske, og de kan være alvorlige. I verste fall kan de ende med døden. Dette er ofte personer som ikke har et velfylt barskap, men som handler inn det de trenger fra dag til dag. Selv om det fortsatt var mulig å kjøpe øl i matbutikkene, er ikke dette nødvendigvis et fullgodt alternativ for en som har langtkommen alkoholavhengighet.

Det blir imidlertid for snevert å redusere diskusjonen om polstegning til å handle om de som har en avhengighet. Man treffer heller ikke helt blink om diskusjonen dreier seg om at folk jaggu får klare seg uten et glass vin i en skarve uke eller to.

Les også: Dropp å kjøpe alkohol til ungdom

Kanskje var det også noen i den lange, snirklete køen som kjente på en litt for stor uro over å ikke vite hvor lenge tilgangen til vin og sprit kom til å være avstengt? En uro som kom litt brått og uventet på, og som kan være et signal om at ikke alt er helt som det skal? Alkoholproblemer er mer utbredt enn vi liker å tro. Hvis vi ser på dem som er i behandling for en rusavhengighet, er pasienter som får behandling for alkoholavhengighet kraftig underrepresentert.

Her kan du lese flere innlegg av Pernille Huseby.

Av de rundt 33.000 pasientene som fikk behandling for en rusavhengighet i 2019, oppgav halvparten at alkohol var det rusmiddelet de hadde brukt mest i tiden før innleggelse. Alkoholpasientene utgjør den største enkeltgruppa i behandling. Deretter kommer personer som har oppgir å ha brukt amfetamin mest før innleggelse (12 prosent). Dette til tross for at 80 prosent av oss oppgir å ha drukket alkohol i løpet av de siste tolv månedene. Til sammenligning har rundt fem prosent brukt cannabis, som er det vanligste illegale rusmiddelet i Norge, og en halv prosent har brukt amfetamin i samme periode.

Les også: Polets salg eksploderte: 428.000 liter revet bort

Pasientene som oppgir alkohol som sitt hovedproblem, er også betydelig eldre ved behandlingsoppstart enn de som søker behandling for illegale rusmidler. Snittalder ved behandlingsstart er 47 år for alkoholpasienter og 30 år for cannabispasienter, til tross for at debutalderener ganske lik. Alkoholpasientene er også de som er mest utsatt for selvmord etter endt rusbehandling.

Les også: Alkohol øker risikoen for demens

Det er mange årsaker til denne skjevdelingen, men å ha alkoholproblemer er skambelagt og stigmatisert. Det er vanskelig å innrømme at man har problemer med å håndtere et rusmiddel som tilsynelatende resten av den norske befolkningen håndterer helt fint. Dette må vi ta tak i. Vi må tørre å snakke om at ikke alle har et uproblematisk forhold til alkohol. Modige personer som Frp-politikeren Terje Settenøy og tidligere Kragerø-ordfører Jone Blikra har bidratt til å gi alkoholproblemer et ansikt.

Behandlingstilbudet til alkoholpasienter må bli bedre, og terskelen for å be om hjelp må bli lavere. Fastleger må tørre å spørre om pasientenes alkoholvaner. Sjefer og kolleger kan bidra gjennom å ta den vanskelige praten, og vi som samfunn kan hjelpe gjennom å legge til rette for en åpenhet rundt rusproblemer. Får vi til dette, hjelper vi også dem som står rundt mennesker med alkoholproblemer, og som opplevde at gjenåpningen av Vinmonopolet sendte et helt feil signal.

Les også: Osloborgere drar ikke på hytta når de er dritings: Dette er ikke morsomt

Så, hva lærte vi av et døgn med stengt Vinmonopol?

Vi lærte at alkohol er ganske viktig for ganske mange. Men for noen er det kanskje viktigere enn de liker å innrømme.

Det må vi gjøre noe med.