Gå til sidens hovedinnhold

Hva med bilen?

Bilen er kommet for å bli, spørsmålet er bare hvilket drivstoff den bruker i fremtiden.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Aldri før har flere tatt til orde for å redusere klimagassutslippene i verden. Både Biden-administrasjonen i USA og EU har fastsatt krevende, langsiktige mål for avgjørende utslippsreduksjoner, det samme har vi gjort her hjemme i Norge. Dette er helt nødvendig, men for å lykkes, må vi få med befolkingen på laget.

Hvordan kan levestandarden opprettholdes, samtidig som at utslippene reduseres med minst 50 prosent innen 2030? Her kommer bilen inn i bildet.

Vi må bygge ut ladenettet

Tradisjonelt har bilen vært et viktig fremkomstmiddel, også for nordmenn. Den vil fremdeles være viktig for de aller fleste for at hverdagen skal gå opp, ikke minst i områder med mangelfull kollektivtrafikk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Økt mobilitet har tidligere vært ensbetydende med økte klimagassutslipp. Dette har snudd, nå ser vi at utslippene fra veitrafikken går ned. Men foreløpig ikke fort nok for å treffe klimamålene. Så hvordan kan vi sikre folk mobilitet i hverdagen, samtidig som vi reduserer utslippene raskt nok?

Vi må bygge ut ladenettet. Norge har hatt en elbilrevolusjon, som foreløpig har resultert i 13 prosent elbiler på norske veier. Dette forplikter til et godt utbygd ladenett, noe ferierende nordmenn i sommermånedene ofte opplever ikke står til forventingene.

Viktige endringer

Drivstoffbransjen ønsker å tilby det bilistene trenger av ladetilbud, men vi trenger hjelp fra myndighetene til å sikre et bedre tilbud i hele landet. Ladenettet har behov for tre viktige endringer:

For det første må nettleien beregnes på nytt, hvor den i større grad bør reflektere faktisk forbruk.

For det andre må ENOVAs støtteordning for etablering av ladeinfrastruktur bedre tilpasses virkeligheten. Støtteordningene bør deles opp i mindre enheter, gjerne per lokasjon, slik at ladeaktører kan konkurrere og skreddersy sine tilbud bedre.

Les også: Nå er det damenes tur til å få et lønnsløft

Og for det tredje må det bli bedre tilgang på strøm og areal, gjennom et effektivt regelverk som i større grad henger sammen på tvers av offentlige etater og som sikrer kortere saksbehandlingstid. Men, selv med den raske innfasingen av elbiler vi har i Norge, så er ikke dette nok til å redusere utslippene i det tempoet som må til. Vi må ha flere virkemidler.

Satsning på fornybart drivstoff

Allerede i dag inneholder bensin og diesel en god andel biodrivstoff. Dette er drivstoff basert på biomasse, ofte avfall og rester som ellers kanskje ville blitt brent. Andelen biodrivstoff innblandet i bensin og diesel reguleres gjennom et såkalt omsetningskrav, hvor de som står bak norske energistasjoner forplikter seg til å selge en viss andel biodrivstoff i vanlig bensin og diesel. Dette er den viktigste årsaken til utslippsreduksjoner fra transportsektoren.

Faktisk bidro biodrivstoff med 1,2 millioner tonn CO2 i utslippsreduksjoner i 2020. Til sammenlikning slapp veitrafikken ut 8,4 millioner tonn CO2 i 2020. Andelen biodrivstoff bør med andre ord økes i takt med sterkere klimamål, som et viktig bidrag til reduserte utslipp.

Tørre å tenke teknologinøytralt

Norske myndigheter bør innføre reduksjonsplikt av klimagasser for omsettere av drivstoff. Reduksjonsplikt gir drivstoffbransjen forpliktende krav om å redusere utslipp fra den energien våre stasjoner selger, uavhengig av om det er strøm, gass, hydrogen eller flytende drivstoff.

Vår bransje er klare til dette. 14. juli fremla EU-kommisjonen forslag til EUs revidering av eget klimalovverk, som en oppfølging av «EUs grønne giv», hvor målsetningen er å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990.

Les mer fra Norsk debatt

Noe av det som kommer frem i revideringen av regelverket er at transportsektoren skal redusere sine utslipp med 13 prosent innen 2030. Målet er ikke antall elbiler eller liter med biodrivstoff. Målet er å redusere utslippene raskt og effektivt. Da må alle eksisterende og kommende fornybare løsninger likebehandles og tas i bruk, også i Norge.

Bilen er kommet for å bli, spørsmålet er bare hvilket drivstoff den bruker i fremtiden. Vi kan ikke kun satse på én type teknologi og forvente at det løser alle utfordringer. Med teknologinøytrale rammebetingelser, tilrettelegging og litt kløkt blant gründere, kan det neste norske industrieventyret være morgendagens flytende drivstoff.

Kommentarer til denne saken