(Nordnorsk debatt): Toppklubbene i norsk fotball bruker nesten tre ganger så mye ressurser på gutter med talent som på talentfulle jenter. De store forskjellene - som NRK har dokumentert - er dessverre ikke overraskende, men de blir ikke mindre begredelige av den grunn.

Når det er sagt, bør det ikke være noe stort problem å ta tak i de grove skjevhetene. Vår nye fotballpresident Lise Klaveness reagerer kraftig på NRKs funn. Da må vi forutsette at hun og de som ellers styrer i Norges Fotballforbund (NFF) gjør noe med saken. Og det bør, som sagt, ikke være en stor sak:

For det første har NFF tung innflytelse på finansieringen av akademiene til toppklubbene. For det andre er det såpass få unge gutter og jenter som er tilknyttet akademiene. Vi snakker altså ikke om en problemstilling som omfatter titusener av unge mennesker.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En løsning kan være å avvikle fotballakademiene, og heller bruke ressursene på å gi et godt tilbud til det store flertall, uavhengig av kjønn, geografi, talent og ikke minst økonomi. For det virkelige problemet i norsk barne- og ungdomsfotball, handler med all respekt å melde ikke om hvor mye penger vi bruker på dem med størst talent. Problemet er at fotballen støter bort altfor mange, både jenter og gutter, på breddenivå.

Det er særlig to forhold som gjør det vanskelig for barn og unge å henge med:

For det første er det blitt relativt dyrt å spille fotball. Min gode redaktørkollega Stig Jakobsen i Nidaros mener fotballen har blitt en rikmannssport. Klær, utstyr, treningsavgift og utgifter i forbindelse med bortekamper, er noe alle må regne med. Tusenlappene forsvinner fort, og i familier som i utgangspunktet sliter med å få endene til å møtes, merkes det fort.

I tillegg oppstår jaget om å delta på turneringer langt unna egen by allerede i tidlig alder, gjerne før ungene har nådd tenårene. En tur på turnering i for eksempel Piteå koster fort mer enn de grunnleggende tingene du må ha for å være med. Og da har vi ikke engang nevnt prisen på inngangsbilletten for dem som virkelig vil satse, for eksempel gjennom toppklubbenes akademier.

Les også: Er det foreldrenes skyld at barne- og ungdomsidretten har blitt så alvorlig?

Jeg har sett på nært hold hvordan unge fotballspillere, som har hatt store glede av å være en del av et fotballag, har gitt seg fordi foreldrene ikke har hatt mulighet til å henge med på pengegaloppen. Noen kommer ikke så langt at de får begynt engang, fordi prisen er for stor. I noen tilfeller har anonyme “sponsorer” forlenget fotballkarrieren i noen år, men til slutt blir det for vanskelig at andre skal plukke opp regninga. Ikke sjelden er det ungene som tar valget om å slutte, i samvittighet overfor foreldrene sine.

Hvis Lise Klaveness og co er bekymret for forskjeller i fotballen, vil det å ta tak i pengegaloppen på grasrota bety langt mer for langt flere. Flytt penger fra topp til bredde, og sett et klart og tydelig tak på hvor store de totale kostnadene skal være for unge fotballspillere og deres familie.

Les mer fra Norsk debatt her

Det andre problemet, som skviser altfor mange ut av Norges desidert største breddeaktivitet, er toppingen. Altfor mange voksne, med kortsiktige perspektiver om å vinne kamper, får muligheten til å legge unge selvbilder i grus gjennom ekskludering.

Selv om bevisstheten er blitt bedre, og mange klubber har etablert gode regler om spilletid, skjer det hele tiden at noen får muligheter mens andre blir skviset. Det skjer på alle nivåer, og mer jo eldre ungene og ungdommene blir.

Også på dette området må ledelsen i NFF ta kraftfulle grep, hvis vi skal få til en markant endring. Det har jeg tiltro til at fotballpresident Lise Klaveness vil.