Alle familier er helt like, og har akkurat de samme behovene. Eller?

Man skulle nesten tro det, i og med at det i 2018 ble bestemt at fire ekstra uker av fellesperioden med foreldrepermisjon skal gå til far. Uansett hvordan familiens behov eller arbeidssituasjon er.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Selv er jeg for tiden, som flere andre mødre jeg kjenner, hjemme i ulønnet permisjon med en liten fyr på ni måneder som fortsatt elsker pupp mer enn noe annet. Som sovner ved brystet til tider, selv om han burde finne søvnen selv, nå som han er så «stor».

For meg er det både riktig og viktig å være sammen med ham fortsatt.

Hva med pappa?

Egentlig skulle jeg vært tilbake på jobb nå.

«Hva med pappaen, da? Har ikke babyen en far?»

Jo, den lille fyren synes det er topp å være med faren sin også. Men han har faktisk, tro det eller ei, ikke mulighet til å amme ham. Vilt.

Les også: Høyesteretts-sjefen fra helvete

Pappaen er også selvstendig næringsdrivende, og kan ikke være borte 15 uker i strekk uten å skape et kjempeproblem for både familien vår og firmaene han er konsulent for.

For oss hadde det også ført til en enormt stressende situasjon, noe jeg har problemer med å tro at er det beste for barnet eller vår familie.

Det er også vanskelig å skjønne at Norge ikke vil legge litt mer til rette for at man skal kunne drive egen virksomhet og starte noe eget, i tider hvor vi både bør og trenger å drive norsk industri fremover. Det er nemlig ingen som bare kan «ta over» jobben til far i vår situasjon.

Akkurat som ingen bare kan «ta over» amming eller behovene til baby og mor.

For vår del løser det seg med at jeg tar noe ulønnet permisjon, og vi er heldige som har besteforeldre som kan hjelpe så pappaen kan gradere sin permisjon utover våren.

Men ikke alle er like heldige.

Valgfrihet er helt nødvendig

Jeg sier på ingen måte at ikke fedre ikke skal ha permisjon. Og for noen er det mest rett at pappaen har 15 uker, eller mer, for den saks skyld.

Les også: 15 trender som faktisk vil prege deg og meg i 2023

Men har vi ikke kommet dit i 2023, at vi kan la familier velge dette selv? Kan vi ikke stole på at de enkelte familiene velger det som er riktig for seg, og ikke tar valg basert på hva de tror samfunnet forventer?

Jeg mener det er viktig, ja, helt nødvendig, med valgfrihet. For familienes skyld og ikke minst for barnets skyld.

Så slipper også vi mødre – det vil si de av oss som har mulighet til dette – å miste pensjon, rett til sykemelding og inntekt i x antall måneder. Bare fordi alt skal være helt likt.