Det er trolig ukjent for folk flest (og kanskje også for mange i sportsmedia?) at norsk fotball mottar store summer fra det utskjelte Fifa. Det skyldes overskuddet fra fotball-VM hvert fjerde år, og aldri har det vært større enn fra Qatar.

Fifas inntekter kommer fra sponsorer (som er med over mange år), TV-rettigheter og billettinntekter fra herre-VM. De øvrige verdensmesterskap, slik som det kommende kvinne-VM, går (foreløpig) med underskudd, og subsidieres dermed av herre-VM. For fireårssyklusen fram til Russland-VM i 2018 var inntektene over femti milliarder, og et rimelig anslag for årets VM er inntekter på seksi til sytti milliarder.

Kostnadene er derimot lavere enn vanlig fordi alt denne gang foregår i samme by. Det gir blant annet minimale reiseutgifter, som alle lag får dekket. Det er ingen tvil om at overskuddet blir svimlende, selv om Fifa-organisasjonen er stor.

En betydelig del av overskuddet deles ut til de nasjoner som kvalifiserte seg til VM, i form av prispenger. Resten, og det er slett ikke småpenger, deles likt på alle verdens fotballforbund. Små land får like mye som de store. Det betyr at for mange små fotballnasjoner er dette ekstremt viktige midler.

VGs sportskommentator håper at sponsorene nå vil vende Fifa ryggen, siden organisasjonen angivelig blir stadig mer skandalebefengt.

Det er nok fint å mene fra moralens høyborg, men det er ikke sikkert det er en fordel for verdens fotballspillende unger.

Pengeflommen startet allerede før VM

Det er heller ikke småpenger for norsk fotball. Et rimelig anslag er at Norges Fotballforbund over de neste fire årene, altså fram til neste VM, har rett på 70–80 millioner kroner. De må riktignok søke om pengene ved å presentere fornuftige prosjekter, og bruken av midlene må revisorbekreftes, men de risikerer ikke avslag. Søknadsprosessen er kun innført for å redusere sjansen for korrupsjon, det er tross alt ikke alle fotballforbund som er så etterrettelige som det norske.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men pengeflommen startet allerede før VM, med kvalifiseringen. Norge mottok titalls millioner for en brukbar innsats i kvalikkampene. Ordningen administreres av UEFA, men pengene kommer fra Fifa, og derigjennom fra VM.

Norge får altså over hundre millioner kroner fra Qatar-VM, midler som (helst) skal brukes til prosjekter som utvikler fotballen.

Med dette bakteppet er det grunn til å spørre om mottaket av disse midlene blir et tema på det kommende fotballtinget på senvinteren. Det var aktuelt å boikotte VM, og selv om det ble nedstemt, så ble det vedtatt fordømmelse av Qatar i sterke ordelag, og pålegg om drive aktiv og høylytt agitasjon mot regimet.

Skammelig

I samme vedtak ble Norges Fotballforbund bedt om å stille strengere krav til seg selv. Derfor behøver ikke forbundet lure på hva de skal gjøre i denne saken. Nå er det bare å gripe sjansen.

Selv om en boikott ikke ble vedtatt, så mener norsk fotball at VM aldri skulle blitt arrangert av Qatar, på grunn av en korrupt tildelingsprosess, utallige dødsfall og dårlige vilkår for fremmedarbeidere, manglende ytringsfrihet og en skammelig holdning til homofili.

Da er det ingenting som er mer skammelig enn å ta imot pengene fra det samme VM.

Les også: Nå er det vanlige araberes tur

Det kan i så fall ikke kalles annet enn blodpenger. Det fine er at fotballforbundet ikke engang behøver gjøre noe aktivt for å stå imot fristelsen, det er bare å la være å søke om pengene.

Riktignok har vi allerede mottatt betydelige midler fra kvalifiseringskampene, og det kan ikke dekkes under at det er «andre penger». De har en åpenbar og krystallklar tilknytning til Qatar-VM. Det beste ville vært å donere disse pengene til etterlatte etter de som mistet livet under bygging av selve stadionanleggene.

Det er uklart hvor mange (et tall som verserer for de åtte stadionanleggene er 37), og det kan være vanskelig å identifisere hvem de er, og å finne deres familier.

Disse vanskene er ikke god nok grunn til å la være. Det vil være en handling som blir lagt merke til, og med langt større gjennomslagskraft enn et slagord på landslagets T-skjorter. Kanskje får det også Qatars organisasjonskomité til å bidra med penger.

Vi er spente. Moral er dyrt. Nå har det også fått en prislapp.

Les også: India kan bli verdens nye fabrikk