Gå til sidens hovedinnhold

Hvem er det verdt å kjempe for? Utrydningstruede arter, eller ulven?

Når WWF og Erik Stephansen forsøker å fremstille «den snille ulven», handler i alle fall WWF mot bedrevitende, og frir til lettlurte sjeler. Særlig i byområder.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

WWF-leder Karoline Andaur og Nettavisens Erik Stephansen gjør et nummer ut av at ulven ikke dreper mye sau. De andre rovdyrene og rovfuglene, er verre. Og ulven er heller ikke farlig for mennesker. Virkelig?

Dette er en sannhet som også er en løgn, og jeg skal forklare hvorfor.

Dette er saken: Mener ulven har et ufortjent rykte: To andre rovdyr dreper langt flere sau

- Det fine med bygda forsvinner

Ulven har fortrengt sau der den har fått utbre seg. Tragediene ble så store og så mange at saueholderne måtte gi opp. Det er derfor tapstallene har gått ned.

Når WWF og Stephansen forsøker å fremstille «den snille ulven», handler i alle fall WWF mot bedrevitende, og frir til lettlurte sjeler. Særlig i byområder, hvor den største plagen kan bestå i skjeggkre, fluer, mus, rotter, og kanskje en truende rødrev.

For folk i ulveland er situasjonen en ganske annen.

Når det blir en mulighet for at frittgående husdyr og storfe angripes, forsvinner mye av det som er så fint med bygdene våre. Nemlig det at dyra kan gå i naturen og leve naturlig. Bikkjer angripes og drepes av ulv på gårdstrappa, og unger må kjøres til skolebussen fordi det hender ulven følger med fra skaukanten.

I byen ville folk hentet ungene lynraskt inn dersom gråbein kom i gata. Men i bygda skal visst sånt være helt akseptabelt. For det er jo bare oss bygdetullinger og ulvehatere som bor her. Vi som bor utenfor by, rundt 20 prosent av befolkningen, får bare finne oss i at flest byfolk vil ha ulv.

Les også: Kalde fakta i ulvetider: Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det

Når ulven ikke har spist barn i Norge på mange generasjoner, er den ikke farlig for oss, konkluderes det. Her tar man ikke høyde for at ulv dreper og spiser mennesker andre steder i verden, i vårt århundre.

Det gjøres et nummer ut av at et flertall av landets befolkning vil ha ulv i Norge. Denne sannheten er også en løgn. Som jeg skrev tidligere bor 80 prosent av nordmennene i by, resten av oss på bygda. Det er oss som bor der ulven skal være, som må spørres. Ikke de som bor der ulven ikke blir noe problem.

Når folk spørres hvor nært de kan akseptere ulv, vokser motstanden med minkende avstand. Naturlig nok. Dersom man spør folk innenfor ulvesonen vil motstanden være stor, men det passer man på å ikke spørre om.

I stedet trer man en ulvesone ned over hodet på folk, ødelegger livsgrunnlag og tradisjoner, skaper dyrevernmessige og menneskelige tragedier. Og ulvevernerne, som bor trygt langt vekk hetser de som protesterer - på det groveste.

Sterk innavl

Ulv i Norge var utryddet i svært mange år. Det skyldtes de store problemene dette særdeles brutale rovdyret skapte for folk. I syttiårene ble det arbeidet med «Prosjekt Varg» i Sverige. Poenget var «rewilding» av naturen. Det ble lagt nøyaktige planer for å sette ut ulv på bestemte steder. Ulven skulle komme fra dyreparker og oppdrett. Siden det ikke var noen naturlig innvandring, måtte den «hjelpes» inn.

Ulven kom dit planene fortalte, men offisielt ble «Prosjekt Varg» nedlagt. Det ble hevdet at ulven kom av seg selv. Det er naturlig på tenke at utsetting likevel skjedde, men at man innså at åpenhet om gjeninnføring ville føre til enorm motstand - så det var bedre å gjøre det i hemmelighet.

Blant de som kan bevitne hva slags ulv vi fikk inn i landet, er en tidligere, offentlig ansatt naturoppsynsmann som sammen med en kollega ble bedt om å forsøke å merke en ulv som hadde dukket opp i Norge. Den måtte selvsagt bedøves og fanges.

Men: det viste seg at det som skulle til var håndmating. Ulven kom til bilen, lot seg mate med brødskiver, og merke uten problem. Et klinkende klart bevis på at ulven var utsatt.

Dersom ulv vandret inn og formerte seg, ville den fortsatt med det. Det har ikke skjedd. De ulvene som finnes i Norge i dag, er gjennomgående preget av sterk innavl.

Den eneste villreinstammen i Europa

Senterpartiets ungdom er modige som går inn for å utrydde den ulv som finnes i Norge. WWF og andre mektige og smalsynte krefter kjemper besatt imot dem. De unnlater samtidig å fortelle hva de egentlig kjemper for. De vil fylle landet med ulv.

Dersom en ulvestamme i Norge skal være livskraftig uten innavl, må den nemlig økes til 500 eller 1000 eksemplarer. WWF vil også utvide ulvesonen nedover ferieparadiset sørlandet.

Hvordan blir det når vesle Fido fra Holmenkollen rives i filler av ulv ved landstedet?


Men det er bare første trinn. Norge skal bli ulveland, selv om landet vårt huser en villreinstamme som er den eneste i Europa og som vi bevare. Ulv i reinsdyrland er katastrofalt, og dette snakker vi ikke om.

Vår ulveivrige miljøvernminister, Sveinung Rotevatn, påstod i Debatten på NRK at det finnes villrein nok i våre naboland, så det var visst ikke så stort problem. Dette er et eksempel på mangel på kunnskap. Norge har den eneste villreinstammen i Europa. Det finnes noen få gjenlevende på Kolahalvøya i Russland.

Ikke rart han svelget tungt da han ble konfrontert av Halvor Sveen om hvor det står i Bernkonvensjonen at Norge er pålagt å ha ulv. Han ble svar skyldig.

Ikke utrydningstruet

Ulven er verdens mest utbredte, store rovdyr, som ikke finnes i nærheten av å være utrydningstruet. Den trenger ikke Norge, og norsk natur greier seg utmerket godt uten den.

Og til de som tror at ulven så edelt rydder opp i naturen ved å ta de syke og svake - det er også en løgn.

«De syke og svake» er kalver, og ofte drektige kuer. Bare for å spe litt ekstra på, så starter etingen så fort dyret er i bakken, og ulvene kan rive og ete lenge før byttedyret endelig dør.

Sist men ikke minst vil jeg også gjøre et poeng ut av at WWFs Karoline Andaur var så frekk i Debatten at hun dro sammenlikning mellom ulven og tigeren. Jeg velger på kalle også dette en løgn, for fakta er at det er mellom 3000 og 4000 tigere igjen i verden.

De er det verdt å kjempe for.

Situasjonen for ulven derimot er listet som «minste bekymring» på IUCN rødliste for truede arter.