Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Svarteper-spillet er allerede i gang på sosiale medier:
Hvem har egentlig ansvar for det grufulle angrepet natt til lørdag? Og hvem har eventuelt ikke et ansvar?
Allerede lørdag gikk stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) ut og sa at «hat er hat, og har ikke noe med religion å gjøre».
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er en uttalelse som er vanskelig å svelge. Antakelig mener han å si at ingen vanlige muslimer i Norge eller andre steder har noe ansvar for den tragiske hendelsen. Det har han rett i.
Men på samme måte som det er mye i Det gamle testamentet som dagens kristne i dag tar avstand fra, er det mye tankegods i islam som med fordel burde problematiseres av moderne muslimer.
Særlig skurrer uttalelsen siden Gharankani i juli i fjor støttet utspillet til Jonas Gahr Støre (Ap) ved markeringen ti år etter terroren på Utøya.
Her etterlyste Støre mer debatt og engasjement, og sa at «politikere på høyresiden må nå heve stemmen og trekke klarere grenser opp mot det høyreekstreme. Ikke lukke øynene.»
Om du er enig i dette utsagnet, er det også naturlig å være enig i neste setning fra Støre:
«Og religiøse ledere i trossamfunn må ta sitt lederansvar inn mot dem som lytter mer mot dem».
Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om motivet for gjerningsmannen. Men det er kjent at han ifølge PST har vært en del av et aktivt islamistisk miljø, der homofili blir sett på som det verst tenkelige. Dette tankegodset, med tydelige henvisninger til steining og drap, har muslimske ledere et soleklart ansvar for å ta et oppgjør med.
Som også Akhtar Chaudhry skriver i et innlegg i Nettavisen:
«Muslimer som har valgt å bosette seg i Europa må ta sjumilssteg og synkronisere seg med resten av samfunnet på dette feltet».
Jeg er enig med både Støre og Chaudhry:
På samme måte som høyre- og venstreorienterte har et klart ansvar for å sette grenser opp mot ekstreme grupper på begge sider, har også religiøse ledere et klart ansvar. For jo - historisk sett er det ingen tvil om at hat har hatt svært mye med religion å gjøre.
De mest bisarre utspillene i den altfor tidlige debatten om anvsar/ikke ansvar kommer likevel fra de som peker mot Jenny Klinge (Sp) eller sjefredaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt.
Les også: Kom med Pride-kritikk - beskyldes for å ha tilrettelagt for vold
Du kan godt være rykende uenig med Klinge i hennes kritikk av transbevegelsen, og hos noen vekker det oppsikt at Choi, som er homofil selv, er kritisk til deler av Pride. Og det er riktig at debattklimaet har vært hardere denne gangen enn tidligere. Det kan det være mange årsaker til.
Men å anklage helt vanlige kritikere som medansvarlige for terror - det er absurd. Og nedrig.
For selvfølgelig skal vi kritisere hverandre. Kritikk er selve forutsetningen for demokratiet, og det er selvsagt helt legitimt å kritisere Pride - kanskje særlig for homofile selv, vil jeg tro.
Danby Choi: Lørdag morgen var jeg to timer på luften med NRK. Siden har det stormet på Twitter
Her er det fristende å trekke inn min gamle venn og kollega Davy Wathne, som aldri legger fingrene mellom når han kritiserer forballklubben Brann. Jeg skjønner at det noen ganger kan være ubehagelig for Brann-ledelsen. Men han gjør det selvsagt av kjærlighet til klubben, og et ønske om at den skal prestere bedre.
De som lar følelsene ta overhånd og i fullt alvor mener at problemet ligger i åpen debatt, bør også tenke gjennom hvilken enorm innflytelse de da gir terroristen:
Ikke bare har han skapt skrekk og gru i en hel befolkning, og særlig blant alle våre skeive venner. Skal han også få kneble helt vanlige, demokratiske diskusjoner som foregår, og skal foregå, i et åpent samfunn?
Selvsagt skal han ikke det.
Særlig etter en brutal hendelse som den i helga må vi kunne kreve at ellers velmenende folk holder tunga beint i munnen og følelsene noenlunde i sjakk.