Hvis det er noe som har irritert meg grønn denne høsten, er det idrettsfolk som tar på seg nøytralitetshetta i møte med sosial urett rundt om i verden. Jeg vil gå så langt som å si at den er kvalmende. Hvis det ikke er snakk om idrettsfolk som ikke vil gi plass til Pride-markeringer, gir de store internasjonale arrangementer til autoritære regimer med flere brudd mot menneskerettighetene på samvittigheten.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hva er det egentlig med idrettsfolk som får dem til å tro at idrett rettferdiggjør holdningsløshet i møte med brudd mot menneskerettighetene? Av en eller merkelig grunn har både idrettsfolk i Norge, og internasjonalt, gjennom aktører som FIFA, FIDE eller IOS, skapt seg den forestillingen om at idrett er løsrevet fra all verdens moral.

FIDE lot De forente Arabiske Emirater holde sjakk-VM, til tross for at de bryter menneskerettighetene på en rekke områder. Til neste år skal fotball-VM holdes i Qatar som har en lang historie med å behandle migrantarbeidere nærmest som slavearbeidere, og den eneste grunnen til at Norge ikke drar til neste år er fordi de ikke kvalifiserte seg! Vi kan heller ikke glemme at Kina får holde vinterlekene 2022 i Beijing til tross for folkemordet mot Uigurene nord i landet fortsatt pågår.

Pengemaskin i et senkapitalistisk rammeverk

Idretten har blitt et mål i seg selv, og er ikke et middel for å gjøre verden til et bedre sted, selv om den har mange muligheter til å gjøre idretten til noe større. Idretten har blitt en pengemaskin i et senkapitalistisk rammeverk. Idretten er gjennomsyret av nyliberalismen, men våger å kalle seg politisk nøytral? At de tør!

Om det bare var det at de fraskrev seg muligheten til å gjøre verden til et bedre sted, men i mange tilfeller tar de valg som gjør verden til et verre sted å leve i. Å gi autoritære regimer verdensdekkende arrangementer har flere negative moralske konsekvenser. For det første gir det autoritære regimer som Qatar en mulighet til å renvaske seg selv med propaganda og glansbilder gjennom sporten, men for å få stadion i stand til fotball-VM, er autoritære regimer villige til å gå over likene til arbeidsinnvandrere for å få bygget idrettsanleggene i tide før avspark.

Les også: På norske tribuner ville de sunget «han har solgt seg som ei hore»

Idretten er en fest

Idretten og dens topper har en kvalmende tendens til å tro at det som skjer i verden ikke gjelder dem. At et idrettsarrangement kan rettferdiggjøre alle verdens onder; fordi det er idretten, og idretten er et gode i seg selv. Selv når mennesker får sin menneskelighet nullet ut i autoritære regimer og idretts søken på å realisere seg selv.

Les også: Martin har mål i seg, han kommer til å score dem også

La oss være helt ærlige med oss selv. Idretten er en fest. Den er som å gå på teater eller kino. Det er som å gå ut på byen og drikke seg drita en lørdags kveld. Det er i realiteten brød og sirkus uten brød! Og i sentrum har vi «gladiatorene» som «kjemper til døden» for å underholde både rikmann og fattigmann med.

Det er en hvilepute som gjør folk underholdt og distrahert. Mens idretten gjør folk som leker med ball til millionærer, får viktige samfunnsroller som sykepleier og lærer luselønn. Er ikke det absurd? I det minste står skuespillerne i Hollywood for noe.

Må beskues med mer kritiske øyne

Nå skal det sies at idretten er god for kropp og sjel, men den pengedrevne idretten trenger å beskues med hakket mer kritiske øyne. Vi må innse at mens de lokale idrettslagene som holder unge og gamle i aktivitet er et gode for både de som deltar og samfunnet som sådan, er en idrett med penge- og sponsorjag en del av idretten med mange negative sider.

For eksempel Eidanger Idrettslag i Porsgrunns arbeid med Rocket Man, som drar med unger med maur i rompa ut på tur er et kjempepositivt tiltak som gir rastløse ungdom noe å gå til. Ikke minst er idrettsklubber som Eidanger IL en plass som gir ungdom muligheten til å finne et sted der de kan skape identitet og fellesskap, noe av det fineste idretten kan gi.

På en annen side har vi den pengekåte sponsorjagende idretten uten skrupler. Denne idretten er ikke lokal, men internasjonal. Dette er den delen av idretten som har gjort sportsutøvere til vandrende reklameplakater. Dette er idretten som gir prestisjetunge internasjonale arrangementer til autoritære regimer. Dette er den delen av idretten som ignorerer all verdens urett, så lenge pengene flyter, og idretten kan vise seg fram i sin pump og prakt verden rundt! Dette er idretten uten moral!

Les også: Qatars milliardsponsorer Coca-Cola og Visa sitter musestille mens journalister fengsles

Ikke glem pengene!

Dette er den menneskefiendtlige senkapitalistiske sjampagnespretten som går på bekostning av menneskerettighetene og all anstendighet. Nå tar jeg hardt i, jeg vet det, men hvis idretten skal skjerpe seg, krever det ord kraftigere enn lut og eddik!

Poenget mitt er: Hvem har egentlig gitt idretten retten til å være så jævla «nøytral» og prinsippløs, samtidig som den feirer det senkapitalistiske mantraet om at alt er lov så lenge penger og idrett er involvert?

Les også: Couscous er ikke bare kos

Jeg kunne tilgitt dem hvis de kun holdt seg partipolitisk nøytrale, men det de vil i realiteten er å løsrive seg fra er all moral og anstendighet. De vil heve seg over menneskerettighetene og alt som er godt og hellig. Kun for idrettens skyld. Og pengene da! Ikke glem pengene!

Det er ethvert anstendig menneskes ansvar å stå opp for det som er godt, og rekke en langfinger mot trynet til ondskapens krefter rundt om i verden. Ikke alliere seg med eller stryke dem på kinnet! Det bør også gjelde for idretten. Idretten kan ikke være løsrevet fra dette.

Idretten må slutte å lure seg selv med tanken om at så lenge handelen er åpen, og sporten grenseløs, vil autoritære regimer bli tvunget til å bli snille og medgjørlige regimer. De sa at den samme åpenheten ville komme med sosiale medier, men den arabiske våren har visst oss hvordan det kan gå.

På tide å ta ansvar

Den demokratiske revolusjonen uteble, og nå samarbeider firmaer som Google og Facebook med autoritære regimer for å beholde plassen sin i lendene de opererer. Her har vi nok en bransje som gir fullstendig faen i all moral så lenge pengene flytter på seg. En gang i tiden, sa Google: «Don’t be evil». Nå er dette mantraet borte, og resten av Silicon Valley har fulgt deres eksempel med å legge moral til side.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Ingen av disse praksisene har gjort disse regimene noe bedre, men har gitt dem nye måter å undertrykke sine borgere på. Hva får idretten til å tro at deres moralløse oppførsel vil lede til noe annet? Nå er det på tide at idretten tar ansvar, og slutter å drømme seg bort i den pengebefengte tåka. Det bør ikke bare gjelde internasjonale organisasjoner som IOC, FIFA og FIDE. Det bør også gjelde landslagene som sender idrettsutøverne til vanviddet.

Si meg: kjære idrettsutøver, idrettsorganisasjon og du som sitter foran skjermen og titter velvillig; ville du gått på en fest der du visste at noen ble torturert i kjelleren?

Kilder:

https://www.nrk.no/sport/age-hareide-ut-mot-pride-markeringer-1.15551610

https://amnesty.no/bak-dubais-fasade

https://amnesty.no/sportsvasking-vm-i-qatar

https://amnesty.no/aksjon/ikke-trygg-noe-sted

https://rocket-man.no/

https://www.eidanger.no/

https://bylinetimes.com/2020/12/16/how-facebook-is-aiding-authoritarian-regimes/

https://slate.com/technology/2020/01/evil-list-tech-companies-dangerous-amazon-facebook-google-palantir.html

https://www.vox.com/recode/2021/2/16/22280502/google-dont-be-evil-land-of-the-giants-podcast

https://mediabiasfactcheck.com/slate/

https://mediabiasfactcheck.com/byline-times/