Storbrannen i Berlin er også en politisk skandale. For hvem finner på å lagre 50 tonn sprengstoff midt inne i en by? Nå venter vi bare på at hele stasen skal fly til himmels - med uante konsekvenser.

De første brakene lød ved fire-tiden på torsdag morgen. En brann på politiets anlegg i Grunewald for destruksjon av sprengstoff hadde detonert flere sprenglegemer, som kunne høres over store deler av Vest-Berlin og som fikk svart røyk til å velte ut.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Livsfarlig

Brannvesenets folk kom hurtig til stede, men måtte umiddelbart trekke seg tilbake - fordi eksplosjonene slengte digre gjenstander gjennom lufta. I løpet av hele dagen måtte brannfolkene stå en kilometer unna og betrakte ulykkene fra sikker avstand. Bare en fjernstyrt robot kunne sendes inn for å identifisere brannstedene og eventuelt forberede slukking.

Knapt var brannene brutt ut, før by-motorveien og jernbaneforbindelsene måtte sperres - noe som i sin tur omdannet trafikken over hele den tyske hovedstaden til et ugjennomtrengelig kaos. Og dette kommer med sikkerhet til å vare i flere dager fremover. For fortsatt brenner det lystig.

Hvordan?

Spørsmålet som naboer og observatører allerede stiller seg selv og hverandre - er hvordan i huleste det gikk an å plassere et slikt anlegg der hvor det bor mennesker rundt, og hvor en brann nødvendigvis vil bre seg til de store skogene rundt. Om den får fortsette å utvikle seg som nå, kan ilden hurtig nå de første bolighusene. Og flere vil følge.

På området ble det oppbevart 25 tonn med beslaglagt sprengstoff og ulovlig fyrverkeri. Slike ting blir som regel sprengt i vinterhalvåret, under kontrollerte omstendigheter.

I tillegg befinner det seg minst 20 britiske og amerikanske bomber fra forrige krig på området. Disse veier enten 500 eller 1000 kilo - og hver enkelt har en voldsom sprengkraft.

En ekspert påpeker at utløsningsmekanismen riktig nok er fjernet. Men med slike temperaturer som nå oppstår, kan det likevel komme til detonasjoner. Og smeller det en gang, kan dette være nok til å få hele lagerområdet til å gå i lufta med et enormt brak.

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Vanvittig plassering

Skulle DET skje, så vil ikke bare de materielle ødeleggelsene blir omfattende. Også de politiske konsekvensene kan bli godt merkbare. Dette blir understreket av at overborgermester Franziska Giffey sporenstreks avbrøt utenlandsferien for å komme hjem og selv ta roret i en kritisk situasjon.

De første kritiske stemmene påpeker allerede det vanvittige i at et slikt lager ikke befinner seg milevis unna folkeskikken. Og her er det ikke bare snakk om den umiddelbare faren for liv og eiendom, men det faktum at skogen omkring er uttørret og generelt i stor fare for brann.

Fra «ansvarlig hold» blir det svart at anlegget har eksistert siden 1950 og at det kun en gang har skjedd en dødsulykke der. Derfor var det åpenbart ingen som tenkte nærmere over at byen i årenes løp har est utover - og nå befinner seg veldig tett på stedet hvor tonnevis av sprengstoff blir oppbevart og ødelagt.

Årsaken til at det kan samle seg opp slike mengder med eksplosiver er ikke minst at det fortsatt gjøres funn av ikke-detonerte bomber fra krigens dager.

De ble ofte ikke identifisert før gjenoppbyggingen etterpå, og dukker fortsatt ofte opp når det skal graves ut ei tomt. Etter 70-80 år med vann, vær og vind er utløsningsmekanismene ofte rustet, slik at arbeidet med å fjerne bombene er et tidkrevende og risikabelt arbeid - hvor hele bydeler gjerne blir evakuert på forhånd.

Dette er Nettavisens spaltister

Minner fra krigen

I delstaten Brandenburg rundt Berlin er mange skoger fortsatt avsperret for offentligheten, fordi det ligger miner, bomber og granater der fra de voldsomme kampene vinteren 1945 mellom Den røde hær og tyske styrker.

I tillegg var sovjeterne kjent for at de sjelden ryddet opp etter seg, der de frem til 1994 brukte store områder til øvelser og prøveskyting.

Konsekvensen av skoger fulle med livsfarlige eksplosiver viste seg de to-tre siste ukene, da digre skogområder i Falkenberg ble flammenes rov. Brannfolkene kjempet ikke bare mot eksplosjoner og kuler som pep gjennom lufta, men måtte også slåss med ulmebranner dypt nede i bakken - der sprengstoffet ofte ligger.

Dette fører til at skogbrannene - etter at de tilsynelatende var nedkjempet - gjerne brøt ut igjen på mange steder over et område på 800 hektar.

Les også: Tyske svin blir hengende på kirkeveggene

Panservogner

Denne uka brenner det også friskt i delstaten Sachsens skoger, slik at bønnen om å få helikopter-hjelp til Berlin ble kontant avvist. Alle landets helikoptre for slik bruk er allerede opptatt - og kommer til å bli det i mange uker.

På fredag skal det sendes inn panservogner fra Bundeswehr - både for å observere, men også å legge ut de første slangene. Hvor lang tid det kan komme til å ta å slukke? Ingen vet, som brannvesenets talsmann på stedet i dag gjorde klart.

Les mer fra Norsk debatt

Glohet debatt

Brannen kommer med andre ord til å utvikle seg videre og berlinerne får ingen gode prognoser å holde seg til, hva utsiktene til bedring angår.

Temperaturen lå torsdag på rundt 37 grader, men skal i løpet av helga gi seg litt. Glohett vil det nok bli i lang tid fremover for hovedstadens politisk ansvarlige. For hvordan var dette egentlig mulig? Og hvorfor har ikke delstatene Berlin og Brandenburg verken panservogner til brannslukking eller egne helikoptre til slike situasjoner?

Det blir mange spørsmål å svare på - og mange av dem blir pinlige.