Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
En ny regjering må ta ansvar og rette opp i helseskadene som ble gjort av Solberg-regjeringen. Når syv av ti nordmenn veier for mye, må vi gjøre det som faktisk virker.
Kommende statsminister Jonas Gahr Støre må sørge for innføring av avgifter på mat og drikke, som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere. Ikke for å få budsjettregningen til å gå opp, men for å hindre en helsekrise.
Usunt kosthold er årsak til flere dødsfall enn noen annen risikofaktor globalt, fastslås det i en kunnskapsoppsummering fra World Cancer Research Fund International. Økende vekt er en global utfordring og Norge er en del av denne trenden, der flertallet av voksne nå har overvekt eller fedme. Det er med på å øke risiko for sykdom og for tidlig død.
Helsekrise uten forebygging
Scenariene vi ser for oss er en kommende helsekrise, der vi vil mangle fagfolk, samtidig som vårt helsevesen skal møte en voksende og mer skrøpelig eldrebefolkning.
De neste to tiåra får vi en dobling av antallet med demens og – om vi ikke klarer å forebygge bedre, og en økning i antallet som rammes av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom.
For å redusere omfanget av unødvendig sykdom og for tidlig død, må vi øke innsatsen for å forebygge og begrense risiko. Å få flere til å spise sunnere er en nøkkel til dette.
I en nasjonal ekspertrapport fra 2020, Food-Epi-rapporten Sunnere matomgivelser i Norge, ble det slått fast at det aller viktigste vi kan gjøre for å påvirke til gode valg er å innføre differensierte avgifter som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere.
Små endringer for alle best
Grunnen er at det paradoksalt nok er mer effektivt for folkehelsen totalt sett, når alle gjør en liten innsats, enn når de med høyest risiko for sykdom gjør en stor innsats.
Det er rett og slett slik at det som for hvert enkelt individ utgjør en liten endring til litt mindre av det usunne og litt mer av det sunne, har stor effekt når vi ser befolkningen under ett. Forutsetningen for slik stor effekt av små endringer for hver enkelt, er at tiltakene treffer alle.
Smarte helseavgifter skaper derfor et helsevennlig miljø for alle.
Les også: Netthetsen rammer fortsatt innvandrerkvinnene hardest
Mange politikere er redde for å satse på avgifter og tror velgerne er mot alle slike, uansett. Det er feil. Folk ønsker denne endringen. De fleste ønsker å leve sunt, og da er pris noe av de aller viktigste dyttene til å bli litt sunnere.
Hele 80 prosent støtter en avgiftsendring som nettopp gjør det sunne billigere og det usunne dyrere, viser en undersøkelse Opinion har gjort for Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Prisvirkemidler tilbake – og smartere
Solberg-regjeringen la seg ut med en nær samlet helsesektor i Norge, da de slettet hele sukkeravgiften høsten 2020 – mot alle faglige råd. Som om det ikke var gjort nok skade med det, kom det også endringer i revidert budsjett som sørget for billigere sukkerbrus.
En ny regjering, med tidligere helseminister Jonas Gahr Støre i spissen, må ha med dette høyt på blokka når det skal legges planer for de neste fire årene. Skaden som er gjort av forgjengeren må rettes opp, men ikke bare reverseres. Som president Biden stadig gjentar, vi må «build back better».
Målet er ikke løsningen fra 2019, men en ny tenkning der avgiftene på det vi spiser knyttes til helsegevinst og helsekostnad, ikke bare for å få budsjettregningen til å gå opp. Hvert år får vi i oss ni milliarder sukkerbiter fra brus. Vi spiser for mye rødt kjøtt og for lite fisk. For mye sukker, for mye salt og for lite frukt og grønt. Prispåvirkning er det mest effektive for å dulte oss til bedre folkehelse.
Det er en alvorlig situasjon for helsen vår. Å rette opp krever framoverlente politikere, som tar ansvar og sørger for framtidsrettede løsninger som kan bidra til bedre helse og livskvalitet, og mindre press på et helsevesen som allerede i dag er på randen. Kunnskapen har vi. Folk støtter en slik endring.
Dette bør ikke være et av de vanskelige punktene å bli enige om i en ny regjeringsplattform. Sammen med de tunge fagmiljøene på feltet, har vi store forventninger til at en ny regjering ikke bare vil rette «feila fra i går», men satse på en kunnskapsbasert løsning for bedre helse.