Gå til sidens hovedinnhold

Hvilket sivilisert land kaster ut en 18-åring som straff for morens løgner for 13 år siden?

Rettssaken for å kaste Mustafa Hasan (18) ut av Norge er en skamplett for et sivilisert land.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det burde ikke vært Utlendingsnemda (UNE), men flertallet på Stortinget som gikk inn i Oslo tinghus i dag for å forsvare den urimelige behandlingen av en 18-åring som akkurat har fullført videregående, og som har livet foran seg i Norge.

De ansatte i utlendingsbyråkratiet gjør nøyaktig som de er instruert i. Grunnregelen er at det ikke skal lønne seg å oppgi feil opplysninger til norske myndigheter i asylsøker.

Prinsippet er fornuftig, og det er rimelig at Mustafas mor ble kastet ut av landet da løgnen ble avslørt.

Det er derimot totalt urimelig at sønnen skal straffes for morens løgner for 13 år siden, slik at Mustafa Hasan blir tvunget ut av landet etter 1. juli.

Det er en allmenn oppfatning at Norge skal ha en streng, men rettferdig asylpolitikk. Mange mener også at vårt fremste bidrag til å hjelpe verdens 80 millioner flyktninger er å sette inn tiltak i nærområdene.

Samtidig er de fleste partiene på Stortinget enige om at vi skal ta imot kvoteflyktninger, altså personer som FN har prioritert fordi de ikke kan hjelpes i nærområdene.

Det er også bred enighet om at det ikke skal lønne seg å lyve om sin bakgrunn og identitet, og jukse til seg opphold ved å snike i køen.

Alt dette er vel og bra, men det er en god test for all politikk og alle teoretiske prinsipper at de tåler møtet med virkelige mennesker i det virkelige livet. Og det er nettopp en slik realitetstest som nå foregår i Oslo Tinghus.

Av og til må man nemlig spørre seg om noe er rimelig og rettferdig.

Satt på spissen: Hvilket sivilisert land kaster ut 18-åringer som straff for morens løgner for 13 år siden?

Hva som er sant eller ikke, får retten ta stilling til. Da moren kom til Norge med sine barn i 2008, forklarte hun at de var statsløse palestinere. Norske myndigheter mener at i realiteten kommer fra Jordan, der det bor millioner av palestinske flyktninger. Utfallet ble at mor ble utvist fra Norge i 2016, og de to eldste brødrene ble tvangsreturnert til Jordan i 2018.

Hasans støttespillere mener han er en rollemodell som har fullført videregående og er godt integrert i Norge etter å ha vært her i landet siden han var seks år gammel.

Saken støttes den politiske nestlederen i Fremskrittspartiet i Asker, Simen Velle: - Jeg tror de fleste nordmenn er enige med meg i at sånn kan vi ikke ha det, sier han til Klassekampen.

Velle er for en streng innvandringspolitikk, men mener at det urimelig at utlendingsmyndighetene bruker seks år på å finne en feil, og deretter syv år på å fatte en beslutning.

Norsk lov har mange regler om foreldelse. Hadde man for eksempel drept noen i 2008, ville saken etterhvert blitt foreldet.

Normalen i norsk strafferett er at saker foreldes etter tilnærmet like mange år som saken kan gi i strafferamme (her er mer detaljerte regler). Et sivilisert samfunn lar nåde gå for rett hvis det går lang tid fra en forbrytelse til en mulig straff.

Mustafa Hasan kom til Norge som seksåring, og har ikke gjort noe galt. Det er godt mulig at moren løy, og det er i så fall rettferdig at hun må forlate landet som følge av det.

Men sønnen er et individ med egne rettigheter. Han har bodd i Norge i store deler av livet, og har klart seg bra. Spørsmålet retten må ta stilling til er om hensynet til 18-åringens beste skal telle sterkere enn behovet for å statuere et eksempel for å avskrekke andre.

Retten skal bruke en uke på behandlingen, og avgjørelsen blir viktig. For hvis 18-åringer kan kastes ut som straff for foreldrenes løgner for 13 år siden, så er det fordi flertallet på Stortinget ønsker det slik.

Det kan være prinsipielt riktig i teorien, men i virkelighetens verden blir det bare feil.

PS! Hva mener du? Skriv et debattinnlegg!