Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Et historisk lavt oppmøte ved det iranske presidentvalget forventes i dag. Dette til tross for at myndighetene oppfordrer folk som aldri før til å møte opp ved urnene og stemme.
Den øverste lederen, Ali Khamenei, har uttalt at de som ikke stemmer begår en stor synd, og at nå må folket redde republikkens ansikt.
Det er bare ett problem. Iran er ikke noen republikk - og dette har folk skjønt.
Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev
Bevisst boikott
Myndighetene vet svært godt at mange har boikottet valget helt bevisst. Den sittende presidenten fra reformistfløyen, Hassan Rohani, og hans utenriksminister, Mohammad Javad Zarif, har til og med talt om at folket ikke må avbryte tradisjonen med å delta i valget.
Regimet har brukt «valget» i 40 år for å kjøpe seg legitimitet i verden.
For iranere som ikke ser noen forbedring i deres vanskelige hverdag, og måten landet kjøres til grunne på, er valgnekt den eneste måten de kan protestere på.
Dersom de tar til gatene for å protestere blir de arrestert eller drept. Dette erfarte iranerne smertelig da de i november 2019 protesterte mot et sterkt hopp i bensinprisen.
Ifølge Reuters ble 1500 mennesker drept i løpet av et par dager da myndighetene samtidig stengte internett.
Mange har allerede boikottet valget gjennom kampanjen «Nei til å stemme» på sosiale medier. Blant de som deltar i kampanjen er også pårørende til drepte demonstranter.
Les også: - Jeg møtte Irans neste president i et torturkammer. Jeg var høygravid
Et spill for galleriet
Helt siden den islamske revolusjonen i 1979 har presteskapet i Iran latt som at de har et slags semi-demokratisk valg. Mens det hele i praksis er forhåndsregisert og forhåndsbestemt av den øverste lederen.
Fra mer enn 500 kandidater som hadde stilt til valg, stod det igjen kun syv denne uka.
Kvinner kan ikke stille til valg på grunn av landets kjønnsapartheid-system.
Kandidatene som er forhåndsgodkjente til å stille til valg, er egentlig blitt utpekt av Vokterrådet.
Les også: Iran utnevnt til FNs utvalg for kvinners rettigheter: – Helt absurd
Vokterrådet består av seks eldre geistlige - og seks ikke-geistlige. De seks geistlige er valgt av lederen selv, og de andre seks er utpekt av lederen for landets rettssystem.
Lederen av rettssystemet blir selv valgt av den øverste lederen.
Etter iransk grunnlov blir lederen sett på som den utvalgte av Gud.
Fornærmelser mot den øverste lederen kan dermed gi fengsels- eller dødsstraff i Iran.
Under en slik kontekst arrangerer landet «valget».
Tomme løfter
Men selv under en slik kontekst, og ved tidligere valg, hadde den mindre fundamentalistiske politiske fløyen i Iran, de såkalte reformistene, kandidater som stadig fremmet løfter om bedring i relasjonene til vesten i tillegg til innenrikspolitiske reformer.
Iranere er for en god relasjon med vesten og for politiske og økonomiske reformer. Dette har dratt dem til urnene tidligere.
Reformene og lovnadene har i ettertid vist seg kun å være tomme løfter. Derfor har mange Iranere nå, etter 42 år, gitt opp drømmen om en politisk reform innenifra.
Selv kjente reformistfigurer som sitter i husarrest, som Mir-Hossein Mousavi, har kalt valget kunstig og vil ikke stemme. Mousavi var en av reformistlederne som startet den kjente grønne revolusjonen i 2009, da han mente at det bevisst ble jukset ved valget.
Det var da Mahmoud Ahmadinejad som vant valget. Men selv Ahmadinejad har nå boikottet valget fordi han selv er blitt avvist som kandidat.
Mobiliseringen mot valgfusket ble brutalt slått ned i 2009. Samtidig har en annen kjent reformistfigur, geistlige Mohammad-Taghi Karroubi, i siste liten gitt sin støtte til den svake reformistfløyens kandidat, Abdolnaser Hemmati.
Den tidligere sentralbanksjefen skal være den eneste reformistkandidaten.
Tre av syv kandidater trakk seg fra valget på onsdag.
Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai
Brutal kandidat vinner trolig valget
Den øverste lederen har gitt sin støtte til den ekstreme «hardline»-kandidaten Ebrahim Raisi.
Den geistlige 60-åringen har en mørk fortid, og har hatt mange nøkkelposisjoner i systemet gjennom mange år. En av dem besto i å være dommer da cirka 5000 politiske fanger ble henrettet i 1988.
Raisi står allerede på USAs sanksjonsliste for brudd på menneskerettigheter.
Han har lovet å bekjempe den enorme korrupsjonen som foregår i systemet i Iran, noe ekstremistene mener skyldes reformister.
Hvis han blir valgt, noe som er mest sannsynlig, er han den første iranske presidenten som ikke kan reise ut av landet fordi han er svartelistet.
Tøffe tider
Iran er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Koronakrisen er blitt dårlig håndtert. Misnøyen har spredd seg i samfunnet.
Elektrisiteten slås daglig av og landet går mot en tørkekrise uten sidestykke. Inflasjon, arbeidsledighet og fattigdom øker hver dag.
Samtidig bruker landets styre mye penger på å støtte ekstreme paramilitære sjia-grupper i regionen, i Irak, Jemen, Libanon og Syria. Dette betegnes av mange som en slags Iransk religiøs imperialisme. Men målet til den øverste lederen og hans mektige revolusjonsgarde er den jødiske staten Israel - som ifølge ham må renskes vekk fra verdenskartet.
Les også: Bahareh Letnes med nye sjokkuttalelser om Iran: – Helt på jordet
Iranske myndigheter bruker ukentlig en krigersk retorikk mot Israel. I Israel er også Iran ofte på tungene til politikere som ser på presteskapet som en reell trussel.
Atomprogram til hodebry
Det er imidlertid det iranske atomprogrammet som lager størst hodebry, noe som har gjort at iranske myndigheter nå sitter i Wien og forhandler med stormaktene etter at Biden kom til makten.
Etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen i 2018 ved å kalle avtalen for dårlig, har Iran brutt avtaler med det internasjonale atombyrået - blant annet ved å anrike Uran til 60 prosent, noe som er langt over grensen.
Iran også har brukt avanserte sentrifuger. Begge deler sies å være til militær bruk. Det internasjonale atombyråets sjef har mange ganger uttrykt sin bekymring.
Amerikanske myndigheter og nabolandene til Iran vil at Iran også gjør noe med sine regionale innblandinger og langdistanse-missiler. Iran krever på den andre siden alle sanksjoner opphevet.
Politisk «deadlock»
De sterke økonomiske sanksjonene knuser landet, mens mat og medisin er unntaket.
Sånn sett står Iran i en slags politisk «deadlock» både inne i - og utenfor Iran.
Valg av en ekstrem president som har vært med å dømme 5000 mennesker til døden vil neppe hjelpe noen. Spesielt med tanke på Bidens fokus på menneskerettigheter.
Mange mener at landet nå går mer i en retning av å lukke seg for omverdenen og bli mer ekstreme. Raisi har allikevel sagt at han er for forhandlinger med USA for å redde atomavtalen.
Raisi fryktes blant annet for å ville slå hardere ned på kritikere og protestaksjoner.
Knuste drømmer
Selv om presteskapet også har startet sin propaganda i forbindelse med valget, er iranere flest oppgitte. De regnes uansett som tapere i kampen mot systemet, enten de stemmer eller lar være.
De fleste vil bare ha et normalt liv og et normalt styre. Men disse drømmene er langt unna det den revolusjonære øverste lederen og hans mektige revolusjonsgarde ønsker.
For det er til syvende og sist han som bestemmer - slik urokkelige diktatorer gjør.