(Telemarksavisen): Etter mitt syn skal man tåle ganske mye. Man skal tåle et ganske kontinuerlig kritisk blikk på det man gjør i rollen. Og desto mer makt man har, desto høyere oppe i systemet man kommer, desto mer kritisk blikk skal man også tåle. Dette er det grunnleggende dekning for i punkt 1.5 i Vær varsom plakaten (VVP):

«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

Er du statsråd, så må du også tåle mer enn om du er en vanlig lokalpolitiker. Dette er litt av temaet på et møte mandag kveld på Gråtenmoen bydelshus.

Der er det NRK-veteranen Bo Lilledal Andersen som har en rekke kvelder under tittelen «Bo møter (mange) folk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I kveld skal olje og energiminister,Terje Lien Aasland, ungdomspolitiker Mari Grong, og jeg snakke litt om hvor mye politikere må tåle, sett fra ulike vinkler.

Jeg synes altså at man kan være hard i klypa med dem som bestemmer mest. Men det er, etter mitt syn, stor forskjell på å være hard i klypa – og å utsette folk for nedrig hån og ufin hakking i år etter år.

Det finnes grenser.

Angriper man folk for politikken de står for, eller for løfter de ikke klarer å levere på, så må man være tydelige. Blir angrepene personlige, og for private, er det fort gjort å være usaklig og ufin.

Og det sårer vel ofte også mye mer.

Det blir litt som i fotball. Man har et begrep som sier at «man skal ikke ta mannen, men ballen». Obstruksjonsregelverket i fotball går på at om man går til angrep på en som kommer løpende og ikke går etter ballen, men etter mannen, så skal man avblåses.

Når folk angrep Erna Solberg med henvisninger til overvekt, så er det kategorisk ufint.
Men da noen angrep Erna for ikke å klare å følge pandemirestriksjonene som hun selv hadde fått gjennom, i eget 60-årslag, så var det innenfor. Selv om det ble pussig at politiet måtte bruke ukevis på å etterforske saken, der alt var kjent.

Erna fikk vel bot og saken var ferdig. Det burde de ha klart på én dag.

Angriper man Hadia Tadjik for å komme fra en innvandrerfamilie, eller for å være nynorsk-dame fra Bjørheimsbygd, så er det usaklig.
Men angriper man henne for være litt i meste laget glad i pendlertillegg, samtidig som hun leier ut egen bolig, så kan det være helt på sin plass, selv om det hun gjorde ikke var ulovlig.

Og når det gjelder Terje Lien Aasland, så mener jeg det er på sin plass å stille han til veggs for at strømprisene fortsatt er for høye.
Selv om alle beslutningene som har ført til den høye prisen er tatt før han ble statsråd.

For nå er det han som sitter med ansvaret. Et ansvar de både jobbet med å få, som de fikk fra velgerne høsten 2021 og som forplikter.
Men å angripe ham fordi han vokste opp med enslig mor i en blokk på Klyve, er kategorisk ufint.

Forresten vil jeg faktisk si at det siste, egentlig er et pluss i boken for Terje.
Ikke bare fordi Klyve er et fint sted, eller fordi mange vokser opp uten støtten og privilegiene i en stor og velstående familie.
Men det viser også at vanlig folk fra vanlige familier, kan nå langt i politikken. Og det skal vi være glade for.

Man trenger ikke se veldig langt utenfor Norge, før der det å ta plass i toppolitikken stort sett aldri skjer for «blokkunger».