Gå til sidens hovedinnhold

Hvor enkelt er det å være åpen om sin legning til lagkompiser?

Hvis fotballen er for alle, hvorfor finnes det da ikke en eneste åpen homofil fotballspiller i de tre øverste divisjonene i Norge?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Haugesunds Avis)

At Pride-måned og fotball-EM for herrer falt på samme tid må plage UEFA. Igjen må de ta stilling til disse homo-greiene som forstyrrer fotballen med jevne mellomrom.

At noen ville markere at de ikke var helt enige i at homofile skal få lov til å bli trakassert, arrestert, bli fratatt rettigheter, banket opp, og kanskje drept i Ungarn ved å lyse opp en stadion i regnbuefarger, var å gå langt over streken.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Også vårt eget nasjonale fotballforbund og enkelte fotballprofiler har fått litt tyn de siste ukene. Gamle saker rippes opp, Hareide gikk på en smell, og NFF har fått kritikk for hvordan de håndterer disse homo-greiene. Kan vi ikke bare spille fotball liksom.

Drit i dette «politiske» fjaset som disse homsene maser om. Har ikke de nok med denne paraden sin?

Nei, vi har ikke det. Fordi dette er like politisk som motstand mot nazisme er politisk. Gutter, jenter og andre kjønnsidentiteter blir daglig banket opp, fratatt grunnleggende menneskerettigheter, arrestert, truet og drept. Også i Europa.

Skal vi ikke reagere når menneskerettigheter blir brutt?

Bankes opp hver dag

Og her hjemme har jo vi homsene det så fint. Hva er det vi maser etter liksom?

Vel, vi har det fint her. Mye bedre enn homsene i Ungarn, Polen, Russland og flere andre land. Men hver dag blir unge gutter og jenter mobbet fordi de er litt annerledes. Jevnlig leser vi om unge mennesker som bankes opp (også i Norge) fordi de holder hender med en av samme kjønn.

Og vi vet at homofile gutter ligger blant toppen på selvmordsstatistikken.

Les også: Har du noen gang kjøpt noe på impuls? Det har jeg

Men stort sett har vi det bra. Folk bryr seg generelt lite. Bortsett fra i fotballen da. Eller ... Det er jo ingen homser der, selv om «fotballen er for alle».

NFF har et banner nede på sin hjemmeside som sier «jeg støtter regnbuen». Noen lag har også fått regnbueflagg på cornerstolpen, og noen spiller med regnbuefarget kapteinsbind. Ja, og så går de jo ut og sier at «fotballen er for alle» i sosiale medier. De gjør jo alt det de kan.

Hvorfor finnes det da ikke en eneste åpen homofil fotballspiller i de tre øverste divisjonene i Norge?

Hvorfor ikke? Det kan være to grunner:

  1. at det faktisk ikke finnes homofile spillere. Det vil si at de har sluttet med fotball før de kom i gang med karrieren på høyere nivå.
  2. at de holder seg i skapet til karrieren er over.

Begge grunner like triste.

Vi vet at de finnes homofile gutter som liker å spille fotball. Som elsker spillet, kameratskapet og alt som følger med.

Hvor enkelt er det for de å være åpne om sin legning til lagkompiser? Hvordan er fokuset til breddeklubbene på dette? Diskuteres det på lagledermøter? På dommersamlinger? Med spillerne?

Kan lagledere NFFs syv skeive bud?

Gis det tydelige nok signaler til den homofile 14 år gamle gutten at det er trygt å komme ut? Er det tydelig for han at klubben og resten av laget ikke bryr seg om legningen, men de bryr seg om han?

Skapes det trygge rammer som gir rom for å være litt annerledes? Hvordan er språk, fakter og gester i garderoben? Hvilke konsekvenser har det dersom «jævla homo» brukes som skjellsord (mest brukte skjellsord i norske skolegårder)?

NFF har sine syv skeive bud. Kan alle lagledere disse?

Jeg har mine tvil.

Les også: Til de som mener Pride «maser»

Skeive ungdommer trenger, som heterofile ungdommer, også gode rollemodeller. Det trenger nødvendigvis ikke være andre skeive, men trygge voksne som viser gjennom ord og handlinger at dette ikke er noe å bekymre seg for.

Voksne som sier rett ut at hos oss er alle velkommen uansett legning. Voksne som viser at mobbing, utfrysing eller bruk av «homo» som skjellsord, får konsekvenser. Altså voksne som er gode rollemodeller.

Bli med i paraden!

Nå i juni feires Pride i Oslo og mange andre steder i landet.

23.–26. september feirer vi Pride i Haugesund. Jeg vil oppfordre alle bredde- og eliteklubber på Haugalandet til å være med på paraden. Gjerne under en felles parole for å vise at de står sammen i støtten til skeiv kjærlighet.

Så er det et lite signal til 14-åringen at fotballen synes det er helt greit. At du er homo.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken