Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er den kritiske journalistikken om Folkehelseinstituttets vaksineplan?

Når 2,2 millioner innbyggere krever svar, så holder det ikke med hokuspokus og bortforklaringer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan vi ruller ut covidvaksineringen er uten tvil det viktigste politiske spørsmålet i Norge akkurat nå.

Dels handler det om liv og død, men det er også avgjørende for når vi kan åpne opp igjen samfunnet og få et normalt liv.

Til nå har 220.000 mennesker fått den første dosen. Av disse har Oslo fått 27.000 doser, viser tallene til Folkehelseinstituttet.

Målt mot folketallet får Oslo omtrent like mange doser som resten av landet.

Det er statistisk ubegripelig når vi vet at smittespredningen i hovedstadsområdet (og de andre storbyene) har vært - er - og (etter alt å dømme) vil forbli - høyere enn resten av landet så lenge pandemien pågår.

For øyeblikket ligger det 85 på sykehus med covid-19 i Norge, og 15 av dem får respiratorbehandling. Når nå over 66.000 har fått begge dosene, så er allerede de aller mest sårbare i ferd med å bli ferdigvaksinerte. Og det gjelder uansett om de bor på steder der de er utsatt for smitte eller ikke.

Nå er man i gang med neste bølge av vaksinering, og inntil videre skal den også spres tynt utover i hele landet.

Inntil Folkehelseinstituttet kommer opp med en forståelige forklaring er min teori at beslutningen om å spre vaksinen ut til hvert minste nes uten smitte skyldes en frykt for å provosere Senterparti-velgere i distriktene. Konsekvensen av en feilaktig strategi er mer sykdom, flere dødsfall og senere gjenåpning av store deler av samfunnet enn nødvendig.

Den tidligere forskeren ved Folkehelseinstituttet, professor emeritus i helseøkonomi Erik Nord har gjentatte ganger stilt spørsmål uten å få ordentlige svar. Han peker på at en 60-åring på Stovner har ti ganger høyere risiko for å dø enn en 80-åring på Røros.

Embed

Nord stilte sine spørsmål i NRK, Aftenposten og Nettavisen i begynnelsen av februar, og fikk svar i Dagsavisen nesten to uker senere. Eller, det vil si, Folkehelseinstituttet svarte at de fremdeles trenger tid til å regne.

Til VG svarte FHI-direktør Camilla Stoltenberg at «regnestykket Nord etterspør, er beskrevet i flere intervjuer og i en egen nyhetssak på FHIs nettsider».

- Det er uriktig. Der er ingen tall, bare ord, svarer den erfarne helseforskeren.

Heller ikke Nettavisen fikk forståelige og opplysende svar da vi ønsket å få vite hvilke forutsetninger som ligger til grunn for ideen om å vaksinere hele Norge samtidig.

- FHI-statistikk viser at i 200 stort sett små kommuner med svært lite smitte ble det satt ca. 22.000 førstegangsdoser frem til 11. februar. I sju høysmittebydeler i Oslo med til sammen 300.000 innbyggere ble det i samme tidsrom satt cirka 11.000 førstegangsdoser. Halvering av førstnevnte kunne altså doblet sistnevnte. Omfordelingen ville vært vesentlig uten å være kompromissløs eller hensynsløs, skriver Erik Nord i et nytt notat Nettavisen har fått.

Når Nettavisen spør Folkehelseinstituttet, svarer de med at de jobber med dette nå - og at det kan komme en ny vaksinestrategi om noen uker. Helsedirektoratets nestleder Espen Nakstad viser til utregningene fra Folkehelseinstituttet, og helseminister Bent Høie viser til både FHI og Helsedirektoratet.

Når journalistene ikke borer hardere, så blir det til slutt tåkelegging, ansvarspulverisering og hokus pokus.

Det hjelper heller ikke at Stortinget har akseptert løse bortforklaringer.

Det mest konkrete på Folkehelseinstituttets nettsider er en utredning fra desember om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av ulike strategier. Analysen er logisk, detaljert og god, men lider av at dataene er over to måneder gamle når det gjelder reproduksonstallet (R) og tilgangen til vaksiner. Dette har nemlig stor betydning i valget mellom en lik nasjonal eller geografisk fordelt utrulling av vaksine.

Tross usikkerheten landet ekspertene på å anbefale en strategi: - Dette er strategien med å vaksinere risikogrupper først, med en intern prioritering slik at de eldste prioriteres først. Dette er fordi denne strategien kommer best ut i flest av de mest sannsynlige scenarioene. Dette kan kombineres med en regional strategi, og dette er antagelig hensiktsmessig dersom det er et veldig begrenset antall tilgjengelige doser i starten, og store forskjeller i smittetrykk mellom kommunene, heter det i konklusjonen.

To måneder senere ser vi at strategien om å vaksinere risikogruppene først er fulgt. Derimot har man ikke valgt å gå over til en kombinasjon med også en regional strategi til tross for at betingelsene er oppfylt (stor forskjell i smitte mellom regioner og lite vaksine tilgjengelig). Hvorfor man fortsatt henge fast med «smøre tynt utover»-strategien er uklart.

I mangel på harde fakta og tall, blir det vanskelig å konfrontere helsemyndighetene på de politiske valgene om ikke å prioritere de geografisk mest utsatte smitteområdene. Selv Ap-byråd Raymond Johansen og de 65 østlandskommunene som krever en ny strategi, blir møtt med lite konkret. De snakker på vegne av 2,2 millioner innbyggere som vil ha svar.

Svarene de til nå har fått er lite konkrete, og da er det vanskelig å vurdere om de politiske valgene er bra eller dårlige. Med nesten daglige pressekonferanser må det være mulig å informere tydelig om hvilke premisser som er lagt inn i de ulike modellkjøringene. At kommunikasjonen ikke har vært god er tydelig når selv en helseprofessor og FHI-forsker ikke forstår svarene.

Det er respektløst når Oslo-regionen er så hardt rammet: To av tre dødsfall har skjedd i regionen, nedstengningen har vært hardere og mer langvarig enn ellers i landet, og nesten to av tre som har blitt helt ledige, er i regionen.

Det er greit at nedstengningen må være hardest der smitten er mest utbredt. Men det er urimelig at ikke hjelpetiltakene følger med. Og det er samfunnsmessig dyrt hvis det betyr mer sykdom og død, og mer langvarig nedstengning enn nødvendig.

- For å hindre smittevekst og konsekvenser av dette for hele Norge, ber vi om at vaksinestrategien tar hensyn til hvordan områder med høy befolkningstetthet og mobilitet er særlig sårbare for økning i smitten. I land som er kommet langt i vaksineringen av egen befolkning, som eksempelvis Israel, kommer det nå rapporter om at vaksineringen gir et kraftig fall i smittespredningen. Dette kan være ytterligere en god grunn til å justere vaksinestrategien slik at områder som med høyere smittepress også prioriteres ved fordeling av vaksiner, heter det i brevet til Stortinget.

I mellomtiden regner Folkehelseinstituttets datamaskiner på den fjortende dagen på et regnestykke som ikke er så veldig komplisert, og som selv en professor med doktorgrad forstår:

Hvis smitten i fylke A er seks ganger høyere enn i fylke B - hvor setter du den neste vaksinesprøyten da?

Den som lever, får se.

PS! Hva mener du? Forstår du hvorfor alle i Norge skal vaksineres i samme takt, uansett om det er mye eller lite smitte der? Skriv et leserbrev!

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er den endelig på lager igjen