Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Note: Klokken 18:26 torsdag ettermiddag gikk det ut melding fra NTB om at stortingspresident Eva Kristin Hansen trekker seg.
Det ser nesten ut til å være en slags automatikk i slike saker, og spørsmålet nå er:
Hvor lang tid skal det gå denne gangen, før Eva Kristin Hansen (Ap) må ta den logiske konsekvensen av lureriet eller surret sitt og gå av som stortingspresident?
Les også: Hun ble dømt «for en bagatell» – nå krever 77-åringen likhet for loven
For å tydeliggjøre hva dette handler om, hadde Dagsnytt 18 på NRK i går ettermiddag gjort et elegant lite grep:
Først viste de et intervju med henne gjort i går, der hun fortalte at hun ikke hadde noen som helst planer om å trekke seg:
- Jeg har blitt valgt til stortingspresident med tillit i Stortinget, og jeg har ingen planer om å gjøre noe annet. Men jeg hører jo at enkeltrepresentanter er kritisk, og det har de jo selvsagt lov til å være.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er jo fint at de har får lov til. Deretter gikk NRK en måned tilbake, og viste et tilsvarende intervju like etter at KrF-lederen hadde vært gjennom omtrent samme kverna:
- Vi trenger å få ryddet opp i de tingene som ikke er bra, og det er helt naturlig for oss å kaste oss over det med en gang. Det er viktig at folk skal ha har tillit til Stortinget, og ikke minst til politikerne, sa hun den gangen.
Les også: Stortingspresident uten troverdighet har en forklaring som er umulig å tro på
På spørsmål om tilliten er svekket etter alt rotet som har vært, svarte hun:
- Jeg vil tro det. Gjennom alle de sakene som har vært, så blir jo folk irritert, og tror at stortingsrepresentanter tilraner seg rettigheter de kanskje ikke har, så det er viktig for oss å få ryddet opp en gang for alle.
Dette sa hun altså rett etter at KrF-leder, Kjell Ingolf Ropstad, hadde måttet ta sin hatt og gå - både fra sin statsrådspost og vervet som leder i KrF.
Men det ringte ingen bjeller om at hun selv hadde gjort omtrent det samme som ham. Det gikk ingen tanker gjennom hodet hennes om at hun, når hun nå sto der og skulle rydde opp, skulle gå gjennom sine egne sysaker.
Det står faktisk ikke til troende.
Les også: Når de som lager reglene nonsjalant hopper bukk over dem
Men nesten like ille er det når Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Rigmor Aasrud, synes det er så utrolig viktig å få ryddet opp i regelverket, som representantene gang på gang «går seg vill i».
Med litt synkende respekt å melde:
Det er jo ikke regelverket det er så forferdelig mye galt ved. Problemet er at regelverket blir misbrukt. For, som flere kommentatorer allerede har påpekt, hva er det egentlig å misforstå? At om du bor nærmere enn 40 km fra Stortinget, så har du ikke krav på pendlerbolig?
I stedet gjentar Aasrud det samme som Ropstad forsøkte gang på gang, med å si at Hansen nå er så «forferdelig lei seg». Akkurat som om det har så mye med saken å gjøre.
For slike saker har ofte en slags lovmessighet om at det baller på seg:
Og det gjør det nå også. For plutselig dukker Hans Fredrik Martinussen, professor i juss ved Universitetet i Bergen, opp i samme program.
Han mener at denne saken er verre enn Rostad-saken.
Her kan du lese flere innlegg av Erik Stephansen
For ifølge regelverket burde Hansen ha meldt fra med en gang hun kjøpte seg inn i boligen i Ski, og flyttet dit sammen med ektemannen. Når hun tilbakeholder denne informasjonen fra Stortinget, blir det et spørsmål om bedrageri, mener han, i motsetning til saken til Ropstad. Han var nemlig åpen med Stortingets administrasjon hele tiden.
Og i dag har det ballet på seg enda mer:
I Aftenposten i dag kommer det fram at «oppryddingen» som stortingspresidenten snakket så varmt om i intervjuet for en måned siden, har noen ørsmå svakheter:
Mandatet, som Eva Kristin Hansen selv har vært med på å utforme, er nemlig streng på at det bare er det angivelig så vanskelige regelverket som skal ryddes opp i. Enkeltsaker skal ikke granskes. Hun ville altså ikke blitt avslørt av sin egen gransking.
Tilfeldig? Tja, det kan vi jo vi velgere tro akkurat det vi vil om.
Og det er her poenget ligger:
Folkestyret og Stortinget trenger legitimitet og tillit. Den tilliten er mildt sagt blitt frynsete i det siste, nettopp på grunn av pendlerreglement og reiseregninger og lemfeldig omgang med etterlønninger.
Å si som Rigmor Aasrud og andre, at nettopp Eva Kristin Hansen skulle være spesielt kvalifisert til å rydde opp i dette nå - etter avsløringen - fordi hun selv har brutt reglene, virker for utenforstående bare pinlig, ja nesten desperat.
Det er selvsagt en helt menneskelig reaksjon å klore seg fast så lenge som mulig - og pukke på at man ikke har gjort noe galt, i alle fall ikke så veldig galt - helt til presset blir for stort. Men det er ikke nødvendigvis klokt.
Jeg tipper at den forventede avgangen kommer denne gangen også. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta.
Men ett forbehold må jeg ta:
Det kan jo hende at noen tenker at de kan bruke den ulykkelige situasjonen som forhandlingskort. Et tilfeldig valgt parti som SV, for eksempel, som plutselig kan komme på at «hvis vi er greie med dere nå, kjære Arbeiderpartiet - så kan kanskje dere gi oss litt mer i budsjettforhandlingene?»
Men det er jo Senterpartiet som er kjent for å være hestehandlerne. Og så ille kan vel tross alt ikke politikken være ...