Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«De skjulte slagene» kaller NHI det.
På verdensbasis er det om mulig enda verre.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Ifølge WHO rammer slik vold 30 prosent av alle kvinner, og kaller det for en epidemi. Den internasjonale dagen, som skal belyse og bekjempe volden, ble vedtatt etter fire drap i Den dominikanske republikken 25. november 1960.
De tre søstrene Minerva, Patria og Maria Teresa Mirabal og sjåføren deres Rufino de la Cruz omkom offisielt i en bilulykke, men senere ble det kjent at alle fire var blitt kvalt og slått i hjel før jeepen de satt i ble sendt utfor en skråning.
Søstrene var feministiske og politiske aktivister, og det viste seg at det var diktatoren selv, Rafael Trujillo, som hadde beordret drapene. Søstrene ble symboler på vold mot kvinner.
I 1999 ble deres dødsdag den internasjonale dagen for vold mot kvinner.
Les også: Aksjonerte mot iranske fotballtilhengere på tribunen
Iran
I 2022 er mye av søkelyset rettet mot iranske kvinner, som protesterer mot obligatorisk hijab og for frihet. Mange er blitt drept, men nå ender det som oftest med arrestasjoner og fengsling.
Vibeke Knoop Rachline
Har bodd i Paris i flere tiår. Rachline har bakgrunn som frilanskorrespondent for Dagbladet, Aftenposten og Radio Norge. Hun er også forfatter av flere sakprosabøker, blant annet om terrorhendelsen i Paris 2015.
Og nesten systematiske voldtekter, ifølge blant annet CNN.
På den måten sprer regimet frykt hos kvinner som risikerer alt for å demonstrere. Alice Bordacarre, leder for kvinneavdelingen i Den internasjonale føderasjonen for menneskerettigheter, ser et mønster i dette.
«Dette er dessverre en tilbakevendende strategi for sikkerhetsstyrkene i Iran,» sier hun. «Vi kan faktisk snakke om et «våpen» fra myndighetenes side. Voldtekt kan ikke betraktes som tilfeldig og isolert. Det er et strategisk verktøy som brukes til å ydmyke, dominere, skremme, ødelegge individer og lokalsamfunn. Den har her som mål å terrorisere for å knuse revolusjonen ved å få kvinner og menn som deltar i kampen til å frykte at de vil bli utsatt for seksuell vold ved arrestasjon. Denne terrorlogikken kan sammenlignes med handlingene russiske soldater har begått på den ukrainske befolkningen, med den forskjellen at Iran ikke er et land i krig».
Les også: Kjønnsbasert vold øker når verden er full av kriser
Ukraina
Ukrainske kvinner som er blitt utsatt for det samme vil sikkert bifalle denne uttalelsen.
Det er så utrolig typisk. Det har skjedd så mange ganger, i så mange kriger. Hver gang må mannlige soldater såkalt symbolsk undertrykke fienden ved å voldta dennes kvinner. Vise brutal, rå og undertrykkende makt og vold.
Bokstavelig talt underlegge seg ikke bare en kvinne, men et helt folkeslag. Det går igjen og igjen over hele kloden. Å bekjempe denne eldgamle voldsutførelsen blir gjentatt gang på gang, over alt.
Menn kan også bli ofre - ja.
Men hvor mange ganger skjer det, i forhold til kvinnene?
Likevel, de mannlige ofrene må føle at denne dagen angår også dem. Men i 99 prosent av tilfellene gjelder det kvinner. Akkurat nå pågår saken om Brigitte Tengs i Norge. Hun ble et offer for denne mannsdominerte volden, bare 17 år gammel. Liket ble funnet i et buskas av en lokal sauebonde, bare noen hundre meter fra hennes hjem.
25. november 2022 er også hennes dag, mens saken hennes igjen er oppe i retten, denne gangen med en ny tiltalt person.
Jeg håper den blir løst. Den skyldige må dømmes. De skyldige for vold mot kvinner verden over burde bli dømt. Det blir de sjelden, særlig hvis de bærer uniform. Eller, som i Iran, kanskje geistlige klær. En eller annen gang må det bli slutt på å ta kvinners lidelse for gitt.
Det er grenser for hvor mye mer vi tåler.