Du husker kanskje skrytemeldingene da det ble satt opp direkte flytransport av skadde, ukrainske soldater til norske sykehus?

Nå reagerer partileder Guri Melby (V) skarpt på at transporten har stoppet opp. Om du lurer på hva som er årsaken til at det ikke kommer skadde soldater lenger, er det nesten ikke til å tro:

I utgangspunktet ba selvsagt ukrainske myndigheter om at denne formen for hjelp og støtte i en krise- og krigstid måtte være gratis. Men det synes det søkkrike landet i nord er vanskelig å få til. Her mener vi det er «unødvendig» å behandle skadde soldater annerledes enn andre ukrainere - som kanskje har kommet hit som flyktninger.

Derfor må både soldater og flyktninger betale egenandel.

Ikke for selve sykehusbehandlingen, riktig nok, men for legebesøk og oppfølgingen etterpå. Bare småpenger altså, men dermed er det ikke gratis lenger. Derfor kan vi stå overfor en ny, potensiell omdømme-katastrofe blant våre allierte og venner lenger sør i Europa.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Og da er det jeg lurer på:

Er det ingen i sittende regjering som har som oppgave å tenke på Norges omdømme i den store, europeiske konflikten som vi kanskje bare har sett begynnelsen av?

Vi vet at Norge fikk skarp kritikk for sommel da vi lot være å svare da ukrainske myndigheter først ba oss om å hjelpe dem med de mange, sårede soldatene. Men vi har også andre, helt ferske eksempler.

Og her er det kanskje viktig å presisere: Det kan godt hende vi har rett, at det er gode forklaringer på hvorfor det er mest praktisk med egenandel eller at vi sier nei til andre ting.

  • Som for eksempel da vi ble bedt om å selge gass billigere til Europa for å dempe energikrisen: Det er mange gode grunner til at vi ikke kan gjøre det, og at den ekstreme situasjonen gir oss tap på andre områder. Men for mange europeere framsto vi som den søkkrike fetter Anton som nektet å hjelpe.
  • Samme inntrykk kan olje- og fiskerinasjonen Norge skape når vi fremdeles ønsker russiske fiskebåter velkommen til havnene våre, mens andre land samvittighetsfullt følger sanksjonene. Det er slett ikke alle som skjønner hvorfor fiskerisamarbeidet i nord skal være et unntak.
  • Og så er vi det siste landet i Europa som stenger grensene for russiske turister. Igjen - det kan være mange grunner til det, men det blir lagt merke til:

Desto større grunn er det til å passe på omdømmet vårt på andre områder, for eksempel når det gjelder den bittelille egenandelen for skadde, ukrainske soldater - som bare er en bagatell på ethvert kommunalt eller statlig budsjett.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helsedepartementet skriver til VG at de ikke «fant det nødvendig» å innføre særregler for de ukrainske soldatene.

Jo, det var tydeligvis nødvendig.

Og i en slik situasjon er Norges omdømme hos et krigsrammet folk ca 1000 ganger viktigere enn byråkratiske hensyn.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Her mener jeg helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) umiddelbart må gripe inn og skjære gjennom regelrytteriet.

Hvis ikke hun skjønner problemet, bør eks-helseminister og eks-utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) kunne holde en forelesning om hvilke konsekvenser det kan ha om Norge i en krisetid blir oppfattet som smålig og kjip ute blant våre venner i Europa.

---

PS: Akkurat når jeg skriver dette, kommer meldingen om at Norge gir tre milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Det er selvsagt bra. Og gjør omdømme-problemet enda mer påtrengende - rett og slett fordi den positive signaleffekten av milliarder i våpenstøtte kan bli nullet ut av noen hundrelapper i egenandel for skadde soldater.