Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan blir noen et nett-troll? Er det vi som er så provoserende?

Den moderne verden trenger desperat mer dialog og forståelse.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg har troen på det gode i mennesket.

Kanskje har vi bare det med å la oss lede, inn i mørke skoger, og til og med noen dype hull. Men, der trenger vi ikke forbli. Det finnes så mange flere, og nydelige, steder å være fremfor i dype hull.

Jeg har fortsatt troen på det gode i mennesket, mer enn noen gang. Men det er som alltid enklest å starte med seg selv!

Les også: Islam kan kritiseres for mye. Men ikke for dette

Jeg skal ærlig innrømme at jeg slites ut, stadig mer, i et stadig større tempo, av den daglige konflikten vi ser rundt oss hele tiden. Krangling på sosiale medier er ett eksempel, hvor jeg selv har gått i den fella å kalle folk for nettroll.

Men er det egentlig slik at de ER disse trollene, eller BLIR de til disse trollene, av sine mot-debattanter?

Debatt og meningsbrytning bringer oss helt klart videre, til en bedre utvikling for mennesket og fremtiden. Det vil si, om denne debatten foregår med de beste intensjoner da.

Men, når sist kan du huske at sjefen brølte til deg og du av hele din kropp følte glede over å gjøre dine oppgaver?

Eller når følte du sist en varmende glede over en «venn» som kalte deg for en konspiratorisk tulling på Facebook?

Tør jeg påstå at du ikke finner disse følelsene, fordi de aldri har funnet sted?

Det som derimot har funnet sted, tør jeg påstå, er varmende sinne og aggresjon, enten mot din sjef, eller «nettrollet» du argumenterte mot.

Vi skyver hverandre bort

Det er dessverre menneskelig å påpeke feil, både hos seg selv, og ikke minst hos andre. Men, det er også like menneskelig å føle seg tråkket på av disse påstandene.

Det eneste vi oppnår, er å skyve hverandre lengre fra hverandre, når det den moderne verden egentlig desperat trenger er mer dialog og forståelse.

Som «gammel» politiker tør jeg påstå jeg har gjort disse feilene, hele livet! Politikkens vesen er debatt og dialog, men også her har frontene blitt så store i dag at vi nærmest ikke klarer bli enige med noen, knapt oss selv! Som politikere er vi programmerte til å «vinne» debatten!

Selv om dette betyr å dytte motparten ned i den politiske gjørme.

«Ha ha, se på idiotene, nå sprekker de over i fyr og flamme, ha ha, vi vinner, vi har rett!»

Selv om jeg som person nok alltid har søkt mot de positive sider i dialog med andre, så gjør jeg selvsagt likedes som de fleste andre i den politiske diskurs den menneskelige feilen i å påpeke dumskapen i andres budskap.

Selv om vi nok innerst inne alle har de beste hensikter med vårt politiske engasjement, er vi likevel i ferd med å gjøre de fleste rundt oss til våre fiender. Selv i egne partier finner vi fiender! Tenk det, fiender blant dine egne frender!

Kall meg gjerne naiv

Tar vi utgangspunkt i at alle politiske sjeler faktisk tror på sine politiske standpunkter, med de beste intensjoner, er dette faktisk en konstruktiv vei videre, både på den nasjonale og internasjonale scene.

Forsøker vi endatil å sette oss inn i skoene til motparten, på ordentlig vis, ikke overfladisk, så kan vi kanskje også forstå deres engasjement? Kanskje kan vi til og med møtes på midten i et forent budskap?

Kall meg gjerne naiv, le gjerne av min intensjon, jeg skal så godt jeg klarer la være å bli krenket, eller kjenne på de negative følelsene rundt din fornærmelse.

Jeg tror virkelig vi kommer videre, i en positiv utvikling, både for enkeltindividet og samfunnet, om vi tar større hensyn til hverandre, viser forståelse for andres budskap, og ikke krangler for den minste ting. Det er ikke verdt det.

Negativ energi nærer på negativ energi.

Ja, jeg har tatt feil hele livet! Ja, jeg kommer til å feile igjen, det er tross alt menneskelig.

Men, jeg skal gjøre så godt jeg kan for ikke å tråkke på dine tær, eller følelser. Når menneskesinnet er så fylt med ego, er det eneste håpet vi har for en utviklende debatt, å fylle det egoet med godhet og positivitet!

Les mer fra Norsk debatt her

Den viktigste emosjonelle person i ens liv er tross alt en selv, det vil aldri endre seg.

Derfor tror jeg det er viktigere enn noen gang at vi i felleskap utvikler den politiske debatt med positivitet og energi som nærer samarbeid, ikke konflikter! Dette uavhengig av hvilken politisk farge eller parti du tror på.

Jeg har fortsatt troen på det gode i mennesket, tør du tro med meg?

Kommentarer til denne saken