Konflikter oppstår i de fleste familier. Rivalisering mellom søsken er et vanlig fenomen.

Fiendskap mellom brødre kan også oppstå, men ender sjelden med drap.

Kardinalsynden

Likevel fortsetter broderdrapet – nærmest mytologisk - å eksistere i vår kollektive bevissthet som den store kardinalsynden. Det er nesten som om det er innprentet i vår samvittighet: Uansett hvor mye galt du gjør, drep for guds skyld ikke broren din!

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hvordan kom vi dit? Kanskje historiene til to berømte brødrepar kan forklare noe av vår fascinasjon og respekt for denne problemstillingen.

Kain og Abel

Jeg tror ikke det er tilfeldig at en av de aller første beretningene i «Det gamle Testamentet» tar for seg en konflikt mellom brødre.

I første Mosebok møter vi Kain og Abel, brødreparet som regnes som våre forfedre. Selv var de sønnene til Adam og Eva, som i følge den jødisk-kristne trosretningen var de to første menneskene på Jorden.

Brødrenes oppgave var derfor i utgangspunktet formidabel; de var av Gud utpekt til å være forbilder for befolkningsgruppene som etter hvert skulle vandre mot alle verdenshjørner. Intet mindre.

Men i stedet for å bli rollemodeller for de påfølgende slekter, klarte de å iscenesette et broderdrap som rystet hele bibelhistorien i sine grunnvoller.

Sjalusien oppstår

Kain ble nemlig overmannet av en emosjonell tsunami, idet han forstod at Gud favoriserte hans yngre bror, Abel. Kain ble kort og godt forgiftet av sjalusi.

Sjalusi er et følelsesuttrykk som trofast har fulgt menneskeheten som en svøpe. Som de fleste har erfart, er dette smertefulle følelser. Disse følelsene har en tendens til å dukke opp i situasjoner, hvor man fornemmer en fare for å bli frarøvet noe viktig – det være seg et kjærlighetsforhold, et vennskap, en posisjon, eller et arvegods.

Gud endrer respons

I Kains spesielle tilfelle handlet det om å miste den ros og anerkjennelse, som han vanligvis hadde fått fra Gud. Plutselig var den positive responsen borte! Og like plutselig var den overtatt av hans bror, Abel.

Les også: Charles Manson: Den personifiserte ondskap

Kanskje igangsatte denne erkjennelsen en akutt sorgreaksjon hos Kain. Eller kanskje oppfattet han Guds avvisning som en krenkelse, som igjen gav grobunn for en narsissistisk vrede.

Et narsissistisk raseri

Ethvert raseri som har et narsissistisk utgangspunkt, kan være vanskelig å tøyle. Konsekvensene kan således bli vidtrekkende. I Kains tilfelle ble resultatet det vi gjerne omtaler som en «familie-tragedie»; han slo i hjel sin yngre bror.

Ikke overraskende var dette en handling Herren mislikte på det sterkeste, da hele hans masterplan med ett så ut til å kollapse - og det før den var kommet ordentlig i gang.

Ingenting varer evig

I over to tusen år har drapet på Abel blitt betraktet som historiens desidert viktigste brodermord. Men ingenting varer evig, skulle det nok en gang vise seg.

På begynnelsen av 1970-tallet lanserte nemlig Francis Ford Coppola sine to første «Gudfaren»-filmer, og en ny brødrekonflikt overtok posisjonen som tidenes mest spektakulære.

I konkurranse med et magisk mafia-epos på kinolerretet skulle det vise seg at dramaet i «Det gamle Testamentet» kom til kort; konfliktene i Corleone-familien fremstod åpenbart som mer spennende for folk flest enn det ustyrlige raseriet til den bibelske Kain.

Corleone-brødrene

I den første «Gudfaren»-filmen ble Michael opplært i taktikk og strategi av sin far, Don Corleone. Planen var at Michael en dag skulle overta rollen som familiens overhode. Dette skjedde på bekostning av Michaels eldre bror, Fredo, som altså ble forbigått i arverekkefølgen.

Som den eldste av de to brødrene var Fredo helt sikkert av den oppfatning at det var han som burde overta farens posisjon i familien. Han forstod åpenbart ikke selv at han manglet de nødvendige egenskaper for å kunne fungere som leder.

Les også: Vidkun Quisling: Var hans stormannsgalskap et tegn på sinnssykdom?

Mens Michael viste både handlekraft og mot, fremstod Fredo som konfliktsky og fomlete. Ikke overraskende var det derfor Michael som seilet opp som familiens kronprins.

Muldvarpen

I oppfølgerfilmen om Corleone-familien hadde Michael befestet sin posisjon som det ubestridte familieoverhodet. Til tross for sin solide maktbase, ble han en kveld utsatt for et attentat, som slo feil.

Michael mistenkte en syndikatleder for å stå bak drapsforsøket. Han avslørte samtidig at Fredo hadde fungert som dennes muldvarp i Corleone-familien.

Mens Fredo kategorisk benektet at han visste om attentatplanene, innrømmet han åpenhjertig at han hadde gitt informasjon til syndikatlederen. Han innrømmet også at han lenge hadde vært svært sint på Michael. Dette fordi den yngre broren ble foretrukket som farens etterfølger, på bekostning av ham selv.

Sjalusien antennes

Historiene som fortelles om henholdsvis Fredo/Michael og Kain/Abel, handler altså om søskensjalusi. For Fredos del ble denne sjalusien utløst idet han forstod at det var Michael som ble favorisert av faren.

Den samme smertefulle erfaringen gjorde Kain seg på et langt tidligere tidspunkt i verdenshistorien; helt plutselig var det bare offergavene fra Abel som gledet Gud.

Foreldrerollen

Ethvert barn ønsker å føle seg elsket av sine foreldre. Denne følelsen får barnet bekreftet ved å bli sett, oppmuntret og verdsatt. Ønsket om ros og anerkjennelse er så grunnleggende, at det kan være til stede hele livet, bevisst eller ubevisst.

Ja, selv når vi blir gamle, nærer vi et ønske om å bli bekreftet av våre foreldre. Er foreldrene våre døde, kan ønsket leve videre i infantile dagdrømmerier.

Sjokk, vantro, aggresjon

Opplever vi en plutselig avvisning fra våre nære omsorgspersoner, vil vi kjenne på en inderlig skuffelse. En umiddelbar handlingslammelse følger gjerne denne skuffelsen, fordi avvisningen kommer så overraskende.

Denne psykologiske tilstivningen vil på sin side forsinke aggresjonen, som kan oppstå i slike situasjoner.

Skulle det imidlertid komme for en dag at avvisningen vi erfarer, er koblet til en samtidig favorisering av et søsken, eller en annen nærstående person, kan de aggressive følelsene komme til å utvikle seg med eksplosiv kraft.

Sannsynligvis var det dette som skjedde med Kain, siden han, nærmest ut av intet, gjøv løs på sin yngre bror, og slo ham i hjel.

Fredo burde forstått

Selv om Fredo kanskje aldri ble fortalt at planen til syndikatlederen var å drepe Michael, burde han likevel ha forstått at så var tilfelle.

Fredo var kanskje svak, men han var ikke dum. Han visste utmerket godt at syndikatlederen aldri ville nå sine mål, så lenge Michael var i live.

Les også: Er Janteloven et særnorsk fenomen?

Når det gjaldt Fredos egne ambisjoner om en fremtidig lederrolle i Corleone-familien, ville disse heller aldri la seg realisere, før Michael var ryddet av veien.

Personlig tror jeg Fredo i flere år hadde ønsket Michael død, og jeg tror derfor han satset hele sin fremtid på at syndikatlederen ville oppfylle dette ønsket for ham.

Rollene byttes om

Hadde attentatet lyktes, ville historien til brødrene Corleone vært ganske så identisk med historien til Kain og Abel. Men attentatmennene feilet; Michael ble ikke skutt til døde.

I stedet ble det Fredo som indirekte måtte trygle sin yngre bror om å få leve på hans nåde. Michael var imidlertid nådesløs, og han beordret sin bror likvidert.

Hvorfor skjedde det som skjedde?

Alle som har blitt kjent med historien om Kain og Abel, har helt sikkert lurt på hvorfor dette brødreforholdet endte så tragisk som det gjorde.

På samme vis vil nok de aller fleste som har sett Gudfaren 2, stille seg selv følgende to spørsmål: Hvorfor kunne ikke Fredo få leve? Hvordan kunne Michael være så hardhjertet og kynisk, at han kaldblodig beordret drapet på sin egen bror?

Her kan du lese flere kommentarer av Fred Heggen

At vår sympati rettes mot Abels skjebne, er ikke så vanskelig å forstå. Men at den samme sympatien også blir Fredo til del, er ikke like opplagt.

Joda, Fredo fremstod tilsynelatende som stakkarslig, misforstått og svak. Han hadde dessuten innrømmet sine mistak, og mannen var åpenbart ute av stand til å gjøre en flue fortred.

Fredos forræderi

Men glemmer vi ikke da at Fredo på flere plan var involvert i planene om å drepe Michael? Ved å ta Fredos parti, velger vi i så fall å overse den sannsynlige kjensgjerning at den eldre broren hatet Michael så sterkt at han helst så ham død.

Siden det var Fredo som var villig til å begå forræderi for å få oppfylt sine egne ambisjoner, er det ikke da litt påfallende at det er han som skal bli sittende igjen som den moralske vinneren i dette dramaet?

Michaels ordre

Michaels ordre om å likvidere Fredo, er ikke så veldig komplisert, sett fra et psykologisk ståsted. For selv om denne avgjørelsen unektelig var både grusom og kynisk, handlet den til syvende og sist om hvilket trekk Michael burde velge for å skaffe seg en taktisk fordel.

Ville Michael kunne stole på Fredo etter det som nå hadde hendt? Han hadde jo allerede vist hva han var i stand til å gjøre for å nå sine mål. Hvorfor skulle ikke dette kunne skje på nytt en gang i fremtiden?

Konsekvensene

Uansett hva Michael bestemte seg for å gjøre, ville det kunne ende galt. Ved å drepe sin bror befestet han på kort sikt sin maktposisjon, både innad i familien og overfor sine eksterne fiender. I det lange løp skulle dette brodermordet likevel vise seg å være en uholdbar løsning, som forringet hans livskvalitet i betydelig grad.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Kanskje burde han reflektert over den skjebnen som ble Kain til del, etter at han gikk hen og drepte Abel.

Gud straffet nemlig Kain ved å gjøre ham til en fredløs flyktning. I tillegg satte han sitt merke – «Kainsmerket»- på ham, for at ingen ustraffet skulle kunne drepe ham.

Michael Corleones brodermord gjorde ham ikke fredløs. Men mye tyder på at han ble en merket mann resten av sitt liv.