Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Ifølge regissør Øystein Karlsen er 70 prosent av historien bygd på beskrivelser som reelle personer fra finansverdenen har fortalt serieskaperne.
Han sa hos Lindmo forrige fredag at når Trygve Hegnar sier at «dette fins ikke i Norge, er det som å si at jorda er flat».
Agnes Kittelsen, som spiller en av hovedrollene i «Exit», fulgte opp med at hun «tror vi er en nasjon som er utrolig naive».
Selv om Norge ligger bedre an enn de aller fleste andre land, mente regissør Karlsen at «vi ranker kanskje høyere, men det er fordi vi etterforsker mindre.» Han sa at den svarte kriminelle økonomien i Norge ligger på anslagsvis 500 milliarder årlig, og at innen for eksempel fiskeindustrien selges så mye som én av fem fisk på det svarte markedet.
Les også: Jon Øigarden er djevelsk god til å spille syke jævler. Det er det en grunn til (+)
Liten risiko
Jeg håper «Exit» kan føre til at vi forstår at vi må satse mer på å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er ingen grunn til å være fornøyde med dagens innsats.
Enten pengene stammer fra hvitvasking, kursmanipulasjon, innsidehandel, narkotika, fiskeri- og arbeidslivskriminalitet, svindel med moms og fakturaer - eller bedragerier innen kreditt, lån og eiendom og ulovlige overføringer ved bruk av kryptovaluta. Uansett så handler det om svimlende beløp og rikdom og makt.
Politiet inndrar en minimal del av utbyttet, i 2018 bare 108,6 millioner. Så dessverre har de som driver med organisert økonomisk kriminalitet i Norge erfart at oppdagelsesrisikoen er liten, og at kriminalitet lønner seg. Det er altfor få av meldingene om mulige kriminelle forhold fra Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og andre aktører som Økokrim og politidistriktene har kapasitet til å følge opp.
De drevne kriminelle nettverkene har også skjønt at her er risikoen for å bli tatt mye mindre, og det gamle skillet mellom hvitsnippkriminelle og gjengkriminelle er i ferd med å bli visket ut.
Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.
En økende trussel
I en viktig rapport fra Økokrim 9/12 slås det fast at kriminelle nettverk i Norge har stor utbredelse og er en økende trussel. Det påpekes at nettverk innen arbeidslivskriminalitet kan knyttes til gjengkriminelle, og at den tradisjonelle gjengkriminaliteten og økonomiske kriminaliteten flyter mer og mer over i hverandre.
Det er særlig grunn til å merke seg hva Økokrim skriver om fiskerikriminalitet, som også regissør Karlsen var inne på:
«Grensekryssende organiserte kriminelle nettverk utgjør en trussel mot vitale samfunnsinteresser som norske fiskeriressurser … Disse nettverkene kjøper seg inn i bedrifter der de gjerne kontrollerer flere ledd i verdikjeden, fra bemanning til fangst, videreforedling, transport og kjøp av varen. De skjuler seg bak kompliserte nettverk av stråselskaper og eierstrukturer i sekretesse-jurisdiksjoner, og har derfor mulighet til å flytte verdier mellom foretakene uoppdaget. Foruten ulovlig fiske, er det mistanke om knytninger til menneskehandel, hvitvasking og skatte- og avgiftskriminalitet».
Les også:Jan Bøhler: Fra folkets mann til Vedums partikanin
Hva må gjøres?
1. Vi må bygge opp mer kapasitet og kompetanse i alle ledd for å kunne etterforske langt flere av sakene og meldingene hvor det er mistanke om ulike typer organisert økonomisk kriminalitet. Både Økokrim, Skattekrim, Kripos og politidistriktene må tilføres større ressurser for å kunne ta tak i sin del av oppgavene. Dette gjelder også kapasitet og rekruttering av jurister som kan føre sakene for retten, der motparten ofte ikke sparer på noe for å slippe unna med økonomisk kriminalitet.
2. Vi trenger å bygge opp en dedikert gjeng-enhet hos Kripos som kan avdekke kriminelle nettverk og bakmenn der de opererer - både på tvers av landegrensene og politidistriktene i hele Norge - og på nettet med krypterte løsninger, kryptert telefoni, kryptovaluta, falske profiler også videre. Det er Kripos som har den spesialiserte kompetansen til å jobbe med dette, og som politidistrikter, Økokrim og andre vil være avhengige av bistand fra for å ta profesjonelle kriminelle.
3. Vi har i flere år ventet på at regjeringen skal legge fram bedre lovhjemler for å inndra utbytte fra kriminalitet. Det gjelder aktsomhetsplikt for tredjepersoner med rent rulleblad som lar kriminelle verdier stå i sitt navn. Det gjelder lovhjemler for sivil inndragning av penger som stammer fra kriminalitet, uavhengig av selve straffesaken som ofte tar årevis og der beviskravene er annerledes. Det gjelder foreldelsesregler for krav om inndragning, slik at det blir vanskeligere å skjule kriminelle verdier til de ikke kan inndras lenger.
Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.
4. Vi må ha en prioritering av kampen mot organisert kriminalitet som hovedmål for politiet. Den såkalte Nærpolitireformen førte til at de egne seksjonene for organisert kriminalitet ble fjernet som sådan i alle politidistrikter, og lagt inn under store felles enheter for alle typer alvorlig kriminalitet. I regjeringens budsjetter og tildelingsbrev til politiet, og nå sist i Politimeldingen, er organisert kriminalitet så å si utrensket som mål og tema. Dette er et helt feil styringssignal å gi til norsk politi. Vi er nødt til å få en høyere prioritering og større innsats mot denne formen for kriminalitet som truer hele grunnlaget for velferdsstaten vår.