Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har gjennom de siste årene prøvd å sette meg inn i både islam og profeten Muhammeds liv. Som teolog har jeg selvsagt vært interessert i å tilegne meg forståelse og kunnskap om religionen islam.
Jeg har av og til tillatt meg å stille noen spørsmål om islam i det offentlige rom og jeg har skrevet en bok om «Jesus og Muhammed».
Men alle mine forsøk på å diskutere islam har endt med det samme resultatet: Jeg blir marginalisert og uthengt som en hvit middelaldrende islamofob som løper den politiske høyresidens ærend.
Mitt siste forsøk på en åpen og ærlig samtale om islam her i Nettavisen (30.07.) er intet unntak. Denne gang er det religionsviter Osamah Rajpoot som ser ut til å leve etter regelen: Angrep er det beste forsvar.
Les Einar Gelius sitt debattinnlegg her: La oss snakke ærlig om islam
Les Osamah Rajpoot sitt debattinnlegg her: Feilaktige fremstillinger av islam og muslimer
Mistenkeliggjort
Mine forsøk på å starte en viktig diskusjon om tolkningen av korantekster og forståelse av profeten Muhammeds liv, blir møtt med harde ord og beskyldninger.
I følge Rajpoot forstår jeg ikke den historiske konteksten til det tidlige islam, jeg manipulerer koranske og islamske historiske referanser, jeg farer med løgn, jeg bedriver islamofobisk tankespinn og jeg henter inspirasjon fra sterke antiislamske krefter i USA.
Jeg lurer på: Hvor kommer alt dette sinnet og aggresjonen fra? Hvorfor er det umulig å foreta en åpen samtale om islam uten å bli overfalt med skjellsord og mistenkeliggjøring?
Rajpoots påstand om at jeg henter min inspirasjon fra sterke antiislamske krefter i USA er det reneste tøv. Dessuten nevner jeg ikke konspirasjonsteorien om Eurabia med ett eneste ord i mitt innlegg.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Stikker ikke dypt
Min inspirasjonskilde er to viktige norske stemmer, nemlig forfatteren og journalisten Halvor Tjønn og religionshistorikeren Kari Vogt.
Halvor Tjønns bok «Muhammed slik samtiden så ham» (2012) er historien om hvordan de eldste arabiske historikerne framstilte profeten Muhammed. Tjønns bok er meget leseverdig og anbefales, ikke minst fordi bildet de eldste muslimske historikerne skapte av Muhammed, spiller en viktig rolle for muslimer verden rundt i dag.
Kari Vogts tanker om islam er også verdt å lytte til, ikke minst hennes bekreftelse på at Koranen oppfordrer både til fredelig innsats for islams sak like mye som til væpnet oppgjør med de vantro, og at begge deler kalles for jihad i rettslitteraturen. Det er derfor ikke løgn, slik Rajpoot hevder, at aggressiv krigføring blir brukt for å utbre islam.
Det oppsiktsvekkende med Rajpoots svarinnlegg i Nettavisen, er at han benekter at det i profeten Muhammeds liv skjer en endring i tilværelsen fra Mekka og til Medina.
Alle viktige historiske kilder påpeker jo at Muhammed går fra å være forkynneren i Mekka til å bli krigerprofeten i Medina. Både Koranen og de eldste arabiske kildene bekrefter alle krigstoktene han foretok og slagene han deltok i og ikke minst om fordrivingen av jødene fra Medina.
Rajpoots beskrivelse av det som skjedde får det til å høres ut som en fredshistorie, hvor meningen med korantekstene er beskyttelse av religionsfriheten og en invitasjon til religionsdialog. Det skulle være unødvendig å minne Rajpoot om at i profetens hjemland, dagens Saudi Arabia, er verken religionsfrihet eller religionsdialog.
Så disse tekstene om frihet og dialog kan umulig stikke særlig dypt i muslimers tankeverden i dag.
Tvert imot.
Kraftige motreaksjoner
Mye kritikk og åpen debatt om islam og profeten Muhammed blir møtt med en kraftig motreaksjon.
Det er nok av eksempler fra vår samtid: Den kristne fembarnsmoren Asia Bibi som ble dømt til døden for blasfemi i 2010 i Pakistan. Senere ble dommen omgjort av pakistansk høyesterett etter kraftig internasjonalt press. Hun ble løslatt, men på grunn av trusler fra ytterliggående islamister forlot hun hjemlandet og flyttet til Canada.
I 2020 ble den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty halshugget og drept utenfor Paris, etter å ha vist fram Muhammed-karikaturer i forbindelse med sin undervisning i ytringsfrihet. Drapet ble utført av en islamsk terrorist fra Tsjetjenia.
En fransk jente på 16 år, Mila, filmet seg selv med en negativ uttalelse om islam på Instagram i 2020. I ettertid har hun fått 50.000 hat- og trusselmeldinger. Meldingene inkludere trusler om å lide samme skjebne som læreren Paty. I dag må Mila leve i dekning.
På denne bakgrunn er det kanskje ikke så rart at mange spør seg:
Hvor kommer alt dette hatet og volden fra som utføres i Allahs navn? Hvor er det terroristene og voldsutøverne henter sitt tankegods fra?