Både økonomer, politikere og kommentatorer er bekymret for at en god strømstøtte vil tappe statskassen. Så forskjellige aviser som Klassekampen og Dagens Næringsliv advarer mot statlige milliardtap på lederplass i dagens aviser.

– Det er rimelig at regjeringen dekker deler av husholdningenes økte strømkostnader, men det er ikke rimelig å sende en blankosjekk i strømstøtte til husholdninger og næringsliv, mener Dagens Næringsliv, og karakteriserer noe sånt som «bare dumt».

Det reelle spørsmålet er hvorfor det er greit at stat og kommuner tjener mange titalls milliarder kroner på å selge strømmen vår dyr til oss selv.

Rent økonomisk finnes det gode grunner til å la næringsliv og bedrifter betale det strømmen er verdt. Det kan eksempelvis diskuteres om det faktisk er verdiskaping hvis kraftkrevende industri kjøper elektrisitet til langt under markedspris for å smelte aluminium og produsere ferro silisium som selges på verdensmarkedet.

Det som imidlertid er udiskutabelt er at det er staten, fylker og kommuner som er den store vinneren - og at de forblir gigantiske vinnere. Det gjelder alle forslag til strømstøtte eller makspris på elektrisitet som nå ligger på bordet - uansett om de kommer fra Rødt eller Fremskrittspartiet.

Enorm profitt nesten uansett strømstøtte

Norge produserer rundt 157 milliarder kilowattimer med elektrisitet i året, og stat og kommuner eier rundt 90 prosent av denne produksjonen.

NVEs beregninger tyder på at driftskostnadene for å produsere strøm er på rundt fire øre per kilowattime.

De siste tiårene har strømmen i årlig gjennomsnitt kostet mellom 20 og 40 øre per kilowattime.

Siden den gang har prisen økt til rundt to kroner i Oslo, Bergen og Kristiansand - og det er i Sør-Norge tre fjerdedeler av strømmen produseres.

Enorm profitt: De grove tallene viser at det offentlige tjener enorme beløp på å selge sørnorsk energi til bedrifter og privatpersoner i Sør-Norge:

  • I runde tall produserer stat og kommuner i Sør-Norge rundt 110 milliarder kilowattimer i året.
  • Kostprisen på selve kraftproduksjonen er 4,4 milliarder kroner, ifølge NVEs regnestykke.
  • Med dagens kraftpriser gir det en fortjeneste på godt over 200 milliarder kroner i året.

Ingen grunn til å gråte over statskassen

I dette regnestykket er det uinteressant om stat og kommuner velger å ta ut store utbytter, eller om de lar gevinsten ligge igjen i Statkraft eller de kommunalt eide kraftprodusentene.

Hvis vi ser på husholdningene, så viser regnestykket en enorm gevinst for det offentlige også med den strømstøtten som nå kommer.

Hvis vi sier at strømprisen blir 2,00 kroner i året per kilowattime (før merverdiavgift), så må forbrukerne ut med 83 øre per kilowattime før merverdiavgift, og 104 øre inkludert merverdiavgift.

I klartekst: I stedet for å kalle det strømstøtte, bør vi kalle det strømskatt fra private til statskassen og kommunekassene i Sør-Norge. I fjor brukte husholdningene i Sør-Norge 31,8 milliarder kilowattimer elektrisk kraft. Med dagens kraftpriser har de offentlige kraftprodusentene en fortjeneste på rundt 25 milliarder kroner på kraftproduksjonen for private husholdninger i Sør-Norge, selv når vi trekker fra strømstøtten. Legger vi til merverdiavgiften er det en gevinst i favør av det offentlige på rundt 33 milliarder kroner!

«Tapet» som ikke er tap, men gevinst

Neste gang noen snakker om tap og kostnader for statskassen, så er det nyttig å huske at driftskostnadene på å produsere strøm er cirka 4 øre, og totalkostnadene hvis vi regner med investeringer er rundt 35 øre.

  • Med andre ord er alle forslag om makspris på over 35 øre uansett en gevinst for stat og kommuner.
  • Strømstøtte fra 1. september på 90 prosent av pris før merverdiavgift på 70 øre gir enorm netto fortjeneste.

Med andre ord: De som snakker om tap for staten, ser bare på kompensasjonsordningen og glemmer superprofitten.

Vanlige folk trenger varme

De siste dagene har professor i samfunnsøkonomi, Nils-Henrik von der Fehr, ved Universitetet i Oslo frontet et ønske om høy strømpris. Hans argument er at vi har valget mellom enten å stagge strømforbruket ved å sette opp prisen, eller rasjonere med strømmen fordi vi har for lite.

– Den eneste måten å komme gjennom dette på, er å få ned forbruket blant bedrifter og forbrukerne. Da må prisene opp, sier økonomiprofessor Niels-Henrik von der Fehr ved UiO til NRK.

Dette er klassisk økonomisk teori, som stemmer dårlig med virkeligheten fordi det forutsetter at etterspørselen etter strøm påvirkes sterkt av prisen (prisfølsomhet). Nye tall tyder tvert imot at forbruket er ganske stabilt selv med dagens priser fordi vanlige folk trenger varme nesten like mye som luft og vann.

Hva er markedsprisen?

Nils-Henrik von der Fehr viser til markedsprisen eller det han kaller den reelle prisen på strøm, og mener vi skal være forsiktige med å tukle med markedets styring av tilbud og etterspørsel.

Problemet med det argumentet er at den såkalte markedsprisen er styrt av et massivt salg av elektrisitet fra Norge til utlandet gjennom eksport. Uten disse eksportkablene ville markedsprisen vært styrt av tilbud og etterspørsel i Norge, og da ville elektrisiteten normalt kostet en brøkdel.

Å argumentere for at stat og kommuner bør selge strømmen til høystbydende er kanskje god økonomisk teori, men det er dårlig politisk praksis hvis eierne - altså befolkningen - får bestemme.

Hva bør gjøres?

I Vladimir Lenins klassiske bok Hva må gjøres? anbefales et oppgjør med de såkalte økonomistene, og i norsk politikk 120 år senere er det et gryende opprør mot samfunnsøkonomistene. Nå har Høyre og Arbeiderpartiet funnet hverandre og foreløpig hindret et ekstrarordinært krisemøte på Stortinget, men det har ikke stagget sinnet blant vanlige folk som spleiser på milliardfortjeneste til stat og kommuner gjennom elektrisitetsregningen.

På kort tid har vanlige folk - også kalt velgerne - fått dyrere mat, høy prisstigning, høyere og stigende renter, rekorddyrt strøm og bensin- og dieselpriser de knapt har drømt om.

Da er det en mager trøst at statskassen svulmer opp.