Skolen kan bedre. Det kan elevene også, hvis vi får muligheten.

Norske elever undervises på samme nivå de første ti årene av skolen. Ikke før på videregående får vi muligheten til å velge vanskelighetsgrad, og det får vi kun gjøre i ett fag: Matte.

Jeg mener norske elever har godt av å få undervisning på forskjellig nivå, fordi det er en faktisk forskjell på hva elever kan. Vi må vise at skolen kan bedre, og tilby undervisning som tilpasser seg oss.

En skole der noen kjeder seg

I alle klasserom finnes det noen elever som ligger på et høyere nivå enn andre. Enten fordi de lærer fortere, har hatt gode lærere, eller er veldig interesserte i faget.

Problemet med de flinke elevene er at de ikke får mulighet til å bli enda flinkere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Alle elever fortjener å bli den beste versjonen av seg selv, og Norge trenger dyktige folk for å løse morgendagens utfordringer. Derfor bør skolen gjøre alt den kan for å pushe de flinkeste enda lenger fram.

Det er på tide å la elever velge vanskeligere fag i skolen, hoppe over klassetrinn og få undervisning på høyere nivå.

En skole der andre faller av

Samtidig som noen elever løper fra resten av klassen, har andre snublet og falt av på veien. Dessverre er venstresiden i Norge det største hinderet for at denne gruppen kommer inn igjen på riktig spor, fordi partier som Arbeiderpartiet er redde for at noen skal føle seg mindre flinke enn andre på skolen.

Sympatien fra venstresiden er derimot ikke annet enn en bjørnetjeneste som fører til lav motivasjon og en høy dropout rate.

Les også: Det er ingen som har energi på skolen lenger

Grunnen til at elever ikke føler seg gode nok er fordi man aldri skjønner hva læreren snakker om og aldri får til oppgavene i undervisning.

I stedet for å dra de flinkeste ned, er det på tide å gi de som sliter verktøyene som trengs for å komme seg opp igjen av grøfta. Undervisning på et nivå de mestrer, sånn at de også synes skolen er morsom.

En skole for «alle» er ikke en skole for elevene

Ingen elever er like, og ingen elever lærer likt. Hvorfor bruker vi så mye tid, penger og ressurser på å lage en skole som skal nå ut til en elevmasse som ikke finnes?

Hvis vi skal se de gode resultatene og en skole der elever trives og opplever læring, må vi begynne å forskjellsbehandle elevene i undervisningen.

På den måten får man det beste ut av alle, og viser at både elevene og skolen kan bli bedre.