Det foreligger et akutt behov for å stille retursaker om lengeværende asylbarn og unge i bero. Det understreker et representantforslag utarbeidet av Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård.

Forslagets formål er å stille retursakene i bero fram til det er gjennomført en uavhengig utredning av Utlendingsnemndas praksis i slike saker.

Som følge av dette har fem advokater, fire av dem fra Høyesterett, utarbeidet et brev til Stortinget der de advarer om at UNE sin praksis strider med norsk lov og internasjonale forpliktelser. I tillegg til at innvandringsregulerende hensyn stadig vekk trumfer hensynet til barnets beste.

Les også: Norsk asylpolitikk er altfor trangsynt

Svekker Norges troverdighet

UNE sin praksis strider med formålet mot norsk lov og internasjonale forpliktelser. Dette svekker Norges troverdighet som en humanitær nasjon og vekker uro blant norske toppjurister.

Norge har per dags dato et regelverk som har som formål å ta særlig hensyn til lengeværende barn i utlendingssaker, likevel kommer det stadig utallige eksempler på saker som får urovekkende utslag når det gjelder hva som vektlegges mellom hensynet til barnets beste, sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn.

Dette har kommet på dagsorden gjennom det store engasjementet i saken til Mustafa Hasan.

Mustafa kom til Norge da han var 6 år og har nå blitt 18 år. Utlendingsnemnda konkluderte med at han skal tvangssendes til Jordan med utreisefrist 7. desember 2020. Etter flere protester og uttalelser fra den norske befolkningen ble utreisefristen utsatt til 1. juli 2021.

Dette er saken: Utreisefristen til Mustafa Hasan utsatt – får fullføre skolegangen

Mustafa har gått på norsk skole siden han gikk i 1. klasse, og har bare et halvt år igjen av videregående skole. Han regner Norge som sitt hjemland, og kan verken lese eller skrive arabisk.

Mustafa har ingen forutsetninger for å kunne fortsette sin skolegang eller komme ut i arbeidslivet i Jordan, likevel har UNE vedtatt å tvangssende han til Jordan på vegne av innvandringsregulerende hensyn.

Farida-saken

Flere eksempler på Utlendingsmyndighetenes diktatoriske praksis kommer soleklart frem i en artikkel publisert av TV 2 angående anklager om at UNE har gjennomført ulovlige vedtak i Farida-saken.

Tvangsutsendelsen av Farida og foreldrene hennes til Afghanistan er blant de mest omdiskuterte utvisningssakene i Norge. Farida Khurami og familien ble i 2015 hentet av politiet og tvangssendt til Kabul etter nesten fire år i Norge.

Saken kom først opp i Høyesterett i 2018 og da vant familien i Høyesteretten. Dette skulle lede til at Farida og foreldrene hennes kunne komme tilbake til Norge fra Afghanistan.

Derimot så responderte nemndleder Johan Berg med å sende en anmodning til seg selv om å gjøre om vedtaket i saken, deretter fattet UNE et nytt vedtak om utvisning som tilpasset dommen i Høyesterett.

Slik kan ikke UNE holde på, uttaler advokat Stephan L. Jervell hos advokatfirmaet Wiersholm. Han representerer Norsk Organisasjon for Asylsøkere og er blant advokatene som utarbeidet brevet sendt til stortinget som nevnt ovenfor.

Bryter rettsstatsprinsipper

Johan Berg er den samme nemndlederen som vedtok utfallet i Mustafa Hasan sin sak.

I brevet sendt til Stortinget fra fem av Norges toppjurister punkteres det at UNE ikke retts-anvender loven i henhold til lovgivers intensjon, og at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer og dermed bryter grunnleggende rettsstatsprinsipper.

I brevet skrev advokatene blant annet følgende:

«Etter dommer på ugyldighet i flere saker i årene 2008 – 2011 som omhandlet barn med lang oppholdstid, utviklet Stortinget/regjeringen et regelverk som i sterkere grad vektla barns tilknytning til Norge og barns sårbare posisjon. Regelverket var en innarbeidelse av rettsforpliktelsene i FNs Konvensjon for barns rettigheter. Arbeidet med «Lengeværende barn» i 2012 – 2014 resulterte i nye rettsnormer med veiledende forarbeider. I 2014 måtte Stortinget gripe inn i behandlingen av lengeværende barn, og i 2017 i sakene til enslige mindreårige asylsøkere, fordi forvaltningen uten klar hjemmel eller politiske vedtak – fortsatt ikke respekterer godt nok de føringene som Stortinget la inn i det nye regelverket (jfr. Utlendingslovens §38). Innvandringsregulerende hensyn anføres nå gjennomgående som grunnlag for å fravike den vekt Stortinget besluttet å gi barns tilknytning og sårbarhet i avveiingen, som igjen strider med FNs Barnekonvensjon

Les flere saker fra Norsk debatt her

I brevet, står det videre skrevet om hvordan UNE bryter rettsstatsprinsipper, og hvordan sterke menneskelige hensyn ikke får noen reell betydning.

«Det er et voksende problem at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer, selv saker vunnet i Høyesterett. UNE velger å ta omkamp ved å fatte nye vedtak. Domstolsprøvingen av forvaltningsvedtak er uskreven sedvanerett med Grunnlovs rang i Norge. At utlendingsforvaltningen ikke respekterer rettsavgjørelser, er et alvorlig brudd med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det er videre urovekkende at UNE som er ren klagenemnd, opptrer som førsteinstansorgan i saker der de har tapt i retten.»

«Mustafa saken har fått mye oppmerksomhet og har framtvunget et sterkt tverrpolitisk og folkelig engasjement. Saken er ingen enkeltsak, men et av flere eksempler på at innvandringsregulerende hensyn får en overdreven vekt med følge at sterke menneskelige hensyn ikke får noen reell betydning. For advokater som arbeider på rettsområdet er dette ingen overraskelse, men en beklagelig bekreftelse på at det er behov for en gjennomgang og endring av behandlingssystemet, regelverket og respekten for internasjonale rettskilder for å sikre rettsstatens fundament og soliditet

Utlendingsmyndighetenes praksis strider med lovverkets intensjon og bryter rettsstatsprinsipper, denne praksisen er hårreisende å høre om når det gjelder norske myndigheter.

Vi må endre praksisen, dersom vi vil kunne kalle oss for et humanitært samfunn.