Tenk deg ramaskrikene hvis det var motsatt.

Hva hadde skjedd hvis strømkunder i Nord-Norge måtte betale 150 ganger mer for strøm enn søringene? Det hadde vært fakkeltog, aksjoner på Facebook og den ene rikspolitikeren etter den andre ville skreket på statlige tiltak.

Så hvorfor er det ingen som reagerer når strømmen i mange måneder har vært vanvittig mye dyrere i Oslo-området enn i nord?

Forskjellene i strømpriser vi betaler fra stort sett offentlig eide aktører er grotesk:

  • Akkurat nå betaler folk fra Trøndelag og nordover rundt 1,2 øre per kilowattime for strøm.
  • Vestlendinger, sørlendinger og østlendinger må ut med 100-150 ganger mer for strømmen.
  • Til alt overmål legger staten på avgifter som gjør strømmen i sør enda mye dyrere for forbrukerne.

— Overraskende

I debaten om strømpriser er det mye tåkelegging og forvirring, og den verste er myten om at det er liberalisering og markedet som har skylden. Det er feil. I virkeligheten er det staten og kraftkommunene som skor seg. Det aller meste av strømtilbudet kommer fra Statkraft (som produserer elektrisitet) og Statnett (som frakter den).

I et portrettintervju i Dagens Næringsliv sier Statnett-direktør Hilde Tonne at strømkrisen kom overraskende på dem, og hun legger til: – Jeg skal være ærlig og si at et nå så kraftige skillet mellom nord og sør i det norske kraftmarkedet, kom overraskende på oss.

Men så legger hun til: – Situasjonen i sør må løses i sør, med økt produksjon, enten det er vind på land, havvind eller oppgradering av kraftverk.

Argumentene holder ikke vann

Det er befriende ærlig at man innrømmer at strømkrisen kom overraskende og at de store prisforskjellene mellom sør og nord også var en overraskelse. Men det er dessverre ingen grunn til å tro at økt kraftproduksjon i sør vil hjelpe noe som helst så lenge Statnett fortsetter å frakte strømmen til Europa og dermed importerer europeiske priser til Norge.

I klartekst: Sør-Norge får ikke lavere priser før hele Europa får lavere priser, og det er fullstendig utopi å antyde at økt produksjon i Sør-Norge kan dekke hele kraftunderskuddet i Europa.

Enorme skatteoverføringer fra sør til nord

Prisforskjellene mellom sør og nord er politisk bestemt av utenlandskabler, mangler på kabler mellom sør og nord i Norge, og el-avgift og merverdiavgift som legges på toppen at den allerede dyre kraftprisen:

  • Strømprisen i sør er høy fordi politikerne har vedtatt å knytte Norge til Europa gjennom kabler fra sør.
  • På toppen kommer avgifter som gjør vondt verre, og som går rett inn i den felles statskassen.
  • Eventyrlige overskudd i Statkraft blir til utbytter som går rett inn i den felles statskassen.
  • I årets tre første måneder hadde Statkraft et overskudd på 12 milliarder. Selskapet har altså fire milliarder i overskudd per måned!

For å si det rett ut: Strømkundene i sør-Norge betaler titalls milliarder kroner som går rett inn i statskassen, og som deretter fordeles til alle - også de som bor nord for Dovre. Når alt kommer til alt betaler folk i sør så mye for strømmen at den er tilnærmet gratis for folk i nord når vi tar med overføringer og avgifter.

Men hva med strømstøtten?

Men har du ikke glemt strømstøtten, vil kanskje noen spørre?

På ingen måte, men det er som i stanse en pulsåreblødning med plaster.

Strømprisen er solgt inn som veldig gunstig, men den tar bare toppen og har mange begrensninger.

I prinsippet får du dekket 90 prosent av gjennomsnittelig strømpris (eks mva) per måned, inntil 5000 kilowattimer.

Strømstøtten går ikke til næringslivet, noe som gjør at mange arbeidsplasser er i fare.

Og strømstøtten går ikke til fritidsboliger.

De mest forvirrede i debatten mener at dette er sosialt rettferdig, men det er å snu saken på hodet. At noen fordeler strømforbruket sitt mellom en leilighet og en hytte er ikke noe forsvar for at staten skal skuffe inn milliarder gjennom dyr strøm og avgifter.

Her er det ikke staten som gir milde gaver, men forbrukerne som får svi. Det er ikke noe sosialt i det.

Hva bør gjøres med urettferdighetene?

Det er åpenbart urimelig at forbrukerne sør for Dovre skal ta regningen for en mislykket nasjonal kraftpolitikk, og det er urimelig at nettoen etterpå fordeles rundt om i hele Norge.

Huseierne har regnet på forskjellene mellom hva forbrukerne betaler, og kommer frem til at folk i sør betaler rundt tre ganger mer enn de i nord etter at strømstøtten er regnet inn. Men dette gjelder altså bare primærbolig og under 5000 kilowattimer - hytte og det overskytende er mange, mange ganger dyrere i sør enn i nord.

Jeg foreslår tre tiltak som vil reparere de verste utslagene:

  • Stortinget bør sette et tak på merverdiavgift, slik at det blir nullsats når strømprisen passerer eksempelvis 70 øre.
  • Innfør en makspris på strøm, eller - kanskje enklere - kompenser 100 prosent av prisen som overskyter 70 øre.
  • Fjern begrensningen på strømstøtte for fritidsboliger

Hva med strømrasjonering?

Noen teoretikere vil sikkert innvende at dette ikke vil påvirke folk til å bruke mindre strøm, men det er en feilslutning.

Selv med et tak på 70 øre blir det dyrt å bruke strøm, og ditto mye å spare på å begrense strømforbruket.

Og hvis teoretikerne har rett, så burde det være store avgifter på strømforbruket i nord for å få ned forbruket.

Andre vil kutte strømkablene til utlandet eller stoppe eksporten, men det er både verdiødeleggende og tungvint. Statkraft og de offentlige strømprodusentene bør selge strømmen så dyrt de kan innenfor dette regulerte systemet, så får heller staten kompensere norske forbrukere gjennom en bedre strømstøtte.