Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skal vi gidde å jobbe til vi er 73 når vi ikke tjener på det?

«Gratulerer med innvilget alderspensjon. Utbetaling kroner 0, før skatt!»

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Fra politisk hold har offentlig tilsatte stadig blitt minnet om hvor viktig det er samfunnsøkonomisk at vi jobber lengst mulig.

Det har også blitt framhevet at dette er noe vi skal tjene økonomisk på.

I stedet er realiteten at dess lenger vi arbeider etter fylte 67 år, dess mer reduseres faktisk vår innbetalte og opptjente tjenestepensjon. Fortsetter vi å jobbe til fylte 73 år, får vi ikke utbetalt en eneste krone i tjenestepensjon.

Hvordan kunne noe så hårreisende bli foreslått og vedtatt av Stortinget i 2010?

Hvilke politikere og partier vil i dag hevde at dette er en rettferdig ordning?

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Utbetaling: Null kroner før skatt

Her følger noen helt konkrete svar som flere som har valgt å jobbe i offentlig virksomhet fram til fylte 73 år, har fått fra Statens pensjonskasse:

«På din forespørsel kan vi informere om at tjenestepensjonen din vil utgjøre kroner 0 minus skatt». og «Gratulerer med innvilget alderspensjon. Utbetaling kroner 0, før skatt!»

Alle offentlig ansatte betaler to prosent av lønna til Statens pensjonskasse, og arbeidsgiver betaler i tillegg mellom ti og tjue prosent.

Det betyr at offentlig ansatte og arbeidsgiver totalt betaler til sammen mellom 12 og 22 prosent av lønna i pensjonsavgift – helt fram til sluttdato.

Det er god grunn til å anta at politikerne ikke forsto konsekvensen av vedtaket sitt da det ble gjort i 2010.

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

Men to år senere skjønte de det, for da førte et stortingsvedtak til at denne urettferdigheten ikke rammer stortingsrepresentantene.

At de på denne måten prioriterer seg selv, betraktes av mange som et konkret eksempel på forskjellen mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

De fleste som jobber i offentlig virksomhet fram til fylte 73 år, har faktisk, sammen med arbeidsgiver, betalt inn millionbeløp i tjenestepensjonsinnskudd. Likevel settes altså tjenestepensjonen ned til null kroner.

Mange tror at dette tapet subsidieres av folketrygden, noe som slett ikke er tilfelle.

Også Statens pensjonskasse har mistolket reglene – og skriver i sin Pensjonsblogg at:

«Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde det du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid. Derfor betaler også din arbeidsgiver en sum i året som utgjør ganske mye mer enn to prosent».

Her er det snakk om tjenestepensjon, og det går fram at Statens pensjonskasse har tolket dette slik at det er betalt et innskudd, som vil bli tilbakebetalt, noe som er den rimelige tolkningen, også siden det har vært så sterkt framhevet fra politikere at det skal lønne seg å stå i jobb lengst mulig. Slik pensjonskassen uttrykker det, må et pensjonsinnskudd kunne sammenlignes med et bankinnskudd.

Innskuddet, som også betales av arbeidsgiver, skal altså utgjøre «din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon».

Dersom en bank hadde satt et innskudd ned til kroner null, ville det helt klart ført til sterke reaksjoner – og selvsagt ikke blitt godtatt, men kalt et tyveri.

Hva er reaksjonen når staten gjør nøyaktig det samme? Er det feil å kalle det et tyveri?

Les også: Du kan ikke bare bruke samisk kultur sånn som du vil

Hvor er logikken?

Det kan gis en rekke konkrete eksempler på urettferdigheten ved pensjonsreformen. Her nevnes ett:

En arbeidstaker har jobbet i det offentlige i 40 år med en gjennomsnittslønn på 500 000 kroner i året og fortsetter å jobbe til fylte 73 år. Til sammen har da arbeidstaker og arbeidsgiver betalt inn langt over to millioner kroner i tjenestepensjonsavgift.

Takken for at vedkommende fulgte oppfordringen om å fortsette å jobbe etter fylte 67 år, er at tjenestepensjonen vil utgjøre null kroner.

I private næringer kan man ta ut full pensjon ved fylte 67 år – og samtidig fortsette i fullt betalt hel eller delvis jobb. Det er selvsagt en ordning helt i tråd med oppfordringen om å jobbe lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder.

Men hvordan kan det da argumenteres for at ikke det samme skal være tilfelle for alle offentlig ansatte? Bare for dem som er født før 1944 og etter 1962 gjelder samme ordning som i det private.

Hva er argumentet for at det ikke også skal gjelde de cirka 20 000 offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1962?

Er ønsket at disse skal gå over til privat sektor i stedet for å fortsette å jobbe i det offentlige etter oppnådd pensjonsalder?

For faktisk er det slik at en offentlig ansatt som går over i stilling i det private etter fylte 67 år, kan ta ut full offentlig pensjon samtidig med full lønn. Hvordan kan det argumenteres for at ikke det samme skal gjelde dersom man fortsetter i offentlig stilling?

Hvor er logikken?

Vi må rydde opp i urettferdigheten

Både Senterpartiet, Rødt og SV har gitt uttrykk for en klar holdning mot den eksisterende ordningen.

Og Ap-leder Jonas Gahr Støre har skrevet til et av medlemmene i arbeidsgruppa mot samordningsreformen at nå er Arbeiderpartiets utgangspunkt er at ingen skal tape på å stå i jobb ut over 67 år, tvert imot – det skal belønnes.

Les mer fra Norsk debatt her

Og videre: «Arbeiderpartiet vil følge opp saken i Stortinget».

Også Frp har gitt uttrykk for at ordningen er urettferdig, og at de vil gå inn for å rydde opp i saken.

Dette bør tilsi at et nytt forslag, som vil rydde opp i urettferdigheten, får klart flertall.

Kommentarer til denne saken