Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skal vi studenter bli gjeldsslaver i pandemien?

Det siste året har vært tungt for mange. Også for regjeringen som har jobbet hardt for å tilrettelegge. Men det finnes også en sak som mange studenter prater om. Noe mange sliter med psykisk.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi hadde alle et håp om et år der vi kunne leve som normalt og studere som normalt. Med full støtte fra lånekassen hadde både vi og våre foresatte en baktanke.

Nemlig at året kom til å bli bedre.

Vi studenter har vært vant med skoledager med fysisk oppmøte. Plutselig ble utdanningen vår digital. Dette har gått fint for mange, men mange studenter opplever også ensomhet og har mistet alt av motivasjon. Både motivasjonen og oppfølgingen var bedre før pandemien.

De som skulle pushe oss i den riktige retningen ble tatt fra oss. For digital undervisning er ikke det samme som å dra på skolen fysisk.

Les også: Blir 04-kullet sett?

Flere studenter søkte lånekassen for å kunne betale skolepenger, få borteboenderstipend eller lån for å komme seg gjennom skolehverdagen.

Vi som studenter hadde ikke i tankene at skolene ville bli stengt ned, og vi fikk vite at vi skulle fortsette å leve som normalt.

Noe vi alle stolte på.

De fleste privatskoler har store summer per semester, noe vi som studenter er klar over. Plutselig forandret skolehverdagen seg til en digital skolehverdag. Det ble nettstudier, rett og slett.

Det ble mindre fysisk oppmøte, og vi ble mer eller mindre innestengt i leiligheter, kollektiver eller andre boliger.

Ta meg som eksempel:

Jeg betaler 35.000 kroner for ett semester. I løpet av dette semesteret har jeg vært fysisk tilstede kanskje 3 dager. Vi kunne dra på skolen fysisk, men hvem vil vel det når det er masse smitte ute og går? Jeg var ikke den eneste som ikke dro.

Mange av oss studenter tenkte på vår familie hjemme som har dårlig immunforsvar, og tok avgjørelsen at vi heller tok det digitalt.

Ta hensyn til oss

Dette er rettet mot privatskolene. Ja, de har en oppfølging for oss, og de tjener penger på det. Ja, de holder forelesningene digitalt. Og ja, mange av oss har fortsatt eksamen.

Men flere av oss studenter har diskutert:

Hvorfor skal studenter betale titusener for ett semester, der det ikke er oppmøte engang?

Hva med å gjøre det billigere for oss? Kan ikke prisene senkes i denne perioden?

Vi har tross alt nesten samme studievei som nettstudiestudentene. Nettstudier er gjerne billigere igjen, og vi har tross alt hatt all undervisning digitalt, med unntak av noen få timer.

Mange av oss skaffet oss også boliger nærme skolen, og betaler penger for å bo et sted der vi ikke trenger oppmøte engang.

Det er ekstra kostnader igjen det, for et sted mange ikke bor i pandemien.

Eller hva med å rabattere prisen for oss?

Ja, så klart vil nok privatskolene miste penger for dette. Men skal ikke studentene tenkes på? Vi alle er gjennom en tung tid, der vi studenter føler oss tilsidesatt i denne pandemien.

Nå i vårsemesteret fortsetter samme restriksjoner. Mange studenter syns det er en rå pris å betale nå i koronasituasjonen, hvorfor skal studenter betale flere titusener på en utdanning som ikke skjer fysisk?

Hva skjer hvis man stryker på eksamen?

Jo, noe av lånet vil ikke bli omgjort til stipend. Mange vil tro av man ikke har jobbet godt nok med studiearbeidet, eller ikke tatt det seriøst, men det er faktisk ikke sånn.

Mer lån

Vi alle har slitt på hver vår måte i pandemien. Ansatte har mistet jobber og andre må jobbe ekstra. For oss studenter er det motivasjon og psyken. Men er det rett at studenter skal betale tilbake flere tusener i en slik pandemi, i ett år som er som et rent helvete?

Regjeringen har kommet med hjelpemidler som ekstra lån og stipend. Det har hjulpet der og da for mange, men det ender med at vi bare får mer gjeld senere i tid.

Så, hvorfor skal dere gjøre oss unge folk til gjeldsslaver i en så tøff periode? Vi har det veldig tøft fra før av! Selvfølgelig som mange andre. Det hjelper oss kanskje der og da, men tenk på oss i senere tid.

Les mer fra Norsk Debatt her

Regjeringen har et statlig innskudd de kan putte inn i oss studenter også. For litt siden ga de penger til studentsamskipnadene med tanke på studentens psykiske helse og andre ting.

Men kan de ikke legge inn innskudd for studenter som ikke får mulighet for jobb også?

Og til regjeringen! Mange studenter har omgjøringsstipend. Det er 3000 kroner ekstra i måneden for å kunne leve. Der man gjerne skal betale andre regninger også.

Hva med de studentene som prøver å få seg en jobb, men som ikke har mulighet fordi de ikke finner noe arbeid på grunn av koronasituasjonen?

Av de 3000: la oss si at 1000 kroner går til regninger, da har den studenten bare 2000 kroner å leve for i måneden.

Det er stramt, hvert fall når man bor alene og ikke kan finne en jobb på grunn av pandemien.

Ja, det fins studenter som har jobb eller som har blitt permittert og de kan faktisk få hjelp.

Hva med de studentene som leter etter jobber, men som ikke finner noen jobb grunnet pandemien?

Hvordan skal de komme seg gjennom hverdagen? På enda et lån og stipend? Seriøst? Vi syns regjeringen kunne hjulpet studentene med denne situasjonen, i stedet for å komme med mer lån og stipend.

Studenter skal også bo ved siden av utdanningen, som også blir ekstra kostnader. Vi syns det er urimelig at vi skal sitte og betale 10.000-20.000 kroner ekstra de månedene vi har blitt rådet til å forbli hjemme.

For å si det en gang til: Det er 10.000 – 20.000 kroner for å betale for et sted vi ikke har oppholdt oss.

10.000 – 20.000 kroner i ekstra kostnader. Kostnader som vi ikke hadde trengt å bruke. Penger vi kunne betalt tilbake. Fordi dette er et lån. Dette er et lån mange av oss ikke hadde trengt i det hele tatt. Vi kunne studert hjemmefra i denne pandemien og spart flere titusener på ett år. Tenkes det på?

Vi er fremtiden til Norge, akkurat som helsevesenet nå. Sykepleiere har fått mer bonus, men hva med andre helsefagarbeidere, som for eksempel jobber i omsorgsboliger?

Mange jeg vet om fikk ikke en ordentlig bonus engang, og de redder faktisk livet til mennesker som ville ha strøket med hvis de hadde blitt smittet.

Vet dere hva de fikk i bonus? Ansiktsmasker!

Det budskapet jeg prøver å få ut er at studenter blir nesten bare tilsidesatt. De hjelper de rundt oss, som kan hjelpe oss.

Men hva med å hjelpe oss?