Et lengre innlegg jeg nylig skrev her i Nettavisen om det samrøret vi nå ser mellom næringslivet og regjeringens næringspolitikk, har neppe falt i god jord hos næringsminister Jan Christian Vestre. Poenget er at nå gjelder det å snakke politikerne etter munnen dersom man skal lykkes med forretninger.

Les kommentaren: Om alle skulle gjøre som næringsministeren, går Norge konkurs

Les svaret: Sissener er ikke etterrettelig om lett tilgjengelig fakta

Som eksempel på akkurat dette trakk jeg fram Vestres eget private selskap, Vestre AS. At Vestre AS uttrykker akkurat det statsråden Vestre liker å høre og samtidig mottar stor offentlig støtte, kan det ikke være tvil om.

Akkurat hvor mange millioner kroner støtten utgjør, kan Vestre AS sin daglige leder Stefan Tjust ha andre tall på enn meg. Jeg har lagt til grunn det som tidligere er skrevet av Nettavisen, altså 95 millioner kroner.

Det viktige her er at det som Vestre AS er et utstillingsvindu for, er den næringspolitikken den sittende regjeringen står for. Med statsråden Vestre i spissen for den. Hele 60 milliarder kroner har han tenkt å dele ut.

At statsråden Vestre sender lederen for møbelfabrikken sin, Stefan Tjust, i frontlinjen for å forsvare ham, synes jeg er oppsiktsvekkende. Her er det åpenbart et samrøre mellom politikk og ministerens private butikk.

Møkk bak fasaden

Tjust er ministerens mann. Han er ansatt av Vestre.

Så forsøker Tjust å fastholde at møbelfabrikken er verdens mest miljøvennlige.

Vestre har visst både sikret drikkevannskilden og dekket taket med solceller.

Jeg tillater meg å tvile. Solceller virker dårlig om vinteren når energibehovet er størst. Det vet alle. Det som også er godt kjent, er at fremstilling av solceller er svært energikrevende. Solceller importeres fra land med stort innslag av kull i energimiksen, veldig ofte fra Kina.

Hvor klimavennlig møbelfabrikken til Vestre er i et globalt perspektiv er derfor diskutabelt.

Det som derimot er helt klart, er at fasaden til selskapet Vestre fremstår som svært svulstig. Så svulstig at det grenser til det direkte latterligere. Det er mulig at Vestre har lovet Eidsskog kommune at fabrikken på Magnor skal bli en stor turistattraksjon, men hvilken realisme er det egentlig i dette?

Skal man lykkes med investeringer, må man klare å se bak fasaden.

Lar man seg blende av presentasjoner på glanset papir og svulstige nettsider, går det galt. Og det fort.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Og det er nettopp her det kommer til å gå galt med regjeringens næringspolitikk.

Næringslivet er nå en skjønnhetskonkurranse for å tekkes regjeringens politiske mål, og da er det glinsende fasade som teller.

Men bak fasaden finnes det ofte mye møkk. Det tar som regel tid før møkka blir synlig, og man må aktivt lete for å finne den før man legger pengene på bordet og investerer. Ellers går man på tap.

Det er derfor vi som driver med investeringer holder oss med skarpskodde analytikere.

Derfor bør Vestre svare selv

Men staten driver ikke først og fremst med investeringsanalyse når støttemilliardene skal legges på bordet.

Staten driver med politikk.

Da er det uttalte politiske målsettinger, gjerne på glanset papir, som teller.

Vi har sett dette før med Stoltenbergs famøse månelanding på Mongstad som etter hvert floppet fullstendig.

Slikt kommer til å skje igjen. Vestres møbelfabrikk er en veldig god kandidat for det. Det dreier seg om at næringslivet tilpasser seg politikk fremfor å skape verdier.

Det er dette statsråd Vestre og hans departement må svare på selv. Det er ikke mye stil over en statsråd som bruker folk som står på hans private lønningslister som talspersoner.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister