Det mangler ikke på viljen hos den hyperaktive næringsministeren.

I mange måneder har han prøvd å snakke ned fastprisavtalene på strøm, og nå er det dagligvarehandelen som skal overtales til priskutt. Fasit så langt er at matvareprisene har blitt 12 prosent dyrere det siste året, og veldig få bedrifter har bundet seg til å betale høy pris for strømmen de neste syv årene.

Hva er fellesnevnerne på elektrisitet og matvarer?

Svaret er at begge deler opplever en voldsom prisøkning fra produksjon til salg til forbrukerne.

Hvorfor er det slik?

Fordi selgernes jobb i et marked er å finne den mest lønnsomme kombinasjonen av høy pris og stort salg.

Dette er pensum på Bedriftsøkonomi 1.0 på videregående skole, men statsrådene forstår det ikke.

– Vi har jo gjort oss noen tanker når vi ser at enkelte varer øker vesentlig mer til forbrukeren fra produsent. Det kan være naturlige forklaringer på det. Men vi føler oss ikke helt trygge på hvorfor det blir sånn, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

Landbruksministeren kan heller ikke forstå hva som skjer: – Det sier seg selv at det er noe som ikke går opp her. På enkelte varer mener jeg den massive prisøkningen vi ser ute i butikkene, vanskelig lar seg forklare, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NTB.

Vanskelig å forklare?

• De offentlige strømprodusentene, som Statkraft, produserer strøm for 12 øre og selger den for 6–7 kroner fordi kjøperne ikke har noe valg.
• Melk, kjøtt og egg blir dyrere fra bøndene, via bondesamvirket og butikkjedene fordi forbrukerne ikke har noe valg, og fordi konkurransen er for dårlig.

Forhåpentligvis tenker Vestres egen møbelfabrikk på samme måten, og tar så mye for møblene som markedet godtar. Hvis Vestres møbelfabrikk slavisk nøyer seg med kostpris pluss et lite påslag, så blinker skifteretten i det fjerne. Sådan er kapitalismen.

Lidl ble mobbet ut av Norge

Hvis man mener at marginene er for høye i dagligvarehandelen, så må det skyldes dårlig konkurranse. En mulig årsak er at det er tre grupperinger som kontrollerer hele markedet – Coop, Rema og Norgesgruppen. Selv den økonomiske liberalismens grunnlegger Adam Smith fastslo at kapitalister alltid vil ønske å rotte seg sammen og skape monopoler.

Det er verdt å minne om hvordan tyske Lidl ble mobbet ut av Norge da de forsøkte å utfordre triopolet. Norges Bondeungdomslag ba norske forbrukere om å boikotte Lidl for å beskytte de norske dagligvarekjedene – et initiativ Norges Bondelag mente var «prisverdig».

Husk at bøndene kontrollerer både Tine og Nortura (med Gilde og Prior), slik at bondesamvirket har betydelig makt til å påvirke prisene. Et mulig tiltak er å lage sin egen dagligvarekjede med mindre påslag på melk, kjøtt og egg siden det angivelig er så lønnsomt.

Hvorfor er melken dyrere i Norge?

Norske bønder får i underkant av fem kroner per liter melk av deres eget selskap, Tine. Hos Oda koster den samme melken rundt 20 kroner per liter.

Svenske bønder får litt mer for melken, til gjengjeld koster den rundt 15 norske kroner literen hos svenske mathem.se.

• Melken tar altså firegangeren fra bonde til forbruker i Norge, mens svenskene tar tregangeren.

Forklaringen kan være dårlig konkurranse blant butikkene i Norge, men også en ineffektiv verdikjede der prisen øker gjennom bondesamvirket og hos grossistene.

Hva kan de gjøre med matvareprisene?

De siste ti årene har politikere fra alle partier studert matvaremarkedet i Norge, og utallige utredninger og offentlige utvalg har vært i sving. Alle forsøk på å prate ned prisene og appellere til moral eller samfunnsansvar har vært nytteløst – heldigvis.

Rema, Coop og Norgesgruppen har blitt milliardærer fordi de skjønner at private bedrifter må maksimere sin lønnsomhet.

Politikernes jobb er å regulere markedet og sørge for at konkurransen virker. Dersom diagnosen er svak konkurranse mellom de tre dominerende aktørene, så kan løsningen være å splitte opp den største som også har mest markedsmakt.

Alternativt forby at kjedene kontrollerer hele verdikjeden fra egne merkevarer, via grossistleddet, og ut til egne butikker.

Hva er det som ikke virker?

Statsråd Vestre har i mange måneder forsøkt å snakke ned prisene på fastprisavtaler på strøm, men har ikke engang fått med seg selskapet staten eier 100 %, nemlig Statkraft. Den kraftprodusenten som frivillig tar dårligere betalt enn markedet vil betale, er passe dum og gjør ikke jobben sin.

Rema-Reitan sover neppe dårlig om natten av oppfordringer om å sette ned prisene. Reitan-familien har ikke blitt milliardærer ved å leke butikk.

På samme måte er det med regulering og politisk handlekraft. Det er møysommelig og detaljert arbeid, og løsningene krever både en visjon og vilje til å bruke makt.

Sådan er kapitalismen, sang Fred Åkerstrøm.

Han har et poeng.