(Haugesunds Avis): Hadde du likt at sjefen satte på nyhetene i hver pause og hysjet på deg ute i arbeidslivet?

I en reportasje i VG retter foreldre kritikk mot skjermbruk og TV-titting i elevenes spisepause i skolen. VG peker på en undersøkelse som viser at over halvparten av norske grunnskoler lar elevene se på TV mens de spiser.

Vi er lærerstudenter på fjerde året som selv har opplevd dette i praksis og temaet opptar oss. Vi har sett at matpausene i skolen preges av mørke klasserom med videoer på skjermen. Barna må se på Supernytt og andre programmer i stillhet. Prating er uaktuelt. De blir hysjet på hvis de prøver å snakke sammen. Slik vi ser det, blir elevene frastjålet matpausen. Hadde du likt at sjefen satte på nyhetene i hver pause, og hysjet på deg ute i arbeidslivet? Nei? Neppe barna heller.

Muntlig kompetanse

I Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i grunnskolen står det at det «bør legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse.» Den ble senest oppdatert i 2015, og har ingen punkter om skjermbruk. Ved å plassere elevene foran skjermen tar vi fra dem både matgleden og det sosiale samværet, slik vi ser det. De som gjør det, fjerner altså mye av det sosiale samværet på barneskolen fem dager i uken, 190 dager i året, i sju år.

Les også: Ja til fridag på kongen sin bursdag

Vi spør en 5.-klassing om hva hen synes om matpausene: «Det er kjedelig at vi må sitte stille å stirre på en skjerm. Kjedelig å se på Supernytt hver dag og må være stille, jeg vil helst sitte sammen og snakke». Det er tydelig at det absolutt ikke er alle som ønsker å bli «koblet til» enda mer skjerm, når de endelig kan få «koble seg av».

Barnas helse

Skolen skal ikke være helseskadelig for barna. Alle barn er ulike, noen sliter med overspising, andre med underspising. Når man skrur av lyset og plasserer barna foran skjermen, risikerer man to alternativer: Barna glemmer å spise, eller barna trøkker i seg altfor mye mat uten å tenke over det.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sansene våre er en viktig del av alle måltider. Vi bruker både synet, smak- og luktesansen. Det er viktig at det er satt av god tid til måltidene, og at barna lærer å kjenne etter en sult- og metthetsfølelse. Når man bruker skjermen for å holde barna rolige, legger man ikke til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Man går dermed imot helsedirektoratets anbefalinger.

I dagens samfunn er vi også miljøbevisste, og helsedirektoratet mener at man skal arbeide mot matsvinn. De barna som glemmer å spise, kommer daglig hjem med fulle matbokser, som går rett i søppelet. Dette er negativt både for barnet og for miljøet, og det bør være de voksnes ansvar å se etter at barna spiser i matpausen.

Kontrasten mellom barnehage og skole

I barnehagen sitter barna rundt et bord og har den gode samtalen, med både store og små. Hvorfor slutter dette når de begynner på skolen? Er det til barnas beste? Eller til de voksnes beste? Kostholdsvaner etableres tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Barn i barnehagen sitter ikke foran skjermen i matpausen, og barnehagepedagogene bruker mye tid og innsats på å innføre gode spisevaner hos barna.

I helsedirektoratets forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, står det i §11 at en skal legge til rette for måltidets sosiale funksjon, som bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og at det er avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. Hvorfor følger barnehagen disse retningslinjene, men ikke skolen?

Les også: LO sin drøm om femtimers-dag er innen rekkevidde

Vi har snakket med en frustrert barnehagepedagog, som er oppgitt over at deres innsats med sosiale interaksjoner i matpausen forvitrer i overgangen fra barnehagen til barneskolen. Det er en stor kontrast mellom barnehage og skole, hvor barna går fra hyggelige matpauser rundt et felles bord, til å sitte alene å stirre på en skjerm, med lyset av.

Kantine på skolen

På Austrheim skole i Haugesund kommune er det satt i gang et toårs prøveprosjekt med det de kaller heldagsskolen. 1–4. trinn har lenger skoledag, men ingen lekser utenom lesing og regning. I tillegg er det en felles kantine i et eget bygg hvor de har ansatt en kokk med mange års erfaring. Det serveres forskjellig varm mat to dager i uken og ellers brødmat med ulikt pålegg, og et variert utvalg av salater. I kantinen blandes elevene på tvers av klasser på trinnet, og det blir god stemning. Elevene prater og får i seg god og næringsrik mat.

Les også: Er du over gjennomsnittlig høy? Da har du trolig også gått på universitetet

Det er gjort evaluering av prøveprosjektet med blant annet intervju av elever i 4. klasse, hvor responsen til spesielt kantinen er overveldende positiv. Elevene synes det er kjekt å spise og prate med hverandre, og de føler at dette er en fin pause i skolehverdagen.

Muligheter

Så hvilke muligheter har man når elevene har «den gode samtalen» i matpausen? Hva er det elevene lærer?

For det første handler det om å lære seg «small talk», som er en kompetanse samfunnet bruker. Man trenger øving for å bli god i det sosiale samspillet. For det andre er det viktig å se, lukte og smake på hva man faktisk spiser. Det er med på å regulere barnets inntak av mat – når er du sulten, og når har du fått nok? For det tredje kan elevene planlegge friminuttene og finne ut hva de skal gjøre, istedenfor at dette skjer i «hu og hast» inne i garderoben med hundre armer og bein.

Men hva med de elevene som trenger å «roes ned» foran skjerm? Som alle sammensatte elevgrupper har vi to yttersider; den introverte og den ekstroverte. Er det slik at den som roper høyest alltid skal bli hørt? En stille elev kan fort bli usynlig. Fra våre egne praksiserfaringer har vi sett at flere hoder har blikket helt andre plasser enn på Supernytt på skjermen. Mange har et ønske om å gjøre noe helt annet, men gir ikke beskjed om sine ønsker, fordi noen har en sterkere stemme i klasserommet.

Så hvordan møter man en så sammensatt gruppe på rett måte? En løsning kan være den «gylne middelvei». Variasjon er bra for oss mennesker, og en idé kan være en matpauseplan. En matpauseplan kan være bestemt av elevene selv. På denne måten blir alle elevenes ønsker hørt.

Å snakke sammen skaper, vennskap, relasjoner, øker sosial kompetanse og ikke minst å lære elevene hvordan man oppfører seg rundt det gode måltidet. De får rett og slett kompetanse i den gode samtalen rundt et måltid som de kan bruke i mange situasjoner, blant annet hjemme rundt middagsbordet, på restaurant og i arbeidslivet.

Vi mener at barn i dag sitter for mye foran skjermen både på skole og i fritid, og det blir feil å bruke hver matpause på dette. Barna bør heller bruke mer tid på å sosialisere seg med andre. Vi mener ikke at skjermen må kuttes helt, men at den i hvert fall bør begrenses. Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer, er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel.

Vi bør derfor videreføre barnehagens arbeid med matpauser, og bidra til å danne elevene, fremme helse, og lære dem god bordskikk, sosial kompetanse og et sunt forhold til mat når de trer inn i voksenlivet. Kanskje tiden er kommet for innføring av skolekantine, slik andre land i verden har gjort?

----

Lærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet:

Emilie Nordahl
Kristina D. Karlsen
May-Lene W. Svendsen
Thor Øistein Sydness