Blant private strømkunder er det en gruppe som får svi, og det er hytteeierne i Sør-Norge.

Sannsynligvis får de en ekstraregning på mange titusen kroner som følge av de høye strømprisene.

Alle vil ha strømstøtte, men det er interessant å se hvor mye motbør Norges Hytteforbund får når de taler hyttefolkets sak.

Logikken ser ut til å være at hvis du har råd til hytte, så har du jaggu råd til å betale 5-10 kroner per kilowattime strøm også, og at det ikke kan være statens oppgave å sy puter under armene på slike luksusforbrukere.

Men stemmer denne forestillingen?

Det kommer an på øynene som ser, men det er altså rundt 445.000 fritidsboliger her i landet, så hyttefolket er nok minst 1,5 millioner innbyggere hvis vi regner med størrelsen på en normal husstand.

Tomme hytter rammer distrikts-Norge

Norges Hytteforbund anslår overfor Nettavisen at et normalt strømforbruk i en fritidsbolig ligger på rundt 10.000 kilowattimer i året.

Dette er strøm som koster rundt 2.000 kroner å produsere for de offentlig eide kraftselskapene, men som kan koste 30.000 - 50.000 kroner i året for hytteeierne.

Dersom skrekkscenariet for høye strømpriser slår til i vinter, vil altså hytteeiernes via strømregningen gi det offentlige en gevinst på flere milliarder kroner. Men forutsetningen er at hytteeierne bruker hyttene som tidligere. Effekten kan fort bli at de reiser sjeldnere på hytta, og det vil ramme mange distriktskommuner knallhardt ved mindre økonomiske ringvirkninger for butikker og tjenesteytende næringer. Tomme hytter rammer distrikts-Norge og kommuner som Ringsaker, Trysil, Hol, Vinje og Sigdal.

Paradoksalt nok er mange av disse kommunene medeiere i offentlig eide kraftselskaper som tjener grovt på de ekstreme strømprisene - samtidig som lokalt næringsliv både får høyere strømregninger og færre kunder hvis hyttefolket holder seg hjemme.

– Mange hyttekommuner har som eiere således store inntekter av høye strømpriser, samtidig som lokalt næringsliv kan få alvorlige økonomiske problemer, skriver styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund i et brev til regjeringen.

Er hytter luksusforbruk for rikinger?

Hvis vi ser på statistikken, så er svaret tja eller både/og.

Under pandemien ble det satt rekorder både i hyttebygging og i hyttekjøp, men normalt går halvparten av hyttene i arv og overtas av godt voksne folk. Ser vi på kjøp og salg, varierer hytteprisene enormt. Priser rundt to millioner kroner er helt normalt og hytteprisene varierer sterkt mellom fylkene.

Noen tar seg råd til å betale mange millioner kroner for store hytter på steder som Kvitfjell, Hafjell og Norefjell.

Men det er vel så normalt å overta en gammel familiehytte til en brøkdel av den verdien litt utenfor hyttesentrene.

Med andre ord: Også vanlige folk har hytte.

Mange hytteeiere har dårlig økonomi

Statistisk sentralbyrå har analysert hytteeierne som kjøpte hytte i 2013, og funnet er at husholdningene som kjøpte nytte har vesentlig høyere inntekt enn gjennomsnittet. Men hvis man tar bort enslige (som sjeldent kjøper hytte), er forskjellene i økonomi mindre mellom hyttefolk og andre folk.

Poenget er likevel at det varierer, og at det slett ikke er bare høytlønte rikinger som eier hytte.

– Nesten halvparten av de omsatte hyttene i 2013 hadde en kjøpesum på under 900.000 kroner, og 15 prosent av husholdningene som skaffet seg hytte dette året, hadde en samlet inntekt på under 500.000 kroner etter skatt, skriver Statistisk sentralbyrå, og konkluderer med at det bør være mulig å oppfylle hyttedrømmen for de som har vanlige inntekter.

– Er hyttefolket glemt i disse krisetider?

Norges Hytteforbund har arbeidet aktivt på vegne av hytteeierne, og har sendt et åpent brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum der de spør om hyttefolket er glemt i disse krisetider med høye strømpriser.

– Det er om lag 500.000 hytter og fritdsboliger i dette landet, stort sett eiet av det regjeringen definerer som «vanlige» folk. Har regjeringen i det hele tatt tenkt på denne gruppen i disse tider hvor det deles ut nødvendige støtteordninger og refusjoner til næringslivet, kultur, idrettslag, bønder og boligeiere? spør forbundet i brevet.

Hyttefolket har to krav:

  • Hytteeierne må likestilles med boligeiere med refusjonsordninger, og med tilbakevirkende kraft til desember 2021.
  • Hvis ikke, så må hytteeiere få bruke sin kvote på inntil 5.000 KWh per måned fordelt på både hytte og primærbolig.

Hytteforbundet viser til vannfallsrettighetsloven, som sier at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Derfor mener Hytteforbundet at det må innføres en permament maksimumspris på strøm, alternativt at man kutter merverdiavgift og elavgift i perioder med høye strømpriser, går det frem av brevet som er signert av styreleder Trond G. Hagen.

Ingen grunn til å ramme fritidsboliger

Norges Hytteforbund har gode argumenter for å likestille fritidsboliger med primær- og sekundærboliger. Argumentet er spesielt godt hvis man er opptatt av økonomiske ringvirkninger i distriktene ved at folk kan ta med seg jobben til hjemmekontoret på hytta.

Stortinget ønsker å stimulere til elbil-bruk, og da er det underlig at det vil koste vesentlig mer å lade på hytta enn å gjøre det hjemme med strømstøtte.

Dessuten er det vel slik at mer strømforbruk på fritidsboligen betyr mindre strøm hjemme?

Den opplagte løsningen er å likestille fritidsboligen med primærboligen, men gjøre det innenfor det samme taket på forbruk. Det er knekkende likegyldig om en familie bruker 5.000 kilowattimer i måneden hjemme, eller om de bruker den samme strømmengden fordelt på hjem og hytte.

Husk: Uansett om strømkundene får tilbake mye av strømprisen over 70 øre, så tjener de offentlig eide kraftselskapene likevel grovt på å selge strømmen til tre-fire ganger kostpris.